Foto: Erik Frøystein

NOAHs innspill til høring om Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av rovviltforvaltningen, hvor målet er å kartlegge i hvilken grad Klima- og miljødepartementet har lagt til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring. NOAH deltok i komiteens høring og kom med våre innspill som kan leses i sin helhet under.

Åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag, 25. november 2019

Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen (Dokument 3:13 (2018-2019))

Innspill fra NOAH – for dyrs rettigheter

NOAH takker for mulighet til å komme med innspill til høring om Riksrevisjonens undersøkelse av rovviltforvaltningen. NOAH er kjent med Stortingets vedtak og forutsetninger som ligger til grunn for høringen.

Samtidig vil vi understreke at de juridiske rammene for rovviltforvaltning i Norge er satt av naturmangfoldloven, Grunnlovens § 112 og Bernkonvensjonen. NOAH oppfatter det slik at rovviltforliket fra 2004 og 2011 og Stortingets melding om ulv fra 2016 er politiske vedtak som kan påberopes så lenge disse fortolkes i samsvar med overordnede lover og internasjonale avtaler som er bindende for norske myndigheter.

Naturmangfoldloven ligger sentralt i rovviltforvaltningen, hvor § 5 om formålsbestemmelsen lyder følgende:

Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på langsiktig måte og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.

Dette forvaltningsmålet legger klare føringer til rovviltforvaltningen.

Hvis man tar utgangspunkt i naturmangfoldloven, er imidlertid flere av de forutsetningene som er lagt til grunn i Riksrevisjonen svært problematiske. NOAH vil særlig peke på følgende forutsetninger:

For det første: Bestandsmålene sikrer ikke at bestandene er bærekraftige:

  • Det er skrevet på side 7 i rapporten: «For å bevare disse fem rovviltbestandene i norsk natur har Stortinget fastsatt nasjonale bestandsmål». Bestandsmålet for ulv er ifølge St. Melding fra 2016 satt lavt «Av hensyn til beitenæring og andre utmarksinteresser»
    – dette er et politisk kompromiss, og har lite med reell bevaring av ulv å gjøre. Tvert imot – ved å holde ulvebestanden nede på bestandsmål, er arten dømt til å være kritisk truet på ubestemt tid. Dette er ikke i samsvar med naturmangfoldlovens formålsbestemmelse. Det er bekymringsfullt at dette ikke er problematisert i rapporten.
  • Når det gjelder andre rovviltarter, har Riksrevisjonen skrevet på side 128 i rapporten at «En gjennomgang av Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjoner for årene 2012–2019 viser at det … ikke er framlagt systematisk kunnskap for Stortinget om rovviltbestandenes levedyktighet eller vurderinger av bestandsmålene basert på slik kunnskap
    Dessverre har Riksrevisjonen ikke problematisert det manglende kunnskapsgrunnlaget ved undersøkelse av hvorvidt rovviltbestandene i Norge er bærekraftige.

For det andre: Levedyktighet og bærekraft er ikke vurdert ut ifra andre viktige faktorer:

  • Levedyktighet og bærekraft er ikke vurdert med hensyn til naturlige utbredelsesområder og det mangler en handlingsplan for å sikre levedyktighet for noen av rovviltbestandene i Norge på sikt. Eksempelvis finnes det en handlingsplan for fjellrev 2017-2021.
  • Det er også skrevet på side 62 i rapporten at «Bernkonvensjonen stiller også krav om at det må sikres korridorer for bestander som er avhengige av at individene forflytter seg mellom delbestandene»,
    men dette er ikke på noen måte redegjort for videre i rapporten. Når man snakker om genetisk levedyktighet av ulvebestanden i Norge, er spredningskorridorer av avgjørende betydning. Det er verken vitenskapelig eller juridisk mulig å anta at en bestand som er kritisk truet og er begrenset kun til en brøkdel (5%) av sitt naturlige utbredelsesareal, kan overleve på lang sikt.

Etter NOAHs oppfatning har flere av konklusjonene gjort av Riksrevisjonen dermed kun begrenset betydning for målet av undersøkelsen, nemlig om Klima- og miljødepartementet gjennom rovviltforvaltningen har lagt til rette for å oppnå Stortingets todelte mål om bærekraftige rovviltbestander og en livskraftig beitenæring.

