Vitenskapskomiteen (VKM) offentliggjorde sin vurdering av dyr på sirkus 25 juni 2008. NOAH mener uttalelsene er skuffende lettbeint i forhold til de fleste dyrenes adferdsbehov, og det dras flere kjappe og grunnløse konklusjoner. NOAH ser likevel positivt på at uttalelsen kritiserer elefanttrening og innrømmer at de fleste dyr i sirkus ikke får tilfredsstilt sine krav til bevegelse.
– Det er positivt at VKM trekker frem treningen av ville elefanter som uakseptabelt, og at de påpeker at de fleste elefanter i sirkus er fanget ville. VKM fremhever at elefanter «temmes» ved hjelp av utstrakt vold, søvndeprivasjon og utsulting. Men det er store mangler i VKMs beskrivelse av elefantenes adferdsbehov og hvordan disse lider under sirkusforhold. Det er sjokkerende når VKM uttaler at det «ikke er kjent» hvilken innvirkning sosial isolering har på et utpreget flokkdyr som elefant – viltlevende elefanters sosiale behov er svært godt dokumentert. Men lite av denne forskningen nevnes i rapporten, sier veterinær Siri Martinsen i NOAH.
– Videre virker det som en unnlatelse når VKM uttaler at de «ikke vet» hvordan elefanter trenes etter «temmingen» – dvs for selve sirkusaktene. Det virker oppsiktsvekkende at ikke VKM nevner at elefantkrok er et vanlig redskap for trenere – et redskap som NOAH har dokumentert bruk av også i norske sirkus. Når det gjelder trening av andre dyr har ikke VKM tatt i betrakning noen av de avdekkinger som er gjort av vold under trening, men «antar» at det brukes belønningsmetoder. Det er for svakt å avfeie en så vesentlig del av dyrenes tilværelse med en «antagelse», sier Martinsen
NOAH har flere innvendinger mot uttalelsen: For noen dyrearter sammenligner VKM forholdene på sirkus med forhold i kommersiell kjøttproduksjon, og så lenge det ikke er verre enn det industrielle husdyrholdet kommenteres det ikke videre hvorvidt dyrene lider under stimulifattig miljø og trange bur og binger.
– Det føles som om VKM har vært redde for å kritisere industrielt husdyrhold og derfor må sette nettopp dette husdyrholdet som «standard» for dyr i sirkus. Det blir en uærlig sammenligning – hvis man trekker frem det industrielle dyreholdet som en «mal», må man også redegjøre for hvordan dyrenes adferdsmessige behov lider under disse forholdene. Det nytter ikke å sette punktum etter at man har konstatert at det ene dyreholdet er «likt» som det andre, sier Martinsen.
– Til tider grenser uttalelsen over til ren synsing, med kjappe, overfladiske konklusjoner basert på antagelser. Dette er ikke en vitenskapelig fremstilling verdig, og det er uforståelig for NOAH at man har valgt en slik løsning, sier Martinsen, og gir eksempler: – For eksempel er svaret på hvorvidt livet i sirkus er belastende for kameler følgende: «Kameler ser ut til å være relativt hyppig brukt som sirkusdyr, og det tyder på at de sannsynligvis er greie å holde under «sirkusforhold».» På spørsmålet om hvordan kameler dresseres, svarer VKM: «All erfaring tilsier at om man håndterer en kamel hardt og brutalt vil man få et meget lite samarbeidsvillig dyr. Dette faktum medvirker til at kameler sannsynligvis trenes på en dyrevernmessig forsvarlig måte.»
– Slike uttalelser faller på sin egen urimelighet – når vold mot kameler er avdekket i sirkus gjentatte ganger, stemmer det ikke at «all erfaring» viser at dette ikke går an. Og selvsagt kan man få de fleste dyr til å adlyde ved hjelp av vold – det viser historien med beklagelig tydelighet. Å bortforklare dette er enten ønsketenkning eller ren sirkus-propaganda. Men vitenskapelig er det ikke, sier Martinsen.
Til tross for at rapporten tyr til slike skuffende lettvinte slutninger, og på ingen måte er utfyllende i forhold til sin beskrivelse av dyrs behov og hvordan disse kompromitteres i sirkus, slår VKM fast en viktig kjennsgjerning i konklusjonen – «for mange av dyreartene vil de arealer som kan stilles til disposisjon (i sirkus) i liten grad tilfredsstille behovet for fri bevegelse og mosjon».
– Dette er en selvsagthet for enhver som ser dyrene oppstalles på lasteplan, i lenker eller i provisoriske binger i sirkusleiren – likevel er det viktig at også VKM løfter frem dette faktum. Og det er viktig at mattilsynet nå setter endelig punktum for at dyr skal lide under utilstrekkelige leveforhold kun på grunn av underholdning i sirkus, avslutter Martinsen.
