En nyttårsaften for alle
Hvert eneste år forårsaker smellene fra fyrverkeri panikk og skader hos mange familiedyr, husdyr og ville dyr. Dyr har mistet livet, og mennesker har fått øyeskader og brannskader. Er fyrverkeri virkelig verdt det?
Fyrverkeriet på nyttårsaften begynte angivelig for å skremme vekk «onde ånder», slik at de ikke ble med inn i det nye året.[1] Det er nok de færreste som bruker fyrverkeri til å skremme onde ånder i dag, men fyrverkeri skremmer dessverre veldig mange andre. Nyttårsaften er for mange dyr et regelrett mareritt, og NOAH arbeider nå for at nyttårsaftener fremover skal feires på en måte som ikke går ut over noen.
Dyrenes mareritt
Lydsensitivitet er et av de vanligste atferdsproblemene hos hunder[2] Det antas at 50 % av alle hunder og katter har en form for lydsensitivitet eller lydfobi.[3] I en studie fra NMBU fant forskerne at 23 % av hundene i undersøkelsen var redde for høye lyder. Hundene som deltok ble utsatt for fire ulike høye lyder: fyrverkeri, skudd/høye smell, torden og tung trafikk. Fyrverkeri var den lyden som skapte størst frykt.[4] Mange hunder og andre dyr viser også tegn på frykt, uten at eiere egentlig vet at det er frykt de er vitne til.[5] Med tanke på at det er ca. 500 000 hunder i Norge, vil antallet hunder som opplever frykt på nyttårsaften være over 100 000. I tillegg finnes det ca. 600 000 katter, 200 000 smågnagere, 72 000 kaniner, og 130 000 fugler i fangenskap i Norge,[6] der flere av disse vil oppleve nyttårsaften som traumatisk. I en spørreundersøkelse fra England, svarte rundt 40% av kanin- og marsvineiere at deres kanin eller marsvin var redd for fyrverkeri. Kaninene reagerte oftest med å sparke med bakbeina, gjemme seg eller skjelve, mens marsvinene lagde lyder, skalv og gjemte seg. Undersøkelsen fant også at mange kanin- og marsvineiere undervurderte frykten som deres familiedyr hadde for fyrverkeri.[7]
Smell fra fyrverkerier kan overstige hele 120 dB.[8] Mennesker bør unngå støy som er over 85db, men hunder og katter har langt bedre hørsel enn mennesker. I Mattilsynets tilsynsveileder for både hund, katt og hest står det at disse ikke skal utsettes for vedvarende støy over 65 dB.[9][10] For kaniner står det at de ikke skal utsettes for støy i det hele tatt.[11] Også marsvin har en enestående hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som mennesker ikke hører.[12] «Vedvarende støy» i Mattilsynets veiledere, defineres som mer enn 10 prosent av dyrets døgn, og hunden eller katten skal ha anledning til å velge bort rom med støy. Å velge bort rom med støy er ikke mulig for de aller fleste hunder, katter eller andre dyr på nyttårsaften. Og mange som har dyr i familien er smertelig klar over at rakettene ofte skytes opp både før og etter det tillatte tidsrommet på 8 timer – som allerede langt overgår 10% av døgnet.
Langsiktige konsekvenser
En hund som utvikler fobi for fyrverkeri, kan også få utløst en fryktrespons for ting som kan minne om situasjonen der fyrverkeri kan oppstå. Noen hunder kan bli redd for mørket, siden de assosierer fyrverkeriet med mørket. De kan også bli ekstra sensitive for andre høye, plutselige lyder, som f.eks. barn som roper, dører som smeller eller torden. Det finnes eksempler på hunder som har fått alvorlige angstlidelser på grunn av fyrverkeri.[13] Hunder og andre dyr kan også miste livet som følge av stress fra fyrverkeri, i følge Den norske veterinærforening. Ekstremt stress kan være alvorlig for hunder som for eksempel har hjerte- og lungesykdommer, eller hunder med kort nese, som er spesielt utsatt for alvorlige pusteproblemer.[14]
«Ekstremt stress kan være alvorlig for hunder som for eksempel har hjerte- og lungesykdommer, eller hunder med kort nese, som er spesielt utsatt for alvorlige pusteproblemer.»
