Kronikk: Tapet av de ville dyrene og norsk unnfallenhet

Den viktigste årsaken er tap av habitat, den andre store trusselen er handel, jakt og fangst. To konvensjoner skal motvirke utryddelsen: Bernkonvensjonen, som verner europeiske arter av ville planter og dyr og deres habitater, og CITES, som regulerer handel med truede arter. I forskningsprosjektet «Criminal Justice, wildlife conservation and animal rights in the Anthropocene» (CRIMEANTHROP), finansiert av Norges forskningsråd (2019-2023) skal vi undersøke hvor vellykket Bernkonvensjonen og CITES er i å beskytte ville dyr i fire land; Norge, Spania, Tyskland og Storbritannia. Mye er allerede kjent om handelen med truede arter, som hovedsakelig har vært mitt forskningsfelt i ti år. Den er også tema i det følgende. Handelen med ville planter og dyr pågikk uopphørlig og ukontrollert til 1975, da CITES trådte i kraft. CITES forbyr ikke handel med truede dyre- og plantearter, den regulerer den. Den er konstruert for å sikre at land som er rike på biomangfold skal tjene på det.

CITES har tre appendikser, hvor ca. 5800 dyrearter er listet etter hvor truet de er. På appendiks I er de utrydningstruede, handel er stort sett forbudt. På Appendix II er arter som ikke ennå er truet, men handel er kontrollert. På appendix III er arter som overvåkes. Den afrikanske jacopapegøyen ble oppgradert til appendix I i 2016. Den hadde blitt handlet med lovlig og ulovlig til den ble truet. I den ulovlige handelen omkommer ni av ti. Men det meste av handelen var lovlig, inntil man hadde tatt for mange. Det er slik CITES fungerer. Millioner av dyr får sine liv ødelagt i handelen, økosystemene ødelegges og verden blir et fattigere sted.

Kritikk av konvensjonen

Til Norge ble det for noen år siden smuglet jacopapegøyer flere ganger. Det gikk med dem som det går med de fleste CITES-listede dyr som stoppes av tollerne i Norge. De avlives. Etter å ha overlevd en brutal bortføring og en lidelsesfull frakt, blir de drept for å håndheve en konvensjon ment å beskytte dem.

Jeg har kritisert konvensjonen, fordi: 1) Den er menneskesentrert og ikke tar hensyn til den lidelsen dyr påføres når de omgjøres til varer; 2) Den oppmuntrer til handel og truer dermed artsmangfoldet og millioner av ville dyr; og 3) Logikken i konvensjonen er at arter kan handles med helt inntil de er kritisk truet.

«Zoologiske hager, som ofte hevder å bevare truede arter, bidrar altfor ofte selv til handelen».

Hvorfor omgjøres dyrene til varer? Mange jaktes på fordi de er eksotisk mat, og det gir status å spise dem, som pangolinen, det lille skjelldyret. Men hun brukes også i tradisjonell asiatisk medisin og er den arten det handles mest med. Neshorn, reptiler, frosker, skilpadder, bjørner og tigre er eksempler på andre arter som brukes som medisin, oftest basert på overtro. Elfenben brukes til dekorasjoner og i samlinger, og folk samler på fugleegg og sjeldne dyr. Folk drar til Afrika for å skyte en løve, en elefant eller en giraff som trofé, rovfugler tas for falkonering, og mange vil ha eksotiske kjæledyr.

Zoologiske hager, som ofte hevder å bevare truede arter, bidrar altfor ofte selv til handelen. De kan også ha forbindelse til ulovlig handel. I min forskning har kilder fra Miljødirektoratet belyst hvordan dyrehageindustrien har hatt fordeler ved at de blir tilbudt ulovlige dyr som er blitt konfiskert på grensen. Dette har likevel to sider, de enkelte dyrene som tas imot får leve videre, mens de som avvises fordi dyrehagen allerede har arten, altså avlives.

Rike nordmenn og troféjakt

Nordmenn er et rikt og reisende folk. Og vi tar med oss suvenirer, drar på troféjakt og kjøper produkter av dyr og levende dyr på internett. I Norge er det også gjort beslag i en hel sibirsk tiger, løvehoder, bjørnehoder og pelser, etc. Men vi tas sjelden for det, for generelt er handelen med truede arter lavt prioritert hos tollere, politi og rettsvesen. Derfor gjør tollerne sjelden beslag og det er umulig å si hvor mye som går under radaren. Hvis man blir straffet, får man som regel kun en bot. Hvis sakene en sjelden gang kommer for retten er dommerne dårlig informert, både om CITES og om lovanvendelse og følgelig blir straffene også her, bagatellmessige.

Det finnes to parallelle markeder for handel med ville dyr, på det ene omsettes arter legalt, på det andre illegalt. Ulovlige dyr kan vaskes inn som lovlige. For tollerne er det vanskelige å skille lovlige arter fra de ulovlige og ekte CITES-dokumenter fra falske. Dette er bare én grunn til at all handel med ville dyr burde forbys.

«Den viktigste grunnen til å forby all handel med ville dyr er all lidelsen den medfører for hvert enkelt dyr. Men ikke minst er den en viktig grunn til naturkrisen vi nå står overfor.»

Noen land har innført tiltak for å hindre import av troféer fra truede dyr, men ikke Norge. Her tror man fortsatt at troféjakt bidrar til bevaring. Det gjør den ikke, den bidrar til utryddelse, blant annet fordi mantraet om troféjakt for bevaring bidrar til en legitimering av all jakt på truede dyr. Den viktigste grunnen til å forby all handel med ville dyr er all lidelsen den medfører for hvert enkelt dyr. Men ikke minst er den en viktig grunn til naturkrisen vi nå står overfor. Ved unnfallenhet på alle nivåer bidrar norske myndigheter til artsutryddelsen.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2019.