Tyrefekting – begynnelsen på slutten?

Katalonias forbud mot tyrefekting, som trer i kraft fra 1. januar 2012, er et viktig steg i kampen mot tortur som folkeforlystelse.²⁾ Hundrevis av okser vil årlig bli spart for lidelser som følge av dette forbudet. Samtidig sendes et viktig signal til verden: Man ønsker en ny etikk i forhold til dyr og man tar hensyn til opinionen som krever rettigheter for dyr.

Forbudet er av enkelte fremstilt som et ledd i regionens løsrivelse fra resten av Spania. Men både politikere og dyrevernere viser til at samfunnet har utviklet seg, og at Katalonia ønsker å revurdere en blodig tradisjon og heller holde fast ved de gode tradisjonene.^{2) 3)} Dette underbygges av grunnleggelsen av AVAT i 2008 – en spansk forening av veterinærer som arbeider for å avskaffe tyrefekting.⁴⁾

«Hundrevis av okser vil årlig bli spart for lidelser som følge av dette forbudet. Samtidig sendes et viktig signal til verden: Man ønsker en ny etikk i forhold til dyr og man tar hensyn til opinionen som krever rettigheter for dyr.»

Forbudet gir håp for oksene i resten av Spania og verden, og det viser at kampen mot dyremishandling nytter. Bakgrunnen for avstemmingen var innsamling av 180.000 underskrifter fra Katalonias egen befolkning. Før avstemmingen ble ytterligere 165.000 underskrifter samlet inn på verdensbasis. Med 68 mot 55 stemmer vedtok parlamentet forbudet, som førte til stor jubel i Katalonias gater og blant dyrevenner over hele verden.^{2) 3) 5)}

Økende motstand mot tyrefekting

De siste års opinionsundersøkelser viser at majoriteten av befolkningen i Spania, Frankrike og Portugal ikke støtter tyrefekting. En gallup fra 2006 viste at bare 7,4 % av spanjolene er tilhengere av tyrefekting, mens 72 % av befolkningen, og 82 % av unge mellom 15 og 24 år, ikke er interessert i tyrefekting.⁷⁾ I Katalonia og Galicia har ca. 80 % av befolkningen uttalt at de ikke er interessert i tyrefekting.^{6) 7)}

«De siste års opinionsundersøkelser viser at majoriteten av befolkningen i Spania, Frankrike og Portugal ikke støtter tyrefekting.»

I andre land viser opinionsundersøkelser samme mønster. En undersøkelse i Frankrike fra 2003 viste at 73 % av befolkningen er imot tyrefekting, og at bare 5 % er tilhengere.⁸⁾ I Portugal i 2007 svarte 50,5 % av befolkningen at tyrefekting bør forbys, mens 39,5 % var imot forbud.⁹⁾

Det er nå 50 byer i Spania og Frankrike som er erklært tyrefekting-frie.¹⁰⁾ Tilhengere trekker gjerne frem kjente mennesker som har glorifisert tyrefektingen i litteraturen og kunsten, men mange andre har gjennom historien uttalt seg imot: Disse inkluderer H.C. Andersen, Victor Hugo, Franz Kafka, George Bernard Shaw, Albert Schweitzer, Mark Twain, pave Pius V og Spanias kong Filip V.¹⁰⁾

Store lidelser for oksene

Tyrefekting er ingen rettferdig kamp mellom menneske og dyr. Det er systematisk tortur og drap – der en flokk bevæpnede mennesker angriper en ensom, redd og såret okse.Oksene er på forhånd fratatt enhver sjanse til å vinne eller unnslippe. Før og under forestillingen svekkes de for å gjøre dem lettere å drepe. Det er dokumentert at hornene files, slik at sensitive nerver eksponeres og oksene desorienteres.¹⁰⁾ Oksen blir harpunert med et «emblem» i nakken, og holdes i et mørkt avlukke før de slippes ut på arenaen.¹¹⁾ Blendet av lyset og skremte av mishandlingen og folkemassene, kan oksene gi et feilaktig inntrykk av å være lystne på kamp. I utgangspunktet er disse oksene ikke aggressive, men de blir plaget, tirret og pint til å gå til motangrep for å forsvare sitt liv. Matadoren kommer først på arenaen når pikadoren har påført oksen lansestikk og tre banderilleros har plantet hver sine to banderillas – spyd med mothaker – i oksens rygg.

