Arne Nævra- Politikeren som vet hvor heiloen hekker


av Siri Martinsen, hovedfoto: Arne Nævra

Arne Nævra har gjennom en lang karriere som naturfilmskaper formidlet et sterkt engasjement for natur og ville dyr. Han ble politiker for å kunne gjøre det samme fra landets øverste talerstol. Nå forlater han Stortinget, men ikke dyrene.

Da Arne Nævra ble valgt inn for SV i 2017, fikk han raskt oppmerksomhet fra Norges ideelle organisasjoner – særlig de som jobber for natur og dyr. En politiker som faktisk har sett alle de fire store rovdyrene i det fri og dessuten taler deres sak i stortingssalen, er en sjelden gave i våre dager. Men i høst kom beskjeden at han ikke tar gjenvalg. Det var en beskjed som falt mange dyre- og naturvernere tungt for brystet.

– Hvorfor ble du politiker?

– Jeg var politisk aktiv allerede i 1969, i SFs ungdomsorganisasjon, og satt faktisk som gruppeleder for SV i Buskerud fylkesting ti år seinere. Men jeg har aldri hatt tid til å stille til stortingsvalg. Da jeg ble spurt i 2016, følte jeg ikke jeg hadde noen unnskyldning. Det er noe med å bruke landets øverste demokratiske talerstol for naturen. Jeg følte at jeg kunne få flere til å sette pris på naturen som naturfilmprodusent. Men jeg fikk aldri ta bladet helt fra munnen. Jeg tok med kunnskapen fra det jeg hadde opplevd som naturfilmprodusent inn i Stortinget. Fra talerstolen prøver jeg å fortelle om myras verdi, dyras verdi, økologi som ingen av de andre har detaljkunnskap om. Så når det snakkes om motorisert ferdsel i utmark, rovdyrforvaltning eller dyrevelferd, så kan jeg bruke eksempler, artsnavn og erfaringer som ikke så mange andre politikere nødvendigvis kan. Jeg har brukttalerstolen på en annen måte enn det de fleste gjør.

– Hvorfor vil du forlate politikken nå?

– Det er rett og slett fordi det er lange dager som politiker. Jeg har vært i transportkomiteen, og samtidig har jeg bidratt med dyrevelferd i næringskomiteen og tap av naturmangfold i miljøkomiteen med kollegaene der. Dermed blir det ganske mye jeg skal prøve å redde verden for eller mot. Men jeg vil gjerne ha tid til andre plattformer å jobbe på også, og da går det ikke sammen med å jobbe 14 timer daglig som politiker.

– Er det naturfilmene du vil tilbake til?

– Jeg er pensjonist rett rundt hjørnet, men jeg klarer ikke å sitte stille. Jeg har bokprosjekter å tenke på, og jeg har flere planer med tilknytning til naturens framtid.

Bilde av tre ugler som står inntil hverandre og ser inn i kamera
Foto: Arne Nævra

– Inspirerer David Attenboroughs «Et liv på vår planet», som er en skikkelig alvorsprat med publikum?

– Den er nesten et testament. Det kunne lages mange slående naturdokumentarer, og mange filmskapere er klare for å gjøre det. Men jeg ser dessverre at kanalene ikke prioriterer det. Det har vært veldig få dokumentarer, også i NRK, som har vært hardtslående. Mediene er i liten grad naturens ambassadører. Jeg har prøvd å si dette også internt i NRK. Men det er underholdning som gjelder, dessverre. Jeg tror det er feil valg, jeg tror folk ville vært interessert. Ikke minst på det feltet som NOAH er opptatt av – det er åpenbart enormt interesse for dyrevelferd. Det potensialet er veldig undervurdert. Folk har utpreget rettferdighetssans, bare de blir klar over hva som faktisk skjer overfor dyr

– Hvordan synes du den offentlige debatten om de truede rovdyrene er – i media og politikken?

