Jegerne og eiendomsretten til dyrelivet

Yngletidsfredning, rovfuglvern og forbud mot giftbruk er forvaltningsvedtak som lenge har provosert jegere, men dette er i dag en realitet fordi naturens produktivitet og artsrikdom, hele befolkningens naturarv, skal bevares.

Bevaring av mangfoldet

Et viktig prinsipp i vår viltlov (av 1981) er at alle arter på grunn av deres egenverdi i utgangspunktet er fredet. Jakt blir imidlertid utøvet på enkelte viltarter når spesielle forhold kan tillate det. Det er imidlertid viktig å være klar over at en rekke arter med høstnings-mulige bestander ikke er jaktbare. En av de viktigste bestemmelsene i viltloven finner vi i paragraf 1, første ledd. «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». Dette betyr at våre økologiske systemer med mangfoldet og individtetthetene for alle arter skal sikres. I en rekke jegerforeninger eksisterer det fortsatt tradisjonelle oppfatninger om såkalte «nytte»- og «skade-«dyr. Blant «skadedyrene» plasseres arter som lever av å spise andre dyr, de såkalte predatorer eller bytteetere. Innen mange jegerkretser landet rundt foregår det fremdeles utstrakt etterstrebelse av predatorer. Den ulovlige forfølgelsen av f.eks. enkelte rovfuglarter er omfattende, og denne type miljøkriminalitet har foreløpig vært lavt prioritert i politiets etterforskning.

Dyrelivets herrefolk

Selv om beskatning av mange predatorer er tillatt, kan det likevel være interessant å se litt på jegerforeningenes aktive beskatninger av visse arter. Utgangspunktet er at jegerne til enhver tid vil ha kontroll over naturen, slik at enkelte viltarter skal fremelskes framfor andre. Det etterstrebes et herredømme over dyrelivet for å tilfredsstille spesielle jegerinteresser. Lokale skuddpremieordninger på f.eks kråkefugler og mårdyr er et alminnelig fenomen, og det iverksettes en rekke forskjellige såkalte viltstelltiltak. Selv om det grenser mer til det komiske når jegerne tror at deres fritidsfornøyelser med våpen er av avgjørende betydning i økologisk sammenheng, er det likevel et tankekors at det fortsatt fins mennesker som tror at naturen og det ville dyrelivet alltid er best tjent med at noen steller med(les:avliver) det!

Børsepipezoologi

Jegerne hevder at deres jaktutfoldelse representerer en høsting av naturens overskudd. Men når det gjelder enkelte predatorer vil mange gå adskillig lenger. Da ønsker man å bringe predatorenes antall under den naturgitte bæreevne for bestandene, stikk i strid med viltlovens bestemmelser. I mange kretser drives det endog med propagandering for utlegging av gift i denne bekjempelsen, og til tross for at dette er forbudt i Norge er flere personer tatt for ulovlig giftbruk de siste årene. I spissen for slike kampanjer finner vi bl.a. enkelte zoologer som hele tiden tilpasser sin «forskning» slik at jegernes populære «nyttedyr» blir prioritert, på bekostning av andre viltarter. Dette avspeiler klare faunarasistiske holdninger. Begrepet børsepipezoologi er forlengst etablert i mange vilt- og forskerkretser. En norsk børsepipezoolog og jeger beskriver predatorenes eget naturlige næringssøk som «fælsleg røving», mens jegernes sportsjakt er «livets rosmarin».

Slutt på toleransen?

Jegermiljøenes foreldede syn på predatorer og deres manglende vilje til forståelse for økologisk helhetstenkning i samsvar med norsk viltlovgivning, er et tankekors for de 96,1% av det norske folk som ikke jakter, og burde være det også for jegerne selv. Det mange glemmer er at jegerne kun utgjør en liten brøkdel av befolkningen, og at deres fritidssysler hele tiden skjer på bekostning av en felles naturarv og det felleseie faunaen representerer. Er tiden nå inne for at det store flertallet bør vurdere om de fortsatt skal være like rause og tolerante?

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1996.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.