Buejakt - et skritt mot fortiden

Det er allerede store og uløste etiske problemer knyttet til de etablerte jaktformene. Hvert år skadeskytes tusenvis av hjortedyr og titusener av fugler og andre ville dyr, noe som regnes som en uunngåelig del av jakta og noe som kan hende «den beste». Utfordringene knyttet til dette er enorme. Men så langt har ikke lidelsene som dyr utsettes for under jakt fått den oppmerksomhet som man kunne forvente, tatt i betraktning at dette er et enormt dyreetisk problem som gjentar seg år etter år.

Nye måter å skade dyr på

Likevel er det nå på tale å innføre en ny jaktform i Norge – en jaktform som er sterkt kritisert i en rekke land og som byr på nye dyre-etiske utfordringer, som etter alt å dømme er enda større enn ved jakt med moderne våpen. Direktoratet for naturforvaltning sendte i høst på høring et forslag om å tillate buejakt.

Buejakt har dårligere presisjon enn kruttvåpen og stiller langt større krav til jegerne. Bredhodede piler må skjære over hovedpuls-åren eller treffe brystregionen eller nervesenteret for å gi rask død. I de fleste jaktsituasjoner er det svært vanskelig å skyte pila inn i et vitalt område. En rapport fra Indian Head, Maryland, USA, som behandlet data fra 104 bueskyttere i perioden 1989 til 2006, viste en skadeskytingsprosent på gjennomsnittlig 18 % for hvithalehjort. Tidligere rapporter fra USA har påpekt enda høyere skadeskyting, på rundt 50 % og mer.

Fornekter lidelse

Deer Search, Inc.- en amerikansk organisasjon som har drevet ettersøk med hund i 14 år, oppsummerer buejakt slik: «Brysttreff der pila gjennomborer bare en lunge medfører svært vanskelige ettersøk. Høye lungeskudd gir vanskelige ettersøk, selv med hund. Hjort dør av bukhinnebetennelse ved treff i nedre mage-region. Hjort skadeskutt med pil er mye vanskeligere å ettersøke med hund enn hjort skadeskutt med krutt, selv om denne generaliseringen avhenger av treffområdet.»

«Hvert år skadeskytes tusenvis av hjortedyr og titusener av fugler og andre ville dyr, noe som regnes som en uunngåelig del av jakta og noe som kan hende «den beste».»

Buejegere fornekter at jakten medfører lidelser og stor risiko for skadeskyting – dette til tross for at treffstedet ofte er tilfeldig og at risikoen for skadeskyting er stor selv om dyret står i ro. Norges Buejegerforbund støtter seg til dansk statistikk om buejakt, som viser 5 % skadeskyting på store dyr og 2 % på små dyr – en undersøkelse som baserer seg på egenmeldinger fra jegerne.

Rådet for Dyreetikk imot

Rådet for dyreetikk gav en uttalelse om buejakt i 2001. Rådet frarådet en prøveordning med buejakt, og begrunnet det med dårligere treffsikkerhet og økt risiko for dyrs lidelser, men også fordi gjeninnføring av jakt med pil og bue kan gi negative utslag i holdninger. Det kan blant annet medføre at barn og unge følger de voksnes eksempel og prøver sine lekevåpen på mindre dyr, som katter og fugler.

NOAH fremholdt i sitt høringssvar at det er uakseptabelt å innføre enda en jaktform som vil påføre dyr store lidelser for å imøtekomme en liten gruppe menneskers ønske om sport og spenning. Det er også andre hensyn å ta, først og fremst til dyrene som blir skadelidende, men også til allmennhetens økende bevissthet omkring dyr og dyrs følelser.

Hva vi egentlig trenger

Vi trenger ikke nye jaktformer, nye måter å skade og drepe dyr og nye problemer knyttet til menneskers utnytting av dyr. Vi trenger derimot større respekt og forståelse for dyr og erkjennelse av at de opplever smerte, redsel og lidelse på tilsvarende måte som oss selv. Vi bør som samfunn bevege oss bort fra synet på dyr som objekter for menneskers fornøyelse, og mot en anerkjennelse av at også dyr har grunnleggende rettigheter som vi ikke kan overse.

«NOAH fremholdt i sitt høringssvar at det er uakseptabelt å innføre enda en jaktform som vil påføre dyr store lidelser for å imøtekomme en liten gruppe menneskers ønske om sport og spenning.»

Den nye dyrevelferdslovens bekreftelse av dyrs egenverdi er et skritt i riktig retning, og dette må også få konsekvenser for annet lovverk som gjelder dyr. Nå gjenstår det å se om Direktoratet for naturforvaltning og miløverndepartementet lar dyrevelferdsloven veie tyngre enn høylytte jaktinteresser.

NOAHs arbeid mot buejakt

• NOAH har protestert mot forslaget om å tillate buejakt med høringssvar til Direktoratet for naturforvaltning, og har mobilisert publikum til å sende inn sine synspunkter til direktoratet.
• NOAH har forsvart dyrene mot buejakt i mediene – bl.a. i debatt i Dagsnytt 18 (Nrk), 17.30 (P4) og kronikker/innlegg.
• NOAH fremmer respekt for dyr blant ungdom, som en motvekt til jegerforbundenes fokus på “spenning” ved jakt.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2011.