Leder: Skogens verdi

Etter at skogen var hogd sang ikke trostene på flere dager. Hvor mange av dem hadde reir akkurat der maskinene tvang seg frem? I fjor hadde en trost bygget reir mellom to spinkle smågraner rett ved stien gjennom denne skogen. Etter å ha gått forbi daglig i flere uker, oppdaget jeg plutselig reiret fordi moren fløy opp i siste sekund før jeg passerte. Reiret gikk i ett med grenene, vanskelig å se om man ikke visste det var der. Nå var de spinkle granene borte. Jeg vet ikke hvor hun bygde reiret sitt i år. Men var det her, fantes verken det eller ungene hennes lenger.

Hogst av dyrenes hjem

Noen av furuene som sto her var 130 år gamle, kunne man se når årringene var blottlagt. Et meterdypt hjulspor går nå som en sti for grådige kjemper, langs kanten av skogen som er «vår», skogen som ikke er hogd. Bare et par knappe metere fra hjulsporet synes et lite hull i bakken, ved siden av en gammel furu som fortsatt lever. Et revehi. Kanskje var det her revungen som plutselig sto foran meg på stien i juli, ble født. Kanskje lå den blind og hjelpeløs under bakken mens de mektige trærne falt like ved. Uvitende trygg, bare et lite konglekast fra å bli klemt i hjel under skogsmaskinen.

Skogens og skogsdyrenes verdi ligger ikke i pengene mennesker kan tjene på å utnytte dem. Den ligger i egenverdien til levende skapningers levde liv, og økosystemene de opprettholder.

Dette nummeret av NOAHs Ark handler om ett av de viktigste leveområdene for dyr – skogen. Vi er i ferd med å gjøre de ville dyrene hjemløse. Og det skjer ikke bare i Amazonas – det skjer i våre egne skoger. I skogpolitikken gjenkjenner man mønstre fra landbrukspolitikken: Grov utnytting skjønnmales, penger kommer først, og kun menneskers interesserer vektlegges. Men nei, det er feil at menneskers interesser vektlegges. For på samme måte som forbruk av dyr slår tilbake på oss selv, og ikke gavner andre enn de som har det som næringsvei, er heller ikke forbruket av skogen til det beste for folk flest. Skogen betyr alt for dyrene som lever der, men den betyr også mye mer enn vi tror fo ross selv.

«Det evige liv»

I høst har både et naturtoppmøte blitt igangsatt, og et klimatoppmøte blitt avholdt. Vern av skog har vært tema på begge møter. Kan internasjonale avtaler stå imot kommersielle interesser som vil holde på som før? Vi går inn i julehøytiden, og i mange hjem blir en «representant» for skogen tatt inn i stua – juletreet. Skikken med det grønne treet skal representere «det evige liv». Det er slik vi også har sett på skogen. Den er levende og den er evig. Men i stigende grad er den ikke noen av delene.

Vi er i ferd med å gjøre de ville dyrene hjemløse. Og det skjer ikke bare i Amazonas – det skjer i våre egne skoger.

Den nye rødlista ble publisert i november, og viser at noe «evig» liv er det heller ikke utsikter til for norske dyrearter. Ca. 40% av både pattedyr og fugler står nå på rødlista. En av dem er ulven- og den står der ved hjelp av politikernes «innsats». Etter at NOAH vant ulverettssaken i sommer, har staten anket og en ny regjeringen har skrudd til en enda mer absurd utryddingspolitikk. Avgjørelsen av om fire ulvefamilier skal skytes, tas i adventstiden. I flere år har nå Norge «ringt det nye året inn» ved å ta livet av kritisk truede dyr. Det lover dårlig for vårt bidrag til internasjonal naturavtale. De ville skogsdyrenes kår forverres. Men det finnes skogsdyr som aldri har satt sine ben i skogen, for flere av dyrene som utnyttes i kjøttindustrien er opprinnelig nettopp skogsdyr. I dette nummeret har vi fokus på kalkunen – en fugl som trives best i Amerikas gammelskog, som kan fly og svømme, lever i flokker og tar vare på hverandres unger. En fugl som burde få slippe livet i fabrikkene, og få være i fred i skogen der den hører hjemme.

Skogens og skogsdyrenes verdi ligger ikke i pengene mennesker kan tjene på å utnytte dem. Den ligger i egenverdien til levende skapningers levde liv, og økosystemene de opprettholder. Det er ikke antall kroner og ører i banken som forteller om en skog er virkelig verdifull – det er antall mektige trekroner og antall hareører som stikker opp fra lyngen.

NOAH kan ikke love våre medlemmer et «godt, nytt år» for naturen og dyrene – men vi kan love et år med uforminsket kampvilje for dyrene og naturen de skal leve i!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i og magasinet NOAHs Ark #3/2021.