– Stemmevolum betyr enormt – det går ikke på hvor mange stemmer det er, men på hvor høyt du skriker. Det er åpenbart at de som skriker høyest, er de sterke motstanderne av ulv. Jeg synes det er leit, for vi vet jo at i rovdyrområder er det flertall for å ha levedyktige bestander av rovdyr. Det er åpenbart at det er en sammenheng mellom de som skriker høyest, hva mediene skriver, og hva politikerne logrer etter.

– Hvorfor er ikke politikerne mer opptatt av flertallet som er for ulv?

«Jeg nekter å akseptere at livskvaliteten blir dårligere med rovdyr tilstede, og den aktøren som har vært sterkest til å hause opp den vrangforestillingen er mediene.»

– Jeg tror det er fordi pressen er opptatt av høye stemmer i rovdyrmiljøet, og det er lettere å få sterke bilder av ulvedrepte sauer. Det er kanskje lettere å henge seg på forestillingen om at livskvaliteten blir dårligere i bygdene, enn å innrømme at vel så mange sier at deres livskvalitet går ned hvis det ikke er rovdyr i naturen. Jeg nekter å akseptere at livskvaliteten blir dårligere med rovdyr tilstede, og den aktøren som har vært sterkesttil å hause opp den vrangforestillingen er mediene. De er med å polarisere synet på rovdyr i distriktene. Det jeg har savna, og har tatt opp med to statsråder uten at jeg har fått svar på det, er hvorfor ikke forvaltningsmyndighetene i større grad går til motmæle når det er faktafeil i debatten.

– Hva kan politikerne på Stortinget gjøre for å fremsnakke de ville dyrene, særlig rovdyrene, og for å gjøre det mer levelig for de som faktisk tar den jobben i ulvesonen?

– Vi må alle passe på å komme med fakta, og ta til motmæle mot konspirasjonsteorier om at det for eksempel er «satt ut ulv». I himmelens navn; vi kan jo alt nå om norsk ulvebestand, vi vet hvem som er onkler og tanter og hele slekta til hver ulv i Skandinavia! Det var veldig skuffende at Arbeiderpartiet ble med Senterpartiet på krav om å ufordre naturmangfoldloven. Jeg jeg trorArbeiderpartiet gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det er antall stemmer som telles og ikke de stemmer som skriker høyest som er viktig – det må de snart skjønne. Og det store flertallet i Norge ønsker, enkelt sagt, levedyktige bestander i Norge. De fleste vil også ha flere rovdyr

– AP og SP er SVs potensielle regjeringspartnere. Det er vanskelig å se at SV skal klare å fremme rovdyrvern og naturvern sammen med dem?

– Det er lett å forstå det du sier. Så sier jeg til dem som sier akkurat det: Ja, vi har problemer på begge sider av blokkene. Det er et stort problem med FrP når det gjelder rovdyr og naturvern, og et stort problem med SP. Og så harAP begynt å orientere seg i retning SP på noen saker – blant annet holdninger til rovdyr og naturvern. Det man ikke skal kimse av er at SV, MDG og Rødt ligger nå opp mot størrelsen til AP. Det er så fort gjort å glemme.

– Noen land har oppdaget at natur med rovdyr kan gi inntekter via dyrelivsturisme – kan det skje i Norge også?

– Jeg er helt sikker på at det er mulig. Vi har eksempler som «Fotobonden» som gjør opplevelser av vill natur til levevei. Men jeg skal love deg at bygdedyret våkner. Når man etablerer næringsvirksomhet som bruker naturen på en annen og mer skånsom måte enn det som er vanlig i bygda, så blir det stilt spørsmålstegn ved. Jeg kommer fra en bygd selv, så jeg ser jo hvordan bygdedyret kan mistenkeliggjøre denne type tiltak selv om man skaper flere arbeidsplasser enn en diger saueflokk. Det må nok en mentalitetsendring til, men Norge har en fantastisk forutsetning for bærekraftig turisme.

