I uka før jul lekket det ut opp til 19 000 liter fyringsolje fra et Hafslund-anlegg, som havnet direkte i Akerselva. Det meste av oljen ble fjernet i løpet av dagene etter lekkasjen, men for flere av fuglene som levde i elva fikk ulykken dødelige konsekvenser. Årsaken til dette ligger ikke bare i at Hafslund selv valgte bort rehabilitering av fuglene som en mulighet. Den offentlige rutinen for beredskap etter slike utslipp går direkte i mot rehabilitering.
En måned før utslippet i Akerselva, den 19. november 2012, offentliggjorde Mattilsynet et skriv hvor de stiller seg kritiske til rehabilitering av dyr som ikke er på listen over utrydningstruede arter. Dette forklares med at en slik prosess er forbundet med risiko for lidelse. Mattilsynet skriver at «det er meget betenkelig å opprettholde store lidelser for mange individer i den hensikt å redde en størst mulig andel av disse fra å dø. Dette gjelder selv om ønske om å redde livet til flest mulig individer fra en menneskeskapt katastrofe i seg selv må regnes som et aktverdig motiv.» NOAH har tidligere kritisert denne typen utspill fra Mattilsynet for å ikke forholde seg til fakta om rehabilitering og for å ha vikarierende motiver i forhold til å ikke åpne for pengebruk til hjelp og oppfølging av ville dyr, da avlivning som løsning oftest ses på billigere.
En politikk hvor dyr som tilhører truede arter skal få hjelp, mens andre dyr ikke får oppfølging eller i beste fall ”behandles” ved avlivning, er ikke i tråd med Dyrevelferdslovens § 3. Denne fastslår at «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Merkelig nok bruker Mattilsynet selv denne paragrafen i sin forklaring på hvorfor de stiller seg kritiske til rehabilitering, og stiller spørsmål ved hvorvidt ”…lidelsen for de som lykkes med rehabiliteringen oppveies av at mange individer tross alt overlever.” NOAH mener selvsagt at det enkelte dyrs lidelse og mulighet for overlevelse alltid må vurderes individuelt, men ser det som svært negativt at Mattilsynet lar fokuset ligge på avlivning som den enkleste løsningen for å hindre unødig lidelse. NOAH mener det snarere bør legges til rette for det nødvendige utstyret og koordineringen som trengs for å gjennomføre rehabilitering, og at fagfolk må involveres i utviklingen av en beredskap for håndtering av dyr som blir ofre for oljeutslipp. NOAHs leder Siri Martinsen har selv vært veterinær på flere rehabiliteringsaksjoner:
– Jeg reagerer på at Mattilsynet ikke forholder seg til faglig informasjon, men maler et bilde av rehabilitering som en nærmest større lidelse for dyrene enn selve oljeskaden. Rehabilitering er ikke verre for dyrene enn annen veterinærmedisinsk behandling som er akseptert og vanlig – tvert imot går hele prosessen ut på å bedre velferden til fuglene fra dag til dag. Den største delen av rehabiliteringen går ut på at fuglene etter vask svømmer i flokker i bassenger for å gjenoppbygge fjærdraktens egenskaper – disse fuglene viser ikke tegn på å lide, men tvert imot tegn på øket livsglede for hver dag. Mattilsynet har her tatt et standpunkt om at den veterinærmedisinske vurderingen av en fugl som kommer inn med oljeskade alltid må konkludere med avliving – man kunne like gjerne ha laget et pålegg om at alle vurderinger av hunder med bittskader eller katter med fallskader skal ende i avliving: Dette handler ikke om faglige vurderinger og dyrevelferd, men om Mattilsynets ideologi om at ville dyr uansett ikke skal «behandles» på annen måte enn med avliving, sier Martinsen.
NOAH har hatt et separat møte med Mattilsynet om saken høsten 2012, og brakt den opp på et senere fellesmøte om dyrevern. Hver gang har de kommet til kort i argumentasjonen og ikke kunnet redegjøre hvorfor ikke veterinærmedisinke vurderinger er gode nok for oljeskadde dyr.