– Den norske veterinærforening
Dyr kan også skade seg fordi de får panikk og stikker av. Etter nyttårsaften i 2019 ble 75 hunder meldt savnet over hele landet på Facebook-gruppen Nitrogruppa, der man annonserer hunder som er funnet og savnet.[15] I 2019 døde hesten Balder etter at han i panikk hadde løpt inn i et tre.[16] Flere hester ble også skremt etter at fyrverkerier ble tent opp inne i en stall i Oslo.[17] I 2018 ble hesten Campao avlivet på grunn av omfattende skader etter at han og en annen hest fikk panikk av nyttårsraketter, greide å sparke opp jerndøren i stallen og flyktet til skogs.[18]
Dyr i landbruket opplever også et mareritt på nyttårsaften, selv om noen sjelden er til stede for å rapportere om deres reaksjoner. I 2019 døde sannsynligvis en ku som følge av stresset etter bråket fra fyrverkeriene. Det ble rapportert at hele flokken skalv, svettet og løp rundt.[19]
Ville dyr skades også
Også ville dyr kan bli livredde når fyrverkeriene eksploderer på himmelen. En studie fra 2011 viser at fugler flyr opp i panikk samtidig som fyrverkeriene eksploderer.[20] Studien viste at fuglene kunne fly i tette flokker i en høyde på over 500 meter i 45 minutter, som er mye høyere enn fuglene vanligvis flyr, og er på høyde med det fuglene flyr når de flyr i trekk. Høyden og varigheten på disse flygningene er svært energikrevende, i tillegg til at det er en fare for fuglene å skulle finne et trygt sted å lande midt på natten.[21]
«Et eksempel på at fyrverkeri kan drepe et stort antall fugler, er de over 5000 rødvingetrupialene i USA, som i 2010 falt fra himmelen på nyttårsaften.»
En undersøkelse fra 2019, som brukte værradar-registreringer i Belgia, viser at det er høy flyveaktivitet midt på natten på nyttårsaften. Vanligvis kan ikke radaren plukke opp slik aktivitet, men masseflukt i det tidsrommet hvor fyrverkeribelastningen var verst, viser at det er en masseflukt av ville fugler på natten.[22] I en slik situasjon kan fugler lett dø, som følge av at de flyr inn i hverandre eller inn i objekter som trær, gjerder, hus osv. De kan også rett og slett bli tappet for verdifull energi ved å fly formålsløst rundt i mørket, og dø av utmattelse.[23]
Et eksempel på at fyrverkeri kan drepe et stort antall fugler, er de over 5000 rødvingetrupialene i USA, som i 2010 falt fra himmelen på nyttårsaften.[24] Året etter skjedde det samme igjen, og hundrevis av fugler falt fra himmelen, før det lokale politiet innførte umiddelbart forbud mot fyrverkeri. Dette året ble også store mengder døde fugler funnet i Sverige noen dager etter nyttårsaften.[25] I 2015 ble det publisert en samlestudie for å undersøke effekten av fyrverkeri på ville fugler. 133 rapporterte hendelser ble undersøkt og forskeren fant at lyd var svært forstyrrende for fugler, mens effekten av lys alene var vanskeligere å fastslå.
«Gjentatt smell fra fyrverkeri førte til at fuglene flyktet fra området, bare 10 % vendte fullt ut tilbake og 30% vendte ikke tilbake i det hele tatt.»