Bilde av to seler som koser med hverandre mens de ser inn i kamera
Foto: Arne Nævra

– Hva er feil i vårt forhold til ville dyr?

 – Noe som opptar meg veldig er norsk jaktkultur – den skulle vært justert kolossalt. Det har også gått den gale veien de siste årene med norsk viltforvaltning, ved å overføre flere arter til Landbruksdepartementet. Det er et gufs fra 1950-tallet, og ville dyr blir bare penger og økonomi. Og hvorfor skal vi for eksempel skyte grevling? Menneskets egosentriske verdensbilde styrer i forvaltningen av de ville dyra. Skal det være igjen en signatur etter meg i politikken, så ønsker jeg at det skal være at FNs naturpanel skal være like viktig som FNs klimapanel – og begge to må vi ha med oss hele veien.

– Har du selv en spesielt fin opplevelse med ville dyr som du vil dele med oss?

– Hvordan skal du sammenligne at en sommerfugl klekker ut av puppa, med en vill tiger som kommer mot kameralinsa? Det er kjempeopplevelser begge deler. En av de mest fantastiske opplevelsene jeg har hatt var da jeg tok lydopptak av hylingen fra den første ulveflokken som etablerte seg på Finnskogen. Noen år seinere tok jeg filmopptak av hele flokken i vinterdrakt, ute på isen, det var sterkt.

– Hvorfor er politikere mer opptatt av at det skal være sauer i naturen enn ville dyr?

«Det vekker oppsikt internasjonalt at Norge har nasjonalparkforskrifter hvor nesten alt av utnyttelse er tillatt som før.»

– Jeg mener jo at vi måholde sauene borte fra enkelte nasjonalparker. Denne måten å drive beite på har bare eksistert de siste hundre årene, så har det blitt en vane. Vi er i det verdenshjørnet som deler naturen minst med ville dyr. Hadde landene i Afrika gjort som Norge, hadde det ikke vært en løve igjen. Det vekker oppsikt internasjonalt at Norge har nasjonalparkforskrifter hvor nesten alt av utnyttelse er tillatt som før. Noen områder burde vært forbeholdt ville dyr, uten at mennesket skal involvere seg overalt, høste overalt. Det er trist.

– Hvorfor har jordbrukspolitikken så mye fokus på kjøtt i forhold til landbrukssubsidier? Planteproduksjonen får nesten ingenting…

– Jeg er helt enig i at det er et problem. Men SV – som flere partier – har et dilemma fordi de skal være et distriktsparti. SV har hatt lederen i småbrukarlaget mange ganger, og jeg er sjøl støttemedlem i Småbrukarlaget. Det er tradisjon for å vektlegge utmarksbeitet. Men vi må ha mindre produksjon av kjøtt, få vekk reklame for kjøtt og ha informasjonskampanjer for å få ned kjøttforbruket. Det er jo ikke tatt noen grep for å få ned kjøttproduksjonen, vi har disse kjøttbergene med sau på fryselager. Det er ikke holdbart eller bærekraftig. Jeg jobber alt jeg kan, også innad i SV, for å finne grep for å få kjøttforbruket ned. Hele mentaliteten om at det er kjøtt som er den «fine» maten må endres.

«Vi kan ikke fø alle med kjøtt – det skjønner vi snart, tror jeg.»

For meg gjør det ingenting om man får etlite snev av «kjøttskam» eller «flyskam», hvis det betyr at man tenker over forbruket sitt. Jeg tror det går rette veien hos oss, men det går sakte. Vi klarer jo heller ikke å brødfø oss hvis vi ikke spiser mer planter. Vi kan ikke fø alle med kjøtt – det skjønner vi snart, tror jeg. Jeg ønsker jo å være raus med distriktene og jordbruket, men de må produsere på en annen måte, det må legges om i retning av annen drift for distriktene og norsk jordbruk. Vi må innrette jordbruksavtalen sånn at bønder kan drive produksjon for fremtiden. Det kan også bidra til at villmarka blir mer villmark, mer enn bare beiteland.

