Beveren - fredelig og forfulgt

av Iselin Ro Krogh, hovedfoto: Unsplash

Beveren ble totalfredet i Norge på slutten av 1800-tallet, da den var i ferd med å bli utryddet. Grunnlaget for hele den norske beverbestanden finnes i Agderfylkene.

Jakt på bever er nå tillatt i tiden fra 1. oktober til 1. mai. Parringstid er i januar/mars, og drektighetstiden er 3 måneder. Det vil si at bevermoren har småunger i tidsrommet april – juni, som altså delvis inngår i tiden når det er tillatt å drepe bever.

I Sverige og Finland er bever fredet. Ellers i Europa er den totalfredet. Ifølge Bernkonvensjonen blir bever betraktet som hensynskrevende dyreart, på linje med for eksempel gaupe. Derfor bør vi betrakte vår beverstamme i Norge som svært verdifull og unik.

I Vest-Agder regner man med at det finnes ca 2 000 beverhytter, i Aust-Agder foreligger ingen tall. Men det oppmuntres til økt beverjakt fordi populasjonen anses som for stor. Dette er jegerens argumenter – og jegere finner alltid en «god grunn» til å skyte ville dyr. På spørsmål om hvorfor det er nødvendig å redusere bestanden, får man følgende svar hos fylkesmannen: «Beveren ødelegger endel utmark med sin beversivilisasjon, dessuten kan det påvises bittmerker på fanget og drept bever på grunn av innbyrdes slåssing.» Ergo ser man seg nødt til å «hjelpe til» med å holde bestanden nede. I dette typiske jegerargument underkjennes de naturlige utvelgelsesprosessene blant våre ville dyr.

«Ifølge Bernkonvensjonen blir bever betraktet som hensynskrevende dyreart, på linje med for eksempel gaupe. Derfor bør vi betrakte vår beverstamme i Norge som svært verdifull og unik.»

Drapsmetoden for bever er i hovedsak fellefangst. Conibearfellen, som ser ut som en gigantisk musefelle, plasseres ved vannet og skal drepe ved hals-/nakkeslag. Dyret kan imidlertid få fellen slått over ryggen og lider således en svært smertefull død. Fellen med beveren faller i vannet, og dyret drepes ved langsom drukning/kvelning, hvis ikke slagmekanismen er effektiv nok. Dyr som bever lever store deler av livet i vann og er i stand til å holde pusten i lengre perioder. Derfor blir det å lide døden ved kvelning/drukning ekstra pinefullt for disse dyrene. Bever er observert kjempende i felle i vann i tolv minutter og førti sekunder!

I reklamebrosjyren om jakt og fangst av bever, utgitt av fylkesmannen i Agder, står det at «fellefangst av bever er humant og kan være svært effektivt». NB: «Human» betyr her «menneskevennlig»! Det står videre at: «I kjølig vann kan beveren beholde kjøttkvaliteten opptil 2 døgn i fella.» Med andre ord kan beveren ligge i fellen i to døgn uten tilsyn. Fellen foretrekkes fordi jakt med skytevåpen regnes som mer utfordrende, da beveren er «svært hardskutt». I nevnte brosjyre står skrevet: «For sikring av bytte kan en «harpun» med line eller teleskopstang med krok være nyttige hjelpemiddel.» Noen slår rett og slett beveren ihjel med treklubbe eller lignende, dette er dog ikke tillatt.

«Jakt på bever er nå tillatt i tiden fra 1. oktober til 1. mai. Parringstid er i januar/mars, og drektighetstiden er 3 måneder. Det vil si at bevermoren har småunger i tidsrommet april – juni, som altså delvis inngår i tiden når det er tillatt å drepe bever.»

Hvorfor kan ikke denne fredelige skapningen få leve i fred? Hvorfor skal alt dyreliv vurderes utifra menneskets premisser og lyster? Hvorfor kan vi ikke la denne i internasjonal sammenheng unike beverpopulasjon leve uten vår innblanding? Vi mennesker lever tydeligvis i en konstant frykt for at dyreartene rundt oss skal komme opp i et antall større enn det vi kan telle på våre egne fingre. Hvis man ser ett dyr i naturen, tror man straks at det er for mange av dem.

Nei, vekk med hagle, snarer og feller! Frem med fotoapparatet!

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1996.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilde

  • Informasjonsmateriale fra fylkesmannen i Vest-Agder og fylkesmannen i Øst- Agder; Viltloven, (Hentet 1996)