I mange tilfeller forårsaker denne behandlingen blodtap på 10 – 18 %. Svekket av blodtapet og med skårne nakkemuskler som hemmer oksen i å løfte hodet, er han et lett bytte for matadoren, som briljerer med sine kunster før han prøver å stikke sverdet mellom dyrets skulderblader. Som oftest dør ikke oksen av det første stikket, men raver rundt på arenaen mens sverdet kutter opp indre organer, som lunger, magesekk og lever, og han kaster opp blod.¹²⁾ Når oksen til slutt, etter 20 minutters tortur, segner om, skjærer matadoren eller hjelperne over ryggmargen bak hornene, men også dette må ofte gjentas flere ganger.¹⁰⁾ Likevel kan oksen fortsatt være ved bevissthet når ørene/halen skjæres av som trofeer – og når han trekkes ut av arenaen av hester.

«Når oksen til slutt, etter 20 minutters tortur, segner om, skjærer matadoren eller hjelperne over ryggmargen bak hornene, men også dette må ofte gjentas flere ganger.»

Det er dokumentert hvordan okser får det siste nådestøtet utenfor arenaen.¹³⁾ Det finnes egne tyrefekting-skoler, der barn får sin opplæring ved å trene på forsvarsløse kalver. I tillegg til lidelsene på arenaen gjennomgår alle okser en “tienta” ved 2-års alderen – en test der de stikkes med lanse og testes for sitt mot, og som kalver brennemerkes de med et flersifret nummer og med oppdretterens merke, som dekker store partier av kroppen.¹⁴⁾

Hestene – tyrefektingens glemte ofre

Også hestene lider under tyrefekting.  Under ”rejoneo” – tyrefekting til hest – sitter matadoren til hest, og påfører selv oksen banderillaer med lange, knivskarpe blader, før den blir forsøkt drept med sverd.¹⁵⁾  Under denne mishandlingen blir hesten tvunget til å ri mot oksen og må parere dens angrep, og mange hester rispes eller får magen flerret opp.  Hestene som brukes under rejoneo må skiftes ut med jevne mellomrom, og de viser sterk angst før de tvinges inn på arenaen.  Den portugisiske form for tyrefekting foregår alltid til hest.¹⁶⁾

«Under denne mishandlingen blir hesten tvunget til å ri mot oksen og må parere dens angrep, og mange hester rispes eller får magen flerret opp.»

Pikadorens hester er polstret – dette ble pålagt i 1930, før den tid døde det like mange hester som okser under forestillingen – men de blir likevel utsatt for skader.¹⁷⁾ Hestene har også bind for øynene, for at de ikke skal gripes av panikk.¹¹⁾

Subsidiert av EU

Tyrefektingsindustrien  bruker gjerne som argument at tyrefekting er viktig for de respektive landenes økonomi. Men dette er langt fra sannheten. Mindre enn 400 personer er fulltids sysselsatt på årsbasis av tyrefektingen i f.eks. Spania.¹⁰⁾ Aktiviteten er derimot tungt subsidiert av europeiske skattebetaleres penger. EU subsidierer hver okse som blir oppdrettet til arenaene med 220 Euro, i tillegg til de nasjonale subsidiene.^{18) 10) 19)}

Neil Parish, leder av European Parliament’s Agriculture Committee, opplyste i 2008 til en britisk avis at 30 millioner GBP hvert år går til tyrefektingsindustrien i Spania.²⁰⁾ Men subsidiene er omstridte – både unntaket i slakteridirektivet som tillater slakt av dyr utenfor direktivets retningslinjer hvis «kulturelle hensyn» ligger til grunn, og den årlige summen til denne aktiviteten, er gjenstand for stadige debattrunder i EU.²¹⁾

«Uteblir turistene fra arenaene, vil det vil bli svært vanskelig å opprettholde tyrefektingen – selv med EU-subsidier.»

