NOAH med appell til media: Bidra til å redusere kriminalitet mot måker!

Sommeren nærmer seg og måker og andre fugler er i gang med å bygge reder, legge egg og få unger. Dette er et hyggelig vårtegn for alle som setter pris på artsmangfoldet rundt oss. Men dessverre ser vi også hver vår at medier publiserer artikler der folk klager på måkene.

Måker er blant artene som er mest utsatte for hets, mishandling og ulovlig dreping, og NOAH anmelder flere slike saker årlig. Hver sommer anmelder NOAH en rekke saker som gjelder mishandling og ulovlig dreping av måker. Forrige sommer anmeldte NOAH f. eks. et forhold der en mann matet ender, da en måke også dukket opp for å få mat. I motsetning til endene som var «sultne», var måken i følge mannen «grådig», noe som gjorde at han valgte å ta tak i måken og kaste den på sjøen, og måken døde som følge av denne behandlingen. Vi anmeldte også flere forhold der måkereir var ulovlig fjernet/ødelagt, reir med levende unger som var kastet fra taket, måker som var funnet spiddet, flere måker skutt i yngletid, måke steinet til døde, måke slått med sparkesykkel og måker som var forgiftet og kvalt.

Samtidig er flere måkearter på rødlista. 7 av 9 måkeartene i Norge er i dag rødlistet og alle måker er fredet og i tilbakegang: Av «bymåkene» er gråmåke og fiskemåke nær truet, dvergmåke sårbar og krykkje og hettemåke er sterkt truet.

NOAH vil med dette brevet sterkt oppfordre media om å være varsomme med hvordan måker omtales. Media kan medvirke til gode holdninger til dyr, men dessverre også til det motsatte. Artikler med beskrivelse av måker som «mannevonde» og «aggressive», og fremstillingen av måker som en plage og trussel, kan være med på å forsterke hetsen, som igjen kan føre til ulovlige handlinger. Det er essensielt at vi får snudd de negative holdningene til måker, og dette må starte med måten vi omtaler dem på, også i media.

Måkeungene er et lett bytte for rovdyr og mennesker, siden de forlater reiret kort tid etter klekking. Mange måkeforeldre har nok opplevd at ungene er blitt drept av mennesker. De har god hukommelse, og erfaringer går videre til neste generasjon. Det er derfor forståelig at de er påpasselige. Men det dreier seg om harmløse skinnangrep, som ikke fortjener å fremstilles som noen «trussel» i mediene.

Likeledes er det mye fokus på måker som oppsøker spisesteder, der de forsyner seg av bordene, og på badeplasser, der de også er uønsket. Når måkene heller ikke alltid er velkomne på holmer og andre steder ved sjøen der folk har hus eller hytter, er det snart ingen steder igjen der de tillates å være. Hvert år spyles måkereir ulovlig ned fra bygninger midt i hekketiden, og det settes opp pigger for å holde dem unna – flere måker har mistet livet etter å ha blitt spiddet levende på lange pigger montert på bygninger.

Overfiske har drevet fuglene bort fra de opprinnelige hekkeområdene i havet. Når de i større grad enn før må leve nært mennesker og dette fører til konflikter med folk, er det viktig å minne om årsaken til måkenes forflytning, at dette er menneskeskapt og at vi bør akseptere fuglenes forsøk på å overleve. Og når folk vil «bli kvitt» måkene, er det også viktig å minne om at alle fuglearter er freda i hekketiden.

NOAH håper prinsippene i «Vær varsom»-plakaten også benyttes i artikler som omtaler dyr, og at media kan avstå fra å omtale måker og andre dyr på en måte som kan føre til skade og kriminelle handlinger. Vi tenker særlig på følgende punkter:

1. «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon»
   Viktig informasjon om dyrene (rødlistestatus, årsak til av de ses i byer, avdramatiserende fakta om deres adferd) bør prioriteres fremfor sensasjonsuttalelser («aggressive», «mannevonde»).
2. «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.» Denne uttalelsen er relatert til mennesker. Men NOAH mener det bør være en selvfølge at pressen heller ikke bidrar til å legitimere eller oppmuntre til overgrep/kriminalitet mot dyr. Likevel ser man dessverre reportasjer som nærmest oppfordrer til brudd på dyrevelferdsloven ift måker.
3. «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Man bør unngå å sitere kun kilder som ikke har fagkompetanse på dyr , men kun vil meddele sin misnøye. Det finnes alltid fagkilder som kan komme med balnsert info, og det bør også søkes å få med kilder som setter pris på dyrene (da disse ikke oppsøkes for å lage egne saker og dermed blir underrepresentert).

NOAH håper at dere vil ta disse punktene med dere i arbeidet, og gjerne diskutere omtale av dyr på redaksjonsmøter. Det skal ofte så lite til for at allerede utsatte dyr blir gjenstand for hat og mishandling, og samtidig så lite til for å snu en slik negativ trend.