Mange feiltolker ansamling av måser i byer og på avfallsdeponier som at bestandene er økende, mens de i realiteten er i tilbakegang på landsbasis. I tillegg til matmangel svekkes måsene av miljøgifter, som selv i små doser fører til at de mestrer hungeren dårlig. Det er anslått som sannsynlig at måsebestandene vil være halvert innen 50 år.
I 2008 var det ingen gråmåser som hekket på Nord-Hovden i Sogn og Fjordane, det som en gang var den største gråmåsekolonien i Sør-Norge, med 1500 reir i 2000. Bestanden av fiskemåse var rekordlav i Telemark i 2004, og bare 15 % av det den var på slutten av 1970-tallet. I Vest Agder er hekkebestanden halvert siden 1986. Situasjonen for arten langs Skagerrakkysten vurderes som kritisk. For andre arter, som krykkje, sildemåse og hettemåse er situasjonen enda mer kritisk.
Vi aviser naturen
Problemet med måsenes næringsvandring er at de ikke ønskes velkommen noen steder, med mindre antallet er så lavt at de knapt merkes. Man godtar motorstøyen og den helseskadelige forurensingen som følger med mennesker, men ikke dyrenes harmløse adferd. Selv i byer med konstant trafikkstøy klager enkelte på naturens lyder. Er vi blitt så naturfjerne at vi bare tåler vår egen støy og forurensing?
Selv om de fleste har forståelse for at måsenes skinnangrep mot folk og dyr som nærmer seg hekkeplassen er en nødvendighet for å sikre avkommets overlevelse, blir også dette brukt imot måsene. Men uten denne adferden ville ingen måseunger ha levd opp, hjelpeløse som de er de første ukene etter at de har forlatt redet. Så foreldrefuglenes selvutslettende kamp for avkommet fortjener både vår aksept og respekt.
Måsenes usikre fremtid
Måsenes fremtid er uviss. Hungersnød, miljøgifter, oljesøl, bifangst i fiskeredskaper, jakt og skadefelling – truslene er mange. Fremstillingen av måser som en plage for folk blir å snu problemet på hodet. Det er vi som påfører måsene plager – en matmangel og nedskyting som i verste fall kan utradere disse flotte fuglene på sikt. I stedet for å hetse måsene når de stuper sultne mot våre matrester, bør man unne dem denne fattige erstatningen for den naturlige føden som fiskeindustrien har røvet fra dem.
NOAH jobber for å øke respekten og toleransen for de ville dyrene men vi trenger din hjelp. Støtt arbeidet vårt videre ved å bli månedsgiver i NOAH!
Kronikk av Jenny Rolness tril trykk i flere lokalaviser, november 2009