EU har i flere tilfeller vist forpliktelser overfor både ville og tamme dyr, ved å introdusere strengere regelverk og også innføre importforbud mot uetisk handel med dyreprodukter. Tyre- fektingens fremtid avhenger for en stor del av den progressive politikken i EU, men minst like mye av turistenes holdninger. Uteblir turistene fra arenaene, vil det vil bli svært vanskelig å opprettholde tyrefektingen – selv med EU-subsidier.

Blodige festivaler

Toro de la Vega

Århundregammel tradisjon som finner sted i Toredsillas i Spania, til ære for byens helgen.  En okse drepes av ryttere bevæpnet med lange lanser.¹³⁾ Protester til: Myndighetene i Vega: presidencia@dip-valladolid.es

Toro de Jubilo

Foregår i den spanske byen Medinaceli. Okser får brennende fakler festet til hornene og slippes løs i gatene. I timevis brenner faklene og påfører oksene store brannsår i øynene, på hodet og på kroppen.¹³⁾ Protester til: Presidenten i provinsen Soria, presidencia@dipsoria.es

Corias bull

Skjer i landsbyen Coria i Spania hvert år.  En okse jages gjennom gatene mens landsbyboerne kaster piler på ham, inntil han skytes og testiklene skjæres av.¹³⁾ Protester til: City Hall of Coria: informacion@coria.org

Farra do boi

Foregår i Brasil, i staten Santa Catarina, under feiringen av nyttår og påske. Med stokker, steiner, pisker, lanser og kniver torturerer befolkningen ihjel hundrevis av okser.¹³⁾  Protester til: Brasils ambassade i Oslo, consular@brasil.no

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2010

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

• 1) «Factbox: Bullfighting banned for first time on Spain’s mainland», reuters.com, 28.06.2010
• 2) «Catalonia bans bullfighting», Independent.co.uk, 23.10.2011
• 3) Time.com (hentet 2010)
• 4) Time.com (hentet 2010)
• 5) «Bullfighting», Articles.cnn.com 30.07.2010
• 6) «Interés por las corridas de toros», Gallup Espana, columbia.edu (2002)
• 7) «Interés por las Corridas de Toros realizado», Gallup Espana, Losverdesdemadrid.org (2006)
• 8) «TNS-Sofres», Frankrike, Bullfightingfreeeurope.org (2003)
• 9) «Metris GfK, Portuga», Lullfightingfreeeurope.org (2007)
• 10) «For a bullfighting-free Europe: Open seminar», The Greens, European Parliament,  Bullfightingfreeeurope.org 04.06.2008
• 11) Youtube.com (hentet 2010)
• 12) «Veterinary Techincal Report on Bullfighting: Why bull really do suffer”, DMV José Enrique Zaldivar Laguía, Madrid, sites.google. com (hentet 2010)
• 13 Film og foto fra SHARK, Sharkonline.org (hentet 2010
• 14) «Tienta bullfighting», Britannica.com (hentet 2010) 
• 15) «Bullfighting with horses- Rejoneo», Andalucia.com (hentet 2010)
• 16) «Rejoneo bullfighting», Britannica.com, 20.07.2008
• 17) Associated Press, 16.08.2010,  Wtop.com (hentet 2010) 
• 18) «Debt in the Afternoon», The Guardian, 12th May 2008, Bullfightingfreeeurope.org (hentet 2010)
• 19) Cbsnews.com (hentet 2010) 
• 20) «How every family in Britain is paying to keep alive the barbarism that is bullfighting». Danny Penman, Daily Mail, 12.07.10
• 21) «For a bullfighting-free Europe: Open seminar», The Greens, European Parliament, Brussels,Carl Schlyter, 04.06.2008