Absurd inkonsekvens om elgbestanden i Hedmark


Fylkesmannen i Hedmark gav i januar klarsignal for vinterjakt på elg.  300 dyr skulle skytes for å redusere inntektstapet for skogbruksnæringen som følge av elgens beiting.  Nå tar elgforvalterne til orde for at inntil 75 % av elgene i Hedmark bør avlives. http://www.ostlendingen.no/article/20090213/NYHETER/311518449/1108

Samtidig kommer det utsagn fra viltfaglig utvalg om at ulvene nordøst for Elverum i Hedmark truer elgbestanden. http://www.p4.no/story.aspx?id=298541

Det vises til at disse ulvene tar minst 2 elger for uka.  Dette blir ca. 10 elger i måneden, noe som utgjør 3 % av det antallet som ble gitt som ekstraløyve for Hedmark i januar, derav til deler av Elverum, hvor elgbestanden er ”truet av ulv”.  For øvrig tar jakta alene livet av over 7000 elger i fylket hvert år, mens trafikken kvester og dreper rundt 600.

– Hva er sannhet og hva er løgn om elgene i Hedmark, spør NOAH – for dyrs rettigheter.  – Her tales det med to tunger fra de som styrer forvaltningen.  Når det passer slik, og da helst i forbindelse med rovdyr som noen ønsker fjernet fra naturen, fremstilles elgen som truet.  I andre sammenhenger, når det handler om næringsinteresser og inntekter på skogen, er elgene for tallrike.

NOAH etterlyser troverdighet i debatten og vil vite hva skogeierlagene egentlig ønsker.

– På den ene siden vil de ha drastisk nedskyting av elgbestanden for å unngå inntektstap på skogen.  På den andre siden vil de ha bort ulvene for å spare elgen.  Glommen Skog BA søkte tidligere i vinter om lisensjakt på ulv i Hedmark.  http://www.ostlendingen.no/article/20081224/NYHETER/46856636 Det er vanskelig å ta dem på alvor når de klager over at elgene beiter på skogen, samtidig som de ikke aksepterer ulvenes predasjon.

NOAH er også kritisk til begrepet ”beiteskader”, som er blitt et misbrukt og forslitt begrep i forhold til de ville dyrenes naturlige beitemønster.

– Det kalles beiteskader når skogens dyr trekker til vinterbeitene og beiter på det som er deres naturlige vinterføde.  Skogbrukets flathogst medfører at elgenes beiting blir mer konsentrert og synlig enn den ville vært i en naturlig skog.  Dette behøver ikke å bety at elgbestanden er for stor i forhold til beitegrunnlaget, men kanskje bare at den er for stor i forhold til skogbrukets egeninteresser.

– Systematisk nedskyting, blant annet på fôringsplasser, er et uetisk og hasardiøst tiltak som kan få uante konsekvenser. Det har vist seg fra andre fylker at elgstammen er blitt ”skutt i senk” som følge av lignende ekstratiltak.  Når elgene blir mer fåtallige vil trolig konfliktene i forhold til rovdyr øke, da ulvens naturlige matuttak i enda mindre grad vil tolereres.

NOAH mener at systemet med vinterfôring av elg bør videreutvikles, for å dempe konflikten mellom elgene og skogbruket.  Skogen er i første rekke dyrenes hjem, og menneskelige interesser bør tilpasses dyrenes naturlige tilstedeværelse og trekk- og beitemønster.

NOAH foreslår ellers at de mange trafikkdrepte elgene i Hedmark legges tilbake til naturen, som føde for rovdyrene.  Dette kan, i tillegg til å spare dyreliv, også dempe den meningsløse hetsen mot rovdyrene for deres naturlige matuttak.