Rapporten fastslår at «lyden fra fyrverkeri ofte gir sterke reaksjoner og til og med panikk». Særlig utsatt er vannfugler og fugler i flokk. Fuglene opplever også trykket fra eksplosjonene som ubehagelige og smertefulle – og fugler kan ikke «bli vant til» ubehaget fra fyrverkeri, det er like ille hver gang. Gjentatt smell fra fyrverkeri førte til at fuglene flyktet fra området, bare 10 % vendte fullt ut tilbake og 30% vendte ikke tilbake i det hele tatt. Fugler får negative metabolske reaksjoner og stressreaksjoner selv om de ikke flykter. Og de får langtidsreaksjoner etter panisk flukt som bidrar til å senke overlevelsessjansene deres. Men det farligste er at de kan slite seg ut eller skade seg i selve flukten, særlig gjelder dette unge fugler. Studien konkluderer med at «bruk at fyrverkeri i stor skala i et vidt område, slik det er tilfelle på nyttårsaften i tettbygde områder i Europa, kan lede til populasjonsnedgang. Denne studien viser at fyrverkeri på ulike måter øker risikoen for dødelighet for den enkelte fugl og dermed dødeligheten for populasjonen. For bestander med ustabil status, negativ trend, små populasjoner eller sårbare arter, kan bestandsstatus bli påvirket.»[26]
Risiko for mennesker og miljø
På grunn av bruk av fyrverkeri får politiet inn flere meldinger enn de klarer å håndtere,[17] og samfunnet betaler store summer hvert eneste år som følge av skader i forbindelse med fyrverkeri. Hvert år blir også flere mennesker skadet, og noen må leve med disse skadene hele livet. Antall legevaktkonsultasjoner på nyttårsnatten på grunn av skade er rapportert å være 240 prosent høyere enn en vanlig lørdag.[27] De siste årene har det vært mellom 50 og 70 ulykker med personskade etter nyttårsfyrverkeri.[28] Øyeskader, forbrenninger og hørselsskader er vanlige skader. Bare noen få minutter i nærheten av fyrverkeri er nok til å skape hørselstap.[8] Smellene kan også være spesielt ubehagelige for mennesker med enkelte sykdommer eller som har utviklet posttraumatisk stresslidelse.[29]
I følge Miljødirektoratet kan oppskyting av fyrverkeri gi høy lokal konsentrasjon av svevestøv, og kombinasjonen av svevestøv og metaller kan ha helsemessig betydning. Personer med astma, alvorlige hjerte- eller lungelidelser og andre spesielt følsomme personer, burde unngå å oppholde seg utendørs i områder med mye oppskyting av fyrverkeri.[30] Røyk fra fyrverkerier inneholder en blanding av svovel-kullforbindelser, spor av tungmetaller og andre giftige kjemikalier eller gasser som for eksempel nitrogenoksid, svoveldioksid og ozon. Disse luftbårne giftstoffene skaper et farlig nivå av luft- og vannforurensning. En studie fra 2010 fant at disse giftstoffene har en konsekvens for menneskers sykdom – da hovedsakelig luftveis- og hjerte og karsykdommer.[31] Hvordan de virker på andre dyr – slik som fuglene som skremmes opp i luften samtidig som fyrverkeriet- vet man ikke.
Dyrs ubehag som følge av fyrverkeri gjør også nyttårsaften til en lite hyggelig dag for svært mange mennesker med dyr i familien. Selv om man gjør gode forberedelser med lydfiler og treningsteknikker er det fortsatt ikke garantert at hunden ikke vil reagere på selve nyttårsaften. En dag som skal feires av alle, ekskluderer dermed veldig mange, som i stedet har en kveld og natt der de må ivareta dyrene de er glade i.
En snillere nyttårsaften
Stadig flere blir oppmerksomme på at fyrverkeri har kostnader man ikke har regnet med, for dyrene rundt oss. En meningsmåling utført av NITO viser at over 60 prosent av nordmenn vil forby privat fyrverkeri dersom kommunen arrangerer et offentlig fyrverkeri. Kun 16 prosent ønsker å beholde retten til å skyte opp egne raketter.[32]
«Selv i kruttets opprinnelsesland Kina, har de nå innført forbud mot fyrverkeri i over 400 byer.»
