Stortinget vedtok i 2003 at antall arter som skulle brukes i sirkus burde innskrenkes. Siden det har NOAH presset på for at Mattilsynet skal prioritere arbeidet med å få dyrene ut av sirkuset. I vår skulle Vitenskapskomiteen uttale seg om hvordan dyr i sirkus har det, og dermed legge grunnen for Mattilsynets avgjørelser. Da rapporten kom 25. juni var den overraskende mager. For de fleste dyrearter ble ikke adferdsbehovene gjennomgått, og mange vesentlige spørsmål har man nøyet seg med å la ligge uberørt.
Hvis man skal begynne med det positive, så innrømmer VKM at «for mange av dyreartene vil de arealer som kan stilles til disposisjon (i sirkus) i liten grad tilfredsstille behovet for fri bevegelse og mosjon». Det legges også særlig vekt på at elefanter i sirkus i stor grad er viltfangede, og at metodene de blir trent opp med er uakseptable: VKM fremhever at elefanter «temmes» ved hjelp av utstrakt vold, søvndeprivasjon og utsulting. Dette gjør at VKM uttrykker en forsiktig skepsis mot elefanter i sirkus.
«Stortinget vedtok i 2003 at antall arter som skulle brukes i sirkus burde innskrenkes. Siden det har NOAH presset på for at Mattilsynet skal prioritere arbeidet med å få dyrene ut av sirkuset.»
Men deretter begynner manglene å dominere i VKMs rapport. Beskrivelse av elefantenes adferdsbehov og hvordan disse innskrenkes, er utilgivelig mager når man vet at forskere har samlet informasjon om nettopp elefanters behov i nærmere 40 år lange studier. Det er sjokkerende når VKM uttaler at det «ikke er kjent» hvilken innvirkning sosial isolering har på et utpreget flokkdyr som elefant. Lite av den forskningen som kunne gitt dem svar på dette, nevnes i rapporten – selv om NOAH sørget for å sende informasjon om denne til VKM.
Videre virker det som en unnlatelse når VKM uttaler at de «ikke vet» hvordan elefanter trenes etter «temmingen» – dvs for selve sirkus- aktene. Det virker oppsiktsvekkende at ikke VKM nevner at elefantkrok som et vanlig redskap for trenere – et redskap som NOAH har dokumentert bruk av også i norske sirkus. Litteratur om elefanttrening viser klart at elefantkroken er et rutineredskap – VKM nøyer seg derimot med å “ikke vite” dette.
«Kameler ser ut til å være relativt hyppig brukt som sirkusdyr, og det tyder på at de sannsynligvis er greie å holde under sirkusforhold.»
– VKM
Når det gjelder trening av andre dyr har ikke VKM tatt i betrakning noen av de avdekninger som er gjort av vold under trening, men «antar» at det brukes belønningsmetoder. Det vises ikke til tallmateriale eller studier, og rapporten kommer med formuleringer som: «All erfaring tilsier at om man håndterer en kamel hardt og brutalt vil man få et meget lite samarbeidsvillig dyr. Dette faktum medvirker til at kameler sannsynligvis trenes på en dyrevernmessig forsvarlig måte.»
Også når det gjelder livet generelt – f.eks. transport og oppstalling i bur og på lasteplan – for de øvrige dyrene i sirkus, berøres dette nesten ikke av VKM. Dyrenes adferdsbehov beskrives i liten grad. Hvorvidt livet i sirkus er belastende for kameler besvares f.eks. med følgende: «Kameler ser ut til å være relativt hyppig brukt som sirkusdyr, og det tyder på at de sannsynligvis er greie å holde under «sirkusforhold».”
«Den arten som har oppfunnet sirkus, og som frivillig går dit for å se på eller delta i forestillingene, er også den eneste arten som passer der.»
For noen dyrearter sammenligner VKM forholdene på sirkus med forhold i kommersiell kjøttproduksjon, og så lenge det ikke er verre enn det industrielle husdyrholdet kommenteres det ikke videre hvorvidt dyrene lider under stimulifattig miljø og trange bur og binger. Spørsmålet melder seg om hvorvidt VKM har vært redde for å kritisere industrielt husdyrhold og derfor må sette nettopp dette husdyrholdet som «standard» for dyr i sirkus.
Hvilke dyr passer i sirkus? Når Mattilsynet nå skal vurdere dette, er det dessverre lite i Vitenskapskomitéens rapport som gir svar på hvilke belastninger dyr i sirkus utsettes for. Men svaret på Mattilsynets spørsmål gir seg selv: Den arten som har oppfunnet sirkus, og som frivillig går dit for å se på eller delta i forestillingene, er også den eneste arten som passer der.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2008
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
