I kampen mot skrantesjuke må dyrevelferd og naturmangfold komme først

Stress fra menneskelig aktivitet er en betydelig risikofaktor for dårligere generell helse hos rein. Vi bør derfor fjerne mest mulig av menneskelig påvirkning, og heller gjøre leveforholdene til reinsdyr mer naturlige. 

Vitenskapskomiteen (VKM) leverte i år en rapport som stadfester: «Store rovdyr er i praksis utryddet fra Hardangervidda, også fra nasjonalparken. Villreinstammen reguleres i dag gjennom jakt. Som økosystem er derfor Hardangervidda svært endret, og dyrenes helsetilstand (kondisjon, parasittbelastning og forekomst av sykdommer) kan sees i lys av den kunstige livssituasjonen som villreinen her har.» 

«Bestandsreduksjon» av rein er ikke løsningen

Et forslag som er blitt fremmet i forbindelse med bekjempelse av CWD er å redusere reinens tetthet ved intens jakt. Nå ser det ut som om det er dette tiltaket – «bestandsreduksjon» – som Mattilsynet og Miljødirektoratet har fremmet 28. april. Dette til tross for at villreinene i år havner på norsk rødliste som nær truet – nettopp på grunn av denne type tiltak. 

Slikt jakt på flokker som allerede er presset til å bruke begrensede områder, vil føre til stress og store dyrevelferdsmessige konsekvenser. Reinstammen er allerede gjennomregulert ved jakt. Reduksjon av tetthet må gjøres ved at reinsdyrene får mer plass, ikke at de tas livet av. 

Overvåkning av reinsdyrene, kombinert med avliving av klinisk syke dyr, kan gjøres mer skånsomt enn intensivert jakt. Siden CWD ikke kan behandles, er dette også dyrevernmessig forsvarlig, og man risikerer i mindre grad skyting av friske dyr og genetisk utarming.

Rovdyr «forstyrrer» også reinsdyrene – men på en måte som er i tråd med deres evolusjon. I motsetning til jakt, vil predasjon fra rovdyr har en større presisjon i forhold til at dyr som dør mer sannsynlig vil være svekkede – av CWD eller annen sykdom. Rovdyr er essensielt i å gjenskape et naturlig økosystem for reinsdyrene og fjelløkologien som helhet. Det er nødvendig at reinsdyrene kan fungere i samspill med alle arter i systemet, herunder rovdyr. Det er absurd at Norge har lagt opp til at ville dyr ikke skal leve i naturlige økosystemer, men isteden i være gjenstand for kontinuerlig menneskelig påvirkning.  

VKM avskriver introduksjon av rovdyr i nasjonalparkene som et «ikke relevant» tiltak. Som ventet er det heller ikke nevnt av Mattilsynet eller Miljødirektoratet. Samtidig tar man ingen reell diskusjon av hvordan sau på beite påvirker de ville artene. Men politisk motvilje mot levedyktige bestander av rovdyr, bør ikke stå i veien for en reell biologisk diskusjon om villreinens behov for et helhetlig økosystem. 

FNs naturpanel krever hensyn til ville dyr

Å restaurere økosystemer med dens arter – inkludert topp-predatorer – er blant hovedstrategiene for å imøtegå naturkrisen. Dette ble stadfestet av FNs naturpanel (2019), er en av 13 tiltak anbefalt av 15 000 miljøforskere i Bioscience (2017) og ble gjentatt som en av de tre viktigste strategiene mot naturkrisen i den FN-støttede rapporten «Food system impacts on biodiversity loss» (2021). 

CWD-saken er fortsatt et område hvor ingen sitter med fasiten, og hvor ingen alternativer synes optimale. Likevel er det viktig å innse at man står i et veiskille som ikke kun handler om CWD, men naturens og de ville dyrenes helse og fremtid som helhet. De valg vi tar må ha som mål å understøtte fungerende, hele økosystemer med tilhørende ville arter i samspill med hverandre – ikke kunstige systemer hvor arter «frisseres» i størrelse eller sammensetning til å tilpasses politiske og næringsmessige forhold.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Klassekampen 07.05.2021

NOAH jobber hardt for de ville dyrenes rettigheter,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.