Et annet eksempel på dette er den svenske avdelingen av den store byggevarekjeden Bauhaus, som i desember 2016 meldte at de har sluttet å selge fyrverkeri av hensyn til dyrene. Markedssjef Johan Saxne uttalte at de vil tape penger på å slutte med salget men at fordelene, som i tillegg til hensyn til dyrene, inkluderer miljøhensyn og hensyn til personskader, veier tyngre.[33] I 2018 fulgte Bauhaus Norge etter, og ønsker ikke lenger å selge fyrverkeri «av hensyn til dyr og miljø».[34] Også Plantasjen og Coop i Sverige har tatt standpunkt mot fyrverkeri.[33] I Danmark har landets største fyrverkeriimportør besluttet å kun importere fyrverkeri som ikke bråker.[35]
Djurens rätt i Sverige gransket de svenske kommunenes fyrverkeritiltak før nyttårsaften 2019/2020. Resultatet viste at 50 kommuner i Sverige droppet det kommunale fyrverkeriet, i tillegg til å begrense privat oppskyting. I tillegg hadde nærmere hundre kommuner innført en av delene.[36] Dette til sammen utgjør over halvparten av Sveriges kommuner. Kommuner som Lidköping og Søderhamn har hatt suksess med lasershow, mens andre kommuner har satset på annen underholdning og nye tradisjoner.[37][38] I Italia har Roma, Milano, Venezia og flere andre byer vedtatt forbud mot å sende opp fyrverkeri på nyttårsaften, både av hensyn til miljøet, dyrene og personskader,[39][40] mens byen Collecchio har vedtatt at kun lydløst fyrverkeri får sendes opp, slik at feiringen ikke skal gå negativt ut over dyrene.[41] Vancouver i Canada,[42] og flere stater i USA, som Delaware,[43] Colorado,[44] Connecticut,[45] Idaho,[46] Maryland,[47] Minnesota,[48] New York,[49] North Carolina,[50] Oregon,[51] Rhode Island,[52] Virginia,[53] Wisconsin,[54] Massachusetts,[55] New Jersey,[56] Illinois,[57] Ohio,[58] Arizona[59] og Vermont[60] forbyr nå privat oppskyting av fyrverkeri. Også i Devon i USA satt man i 2019 en grense for lydforurensingen fra fyrverkeri, etter at innbyggere hadde gått lei av at fugler årlig døde på nyttårsaften.[61] Selv i kruttets opprinnelsesland Kina, har de nå innført forbud mot fyrverkeri i over 400 byer, blant annet hovedstaden Beijing.[62] Nyttår 2020 ble feiret med lysende droneshow. I Irland er det totalforbud mot å eie eller skyte opp fyrverkeri, med mindre det er pyrotekniker med spesiell tillatelse tilstede. Brudd på reglene kan gi både bøter og fengselstraff.[63] I Colombia,[64] store deler av Australia[65] og flere delstater i India,[66] er fyrverkeri forbudt. Flere steder er et forbud på vei, og blant annet Amsterdam har fått flertall for å innføre et slikt forbud i 2021.[67]
«Kun 16 prosent ønsker å beholde retten til å skyte opp egne raketter.»
I Norge har flere kommuner innført lokale forskrifter med forbudssoner, og bystyret i Fredrikstad vedtok i 2020 at kommunen selv ikke skal bruke fyrverkeri, og oppfordrer regjeringen til å utrede et nasjonalt forbud mot privat oppskyting.[68] Ved å kun tillate lydløst fyrverkeri, laser el.l. kan tradisjonen med oppskytning av fyrverkeri bestå, samtidig som ingen lider som følge av høye smell. Lydløst fyrverkeri er allerede i salg på det norske markedet, fra de fleste leverandører i Norge, som Engelsrud, Spectra, Festival, Cosmos og Pyro Tech. Dette gir «minst like gode visuelle effekter» som annet fyrverkeri, og etterspørselen er økende, ifølge Norsk Fyrverkeriforbund.[69] Det er imidlertid verdt å merke seg at både dyr og mennesker også kan skremmes av lysblinkene, og at lydløst fyrverkeri innebærer samme risiko for personskader og miljøforurensning som tradisjonelt fyrverkeri. Lydløst fyrverkeri vil allikevel være et stort fremskritt – da det er lydene som fører til størst fare for dyr. Stille fyrverkeri kan være helt lydløse for bakkeeffekter, mens stille prosjektilfyrverkeri produserer rundt 70 desibel.[69]
NOAH har over flere år gitt informasjon til Norges kommuner, og oppfordret til å vedta lokale lovendringer om fyrverkeri, slik at nyttårsaften kan bli en hyggelig feiring for alle. Over hele verden symboliserer nyttårsaften nettopp «en ny start», og det å gi slipp på det gamle. Helt siden romertiden har nyttårsforsetter prøvd å gjøre oss til bedre mennesker. Nyttårsaften må derfor være den perfekte høytiden for nettopp å la tradisjoner som viser seg å skade andre, vike til fordel for nye og bedre tradisjoner. Og inntil vi får lover som sikrer dette, ønsker NOAH alle og enhver en god, dyrevennlig nyttårsfeiring!
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2020
Vil du støtte NOAHs arbeid for de ville dyrene?
Bli medlem!