NOAH vil likevel kommentere noen temaer:

  1. Om lisensfelling og skadefelling

Rapporten fokuserer på å evaluere effektivitet av skadefelling istedenfor å se nærmere på om andre ikke-letale pro-aktive og forebyggende tiltak kunne ha vært mer effektive, særlig i sommertid. Det brukes urimelige summer på fellingsforsøk. Heller ikke er lisensfelling på noen måte problematisert, selv om norske myndigheter setter høye fellingskvoter for alle de truede rovdyrartene. Dette kan neppe kalles bærekraftig forvaltning av truede arter.

  1. Kunnskap om tapsårsaker og om effekter av forebyggende tiltak

Vi mener at forebyggende tiltak som ikke innebærer skyting av dyr, har fått for liten oppmerksomhet i planlegging og gjennomføring av rovviltforvaltning i Norge. Det satses betydelige summer og mye innsats på utvikling av beredskaper til å skyte dyr, men det mangler tilsvarende høyt fokus på utvikling av løsninger som reduserer tap av beitedyr til rovdyr uten at rovdyr skytes.  (På side 119 i rapporten er det skrevet at «Tall fra Miljødirektoratet viser at midler til konfliktdempende tiltak har variert mellom 2 og 8 prosent av rovviltnemndenes samlede FKT-forbruk i perioden 2010 til 2017.»)

  1. Sauenæringen er ikke livskraftig

Beitenæringen omtales i rapporten som livskraftig, kun basert på omfanget av tap til rovvilt, uten at det tas hensyn til andre viktige faktorer som subsidier, etterspørsel osv. Er det mulig å snakke om en livskraftig beitenæring dersom kjøttet ligger i frysere og staten betaler subsidier for å holde produksjonen oppe? Ved inngangen til september i år hadde Nortura nesten 600 tonn lam på reguleringslager. NOAH stiller dermed spørsmål ved hvorfor staten begrunner skyting av kritisk og sterkt truede rovdyr i norsk natur, med at det må gjøres plass i utmarka for produksjon av kjøtt som ender på lager?

Til slutt vil vi også påpeke at det er svært uheldig at næringen har blitt intervjuet i forberedelsen av rapporten, men ingen av de som står for den offentlige interessen om å bevare ville dyr og natur blir intervjuet. Ei heller blir lokalbefolkning som ønsker å bevare rovdyr heller hørt. Dette er ikke god forvaltningspraksis og vil øke konfliktnivået i rovviltforvaltningen. Rapporten bærer preg av dette. 

Sammenslutning

NOAH mener at den todelte målsettingen ikke må søkes oppnådd på bekostning av levedyktige rovdyrbestander som det har vært gjort inntil nå etter vår oppfatning.

Konfliktdemping i rovviltforvaltning omtales hovedsakelig på næringens premisser. NOAH mener at arbeid med å skape bedre holdninger til rovdyr må ligge sentralt ved den todelte målsettingen – det bør fremmes at det ikke er en byrde å leve i nærheten av ulv, men at det er noe positivt.

NOAH har gjort et konkret skritt i den retning i 2018 da vi foreslo til Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å vurdere om det kan være nyttig å utarbeide nasjonale retningslinjer for forebyggende tiltak basert på vitenskapelige funn. Det er ingen tydelig offisiell tilnærming til forebyggende tiltak og hvordan de skal prioriteres i Norge.

En viktig mangel ved rapporten er at det ikke har foretatt en grundig nok evaluering/vurdering hvor mange ressurser har blitt brukt på å reagere på angrep av rovdyr på beitedyr ved skadefelling, istedenfor å innføre ikke-letale preventive virkemidler. Bestandsregulering gjennom lisensfelling må være med i dette regnskapet. Det er viktig å finne ut hvor mye penger er brukt for skyting vs. ikke-letale tiltak, og hvor effektivt begge tiltakene faktisk har vært og kunne være.

Foto: Tommy Solberg

Støtt NOAHs arbeid for rovdyrene! Bli medlem i NOAH!