– Det er et paradoks at tillatelse gis til inngripen i dyrs liv – også ville dyr – dersom man har til hensikt å utnytte dyrene til menneskers formål, mens når formålet er å hjelpe dyr og bedre individenes velferd, mener Mattilsynet at man ikke kan røre dem. Det er skammelig hvordan Mattilsynet ser bort i fra fakta i denne saken, og holder fast ved en ideologisk tilnærming om at «avlving ofte er det beste», slik de har gjentatt i møter med NOAH. Avliving kan i enklettilfeller være det beste dersom ikke behandling ser ut til å være mulig. Men med oljeskadde fugler vet man nå mye om hvilke dyr det faktisk er mulig å rehabilitere, med det resultatet at sterke, friske og glade fugler får tilbake friheten etter endt behandling. Mattilsynet lukker øynene for at vurderingen av oljeskadde fugler – avliving eller behandling – er en veterinærmedisink vurdering på linje med enhver annen slik vurdering overfor pasienter av alle arter. Mattilsynet har gjort dette til en ideologisk vurdering – med en tvilsom ideologi i bunnen om at det alltid er bedre å ta livet av et dyr dersom ingen eier det, sier Martinsen.
NOAH mener også at kostnadene ved rehabilitering av oljeskadde fugler ofte kan falle på forurenser – dersom myndighetene legger til rette for dette. Slik gikk det imidlertid ikke for endene etter Hafslund-ulykken. Etter hva NOAH har kjennskap til ble minst seks individer avlivet av Viltforvaltningen, og ingen av de andre fuglene som ble berørt av ulykken fikk veterinæroppfølging. Imidlertid var NOAH-aktive jevnlig ute og delte ut mat og friskt vann til endene. Kontakt med olje ødelegger den naturlige isolasjonsmekanismen i fjærene hos fugler, og derfor har oljeskadde fugler behov for ekstra mye mat for å holde varmen etter ulykken – selv om de bare skulle være litt påvirket.
Hvert nye oljeutspill i Norge bekrefter mangel på offentlig vilje til å ta dyrs egenverdi på alvor, og på å bruke penger på tiltak som fremmer dyrs egeninteresse. Rehabilitering av oljeskadd fugl er mulig, og det gjøres rutinemessig flere steder i verden, av blant andre organisasjoner som IFAW, IBRRC, RSPCA og Sea Alarm. NOAH mener det bør være en selvfølge at man i en oljenasjon som Norge påtar seg det fulle ansvar for å rette opp i skadene slik virksomhet medfører. NOAH har nylig også tatt opp denne problematikken i et møte med miljøvernministeren, og miljøverndepartementet bedyrer at de ikke har noe imot rehabilitering, men at deres myndighet ikke strekker seg lengre enn for truede arter. Dette betyr at myndigheten til å bestemme oljeskadde fuglers skjebne ligger hos nettopp Mattilsynet og Landbruksdepartementet. NOAH oppfordrer alle til å ta kontakt med Mattilsynet og be dem åpne opp for at rehabilitering av alle berørte dyr innlemmes i beredskapsprogrammet for oljeutslipp. Ta også gjerne kontakt med Miljøverndepartementet og be dem legge press på Landbruksdepartementet om ikke å stille seg i veien for slik rehabilitering:
Hvor kan man henvende seg?
- Henvendelser til Mattilsynet kan sendes til: postmottak@mattilsynet.no
- Henvendelser til Miljøverndepartementet kan sendes til: miljovernministeren@md.dep.no
Hva kan man skrive?
Det er selvsagt best om man bruker sine egne ord når man sender inn henvendelsen, men under ligger et forslag til hva man kan skrive til Mattilsynet.
«Kjære…
Jeg er svært bekymret for at det ikke legges til rette for rehabilitering av fugler som er blitt skadet etter oljeleutslipp. Jeg mener det er uakseptabelt at rehabilitering av oljeskadde dyr ikke er en del av beredskapsprogrammet for oljeutslipp.
Slike ulykker er tydelige eksempler på uheldig menneskelig inngripen i natur- og dyreliv, og det bør være en selvfølge at man i en oljenasjon som Norge påtar seg det fulle ansvar for å rette opp i skadene slik virksomhet medfører. At rehabilitering av berørte enkeltindivider nedprioriteres, tyder på en manglende respekt for dyrs egenverdi, og er også bakstreversk i forhold til utviklingen av oljeberedskapsprogrammer internasjonalt.
Fugler som er oljeskadet bør ha rett til veterinærmedisinsk vurdering og mulighet for behandling på lik linje med andre dyr. Når dyrenes skader er vårt ansvar, er det også vårt ansvar å gjøre hva vi kan for dem.
Jeg ber derfor Mattilsynet endre holdning i denne saken, og åpne for at rehabilitering av alle oljeskadde dyr blir innført som et krav etter oljeutslipp. Dette innebærer også at det må settes av mer ressurser til innkjøp av nødvendig utstyr, og involvering av fagkyndige som kan ta hånd som dyrene i slike situasjoner.»
Med vennlig hilsen,
…
