Svært ofte tildeler kommuner skadefellingstillatelser uten at vilkårene i forskriften er til stede. NOAH følger opp saker som gjelder avliving av ville dyr i hekke- og yngletiden, og vi ber nå om tips om slik lovstridig avliving.
Mange dyr drepes i den tiden de beskytter ungene sine, ofte bare som følge av manglende toleranse for deres naturlige adferd og nødvendige beskyttelse av unger. Det grunnleggende vernet som lovverket er ment å gi dyrene mot unødig dreping i hekke- og yngletiden, er i praksis uten særlig verdi, da forvaltningen i mange tilfeller velger å se bort fra lovverket.
I Kvinesdal kommune er det for eksempel gitt tillatelse til avliving av inntil 15 revehi de to siste årene, og de foregående årene inntil 30 revehi. Bakgrunnen er et årlig dokumentert tap av lam til rev på i snitt 1,5 for hele kommunen de siste 19 årene. Dette er ikke skade av «vesentlig økonomisk betydning». Hijakt i tiden mens ungene ennå er små medfører naturligvis store lidelser for både foreldrene og ungene. NOAH har klaget på avgjørelsen, og har tidligere klart å forhindre nedslakting av reveunger i hi, netopp ved å klage.
Skadefelling som er i strid med «forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters predasjon» er blant annet: Skadefelling uten at det foreligger skade av vesentlig økonomisk betydning, skadefelling som benyttes som bestandsregulerende tiltak, skadefelling som utføres før skaden har oppstått og uten at andre tiltak har vært forsøkt for å avverge skade, skadefelling på grunnlag av naturlig predasjon og flerårige tillatelser til skadefelling. NOAH har imidlertid sett eksempel på at alle disse ugyldige begrunnelsene er flittig brukt som unnskyldning for å ta livet av dyr. Loven brytes dermed regelmessig av flere av de lokale viltmyndighetene i Norge. Hvert år sender NOAH ut informasjon om hva loven krever, og oppfordrer til å ikke bryte bestemmelsene om skadefelling. Flere kommuner har de siste årene opplyst om at de er bevisste på dette, men dessverre er det fortsatt alt for mange som ikke er det – eller som rett og slett ikke tar hensyn til regelverket.
Eksempler på skadefelling er avliving av måker og svaner på grunn av deres beskyttelse av unger, avliving av gjess på grunn av beiting eller påstått tilgrising av strender og parker, avliving av ærfugl på grunn av beiting på skjell og avliving av laksand og kvinand på grunn av naturlig predasjon i lakseelver. I mange tilfeller fører avliving av foreldredyr til at ungene etterlates hjelpeløse og dør i store lidelser.
NOAH har i flere tilfeller fått stoppet skadefellinger etter klager, men er avhengig av tips for å få kjennskap til sakene.
Vi ber om at de som kjenner til slike saker sender en e-post til register@dyrsrettigheter.no, så følger NOAH opp sakene.
