Motstanderne er det ingen grunn til å frykte, de mangler våpen og forsvarer seg ikke engang når de skades eller når ungene deres drepes. Når krigen er over vil nærmere en million av skogens beboere være drept – 800 000 småvilt og 100 000 storvilt. Et stort antall morløse diekalver vil være etterlatte i skogene og mange invalidiserte dyr som aldri rakk å få «nådeskuddet» vil fortsatt leve med skadene sine.
Jakt- en fjern virkelighet
Man undres over at mennesket fortsatt står på urstadiet når det gjelder jakt, og at det skal være så vanskelig å identifisere seg med ofrene for jakta. I skogen kan dyrene skytes, såres, jages i sine hi, kveles eller slåes ihjel i feller uten at det vekker protester. Kanskje er forklaringen nettopp dette at det skjer i skogen. Det er en verden og en virkelighet fjernt fra vår egen, og redslene og pinslene som utspiller seg der passerer de fleste så godt som ubemerket.
Det økologiske argumentet for jakt er med på å opprettholde den generelle aksepten for drapene i naturen. Jakta fremstilles som et bedre alternativ for dyrene enn sultedøden og trafikkdøden. Men det økologiske aspektet er lite troverdig. Jaktnivået opprettholdes gjennom aktiv predatorkontroll og rettet avskyting. Trofejakta har forstyrret strukturen i hjorteviltstammene, med seinfødte og svakelige kalver som følge, og en vond sirkel av lidelse går sin gang. Rovdyrfrykten opprettholdes i befolkningen, men samtidig forties det at mange snarere frykter feilskudd fra jegere enn bjørneangrep når de ferdes i naturen. De store utfordringene ligger ikke i naturkontroll, men i hvordan naturen kan vernes mot vår ødeleggende påvirkning. Opptellinger av sjøfugl i hekkesesongene 2004/2005 viste rekordlave antall for flere arter. Likevel fortsetter jakta uforstyrret. Blant annet skytes det årlig ca. 20 000 måser av bestander i kraftig tilbakegang. Disse fuglene fungerer stort sett bare som levende målskiver eller brukes til å «skyte inn» våpenet før jakta.
«Rovdyrfrykten opprettholdes i befolkningen, men samtidig forties det at mange snarere frykter feilskudd fra jegere enn bjørneangrep når de ferdes i naturen.»
Situasjonen forverres ved at dyrenes revir krymper i takt med menneskenes ekspansjon. Enten dyrene livnærer seg på skog eller innmark, klages det over beiteskader, og når dyrene kjøres ihjel på veinettet som krysser deres leveområder og trekkruter, blir også dette brukt som argument for jakt. Skadeløyver utstedes i stor stil for å bøte på konflikten. Skadefellingsforskriften, som er av de mest liberale i Europa, har på sin dødsliste 54 arter som etter fastsatte regler kan felles i hekke- og yngletiden, dersom de er til ulempe for mennesker. På denne lista finner vi sårbare og truede arter som sliter hardt nok med å fø fram avkommet om de ikke bevisst skal drepes fra ungene.
Lovstridig jakt
Både jegere og jaktmotstandere har ønsket å dele sine erfaringer med NOAH. En av dem har som grunneier i et elgdistrikt fått innsyn i jaktas mange lugubre sider. Selv har hun fredet sine 2000 mål for jakt, noe som har ført til grov trakassering fra jegere. En av sauene hennes ble skutt, selv har hun fått skremmeskudd etter seg, jegerne slipper hundene sine inn på eiendommen for å jage ut dyrene og plakater med jakt forbudt blir trampet ned i myrene. Hun fortalte om jegere som gjør opp bål nattestid for å lure til seg viltet, om jakttårn hvor det legges ut saltsteiner til dyrene gjennom hele sommeren, slik at jegerne lettvint kan skyte dem om høsten, om skadeskyting, ignorering av jaktkvotene og sammensveisede jaktlag som fungerer som en mafia, der ingen våger å tyste på hverandre.
«Både jegere og jaktmotstandere har ønsket å dele sine erfaringer med NOAH. En av dem har som grunneier i et elgdistrikt fått innsyn i jaktas mange lugubre sider.»
Selv om Norges Jeger og Fiskerforbund tar avstand fra lovstridig jakt, bekrefter deres egne rapporter lidelsene ved jakta. Minst to av hundre hjorter skadeskytes og ti av hundre elger får tre eller flere skudd i seg. En dansk rapport viser at for hver fugl som drepes i en flokk flyr to videre med hagl i kroppen. De fleste jegere vil bedyre at skyting inn i fugleflokker ikke skal skje, men vi vet at det skjer. Det er bare å lese NJFF sitt eget tidsskrift. Lokkejakt på ender og gjess medfører at hele flokker vender i jegernes retning og påskytes, og også rypefamilier risikerer å bli påskutt i flokk.
«Selv om Norges Jeger og Fiskerforbund tar avstand fra lovstridig jakt, bekrefter deres egne rapporter lidelsene ved jakta. Minst to av hundre hjorter skadeskytes og ti av hundre elger får tre eller flere skudd i seg.»
Det er på tide å vise jegerne at ikke alle synes jakt er den ideelle form for friluftsliv, naturopplevelse og kameratskap. Fornøyelsesdrap på dyr er en grunnleggende problemstilling for dyrerettighetskampen. Alle som ønsker å delta i NOAHs kommende kampanje mot jakt kan henvende seg til naturetikk@dyrsrettigheter.no.
95 % av Norges befolkning jakter ikke og 63 % mener det er viktig å bekjempe jakt som ikke går på bestandsregulering. Om den fulle sannheten om jakta kommer for en dag, vil motstanden trolig øke. En gang i fremtiden kommer kanskje menneskene til å se tilbake på fornøyelsesdrap på dyr som noe usannsynlig barbarisk. For dyrenes skyld får vi håpe at denne fremtiden ikke er langt unna.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2005.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