– Da pelsdyroppdrett ble forbudt stilte du i finklær til stortingsdebatten fordi det var en merkedag for dyrevelferd. Men hva synes du om debatten som helhet?

– Det avslørte veldig mye om stortingets holdning til dyrevelferd. Jeg synes at det er ganske utrolig at flere av partiene – inkludert noen av de som var med på avviklingen – skulle framsnakke et så stort dyrevelferdsproblem som pelsdyr i bur er. Man ville jo aldri putta inn hunden sin der. Pelsdyroppdrett er dyreplageri satt i system, det var en viktig seier å få slutt på det. Denne saken fortalte meg at hvis det går mange nok folk i gatene, så begynner partiene å tenke.

– Hva synes du om politisk dyreverndebatt i Norge generelt?

– Jeg tror det er noen hellige kuer her. En av de hellige kuene er selvfølgelig at man ikke skal «angripe» en tradisjonsnæring i Norge, som veldig mange av stortingsrepresentantene også har røtter i. Da tenker jeg på husdyrholdet i landbruket. Det å sette spørsmålstegn ved for eksempel dyrevelferd i tradisjonell melkeproduksjon, det er ikke lett. Men hvis man spør om folk synes det er riktig at en ku skal stå med kjetting rundt halsen i 8 måneder, og bare kunne legge seg ned og reise seg opp – da begynner folk å sparke litti bakken og snu seg litt vekk. Det er vanskelig å svare på. De tror det holder med litt strø, da får du en «Dagrospris». Folk føler de har arva en tradisjon som skal forsvares. Det er samme debatt når det gjelder jakt – at vi har gjort det siden «tidenes morgen». Men vi har gjort mye siden tidenes morgen som vi ikke burde fortsette med. Det går an å endre noen vaner i takt med ny opplysning, ny kunnskap. Politikere er følsomme for dyrevelferdstiltak som de tror er populære – da kan det bli flertall. Men å se på hva det er sauen dør av på beitet sitter langt inne – tallene er klare og det ikke noe mindre dyreplageri å bli spist opp av mark i juret enn å bli tatt av rovdyr. Men på Stortinget er man veldig selektiv på hva man bryr seg om når det gjelder dyrevelferd. For eksempel er det 50 millioner rensefisk som dør «på jobb» hvert år- men oppdrettsnæringen er så stor, så den skal man ikke kritisere.

– Hva er dine hjertesaker innenfor dyrs rettigheter?

– Når det gjelder dyrevelferd så er det åpenbart pelsdyrsaken som er den jeg har vært sterkest opptatt av. Det var en fantastisk seier. Så synes jeg det er viktig å få en forståelse både i befolkningen og politisk for at alle dyr må ha mer plass, de må få mer av sine naturlige behov dekket. Så handler det om hvordan man avler på dyrene i landbruket – at det bare fokuseres på mest mulig penger å tjene. Jeg tror folk flest ikke vet hvor ille det er. Politikerne må på banen, men de kommer som regel ikke på banen før mediene er på banen, og før folk er på banen.

Om Arne Nævra

  • Er naturfotograf og naturfilmskaper, som bl.a. har vært tilknyttet NRK og serien «Ut i naturen».
  • Arbeider som stortingspolitiker for SV 2017-2021.
  • Har produsert flere omfattende serier i eget selskap (NaturBilder) for NRK, blant annet «Villdyr og villmark», «Antarktis – en eventyrlig seilas» og «Norske Naturperler».
  • Fikk Friluftslivets Hederspris 2013.
  • Har særlig løftet frem vern av ville dyr og dyrevelferd i sitt politiske virke, og tatt opp mange saker som NOAH jobber med.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2020.

Foto: Erik Frøystein

Vil du støtte NOAHs arbeid for de ville dyrene?
Bli medlem!