Etter lanseringen av filmen ”Tvunget til å underholde” som omhandler den internasjonale sirkusindustrien, avviste norske sirkusdirektører all kritikk. Årets sesong viste at de verken tar kritikken eller dyrene på alvor. Både tilsynsmyndighetene og NOAH avdekket forhold som munnet ut i anmeldelse av samtlige sirkus. NOAHs undersøkelser viser at det knapt har vært mer enn ti inspeksjoner på sirkus i over 60 tilsynsdistrikter tilsammen iår. Men de få rapportene som eksisterer er graverende lesing.
Arnardo: kaskade av lovbrudd
Arnardos direktør bedyrer i media at han er svært nøye med hvilke dyre-numre han leier inn. Hvilke kriterier han er nøye med fremstår imidlertid mer uklart. Allerede våren 2006 avdeket Mattilsynet i Oslo ekstreme forhold for en rekke dyrearter: ” (jak) sto med hodet inntil inngjerdingen og virket litt sløv. Den reagerte nesten ikke på at vi kom bort til bingen. Begge øynene bulte noe ut, og den hadde flakkende bevegelser av øynene (…) Afrikansk steppeku var bundet fast til innredningen med et tau i neseringen. (…)
«Etter lanseringen av filmen ”Tvunget til å underholde” som omhandler den internasjonale sirkusindustrien, avviste norske sirkusdirektører all kritikk. Årets sesong viste at de verken tar kritikken eller dyrene på alvor.»
Hele teltet var fult av hunder som bjeffet og løp voldsomt da vi kom inn. Dette ble forklart med at hundene reagerte på fremmede (…) Vi registrerte flere hunder med øyebetennelse. Underlaget i bingene besto av pressenning. En hund drakk møkkvann (…) så iherdig og lenge at det kunne virke som den var veldig tørst. I den ene bingen var en av hundene bundet fast med kort line (…) 62 hunder fordelt på 5 områder i et plasttelt, der hundene må oppholde seg hele døgnet (er) ikke tilfredsstillende forhold. Hundene hadde ikke tilgang til vann. (…) Det luktet kraftig katteurin da døren ble åpnet. Kattene var plassert i hvert sitt bur (i en bil) med anslått størrelse ca 40x40x60 cm. Kattene måtte sitte, de hadde ikke plass til å legge seg ned. Underlaget i burene kunne ligne på kattetoalett. Ingen av burene hadde matskåler eller vannskåler”
Denne beskrivelsen fra det offentlige burde utløse reaksjoner. Mattilsynet påla blant annet: ”Det må tilrettelegges for et større område hvor kattene kan gå fritt omkring, med liggeplass til hver katt og kattetoalett.” Dette skulle sjekkes på neste kontrollsted. Imidlertid satt kattene fortsatt i bur, bare litt større, da NOAH på sensommeren besøkte sirkuset. Hundene hadde blitt sendt ut av landet, men nye hunder var kommet inn igjen, og disse sto oppstallet i trange metallbur, hvorav noen var så små at de var montert på bilveggene. NOAH filmet at hundene ble slått.
«NOAHs undersøkelser viser at det knapt har vært mer enn ti inspeksjoner på sirkus i over 60 tilsynsdistrikter tilsammen iår. Men de få rapportene som eksisterer er graverende lesing.»
Mattilsynet skrev også: ”Det ble ikke spurt spesifikt etter sirkusnummeret hvor vi har fått beskrevet en katt som hopper gjennom en brennende ring. Med henvisning til dyrevernlovens §8 forventer vi at dette ikke er tilfelle.” Imidlertid reklamerte sirkuset med dette nummeret i programmet, og fortsatte å vise det frem ut hele sesongen. Ingen av forholdene hos Arnardo hadde blitt anmeldt av Mattilsynet, NOAH gjorde derfor dette.
Merano: Elefantkrok og pisk
På Merano avslørte NOAH bruk av elefantkrok og pisk mot elefantene. Sirkuset ville ikke uttale seg om hvorvidt de brukte fysisk avstraffelse, og hevdet at opptakene var ”falske”. Opptakene ble forelagt Mattilsynet sentralt som mente at de ” ikke viste lovbrudd”, til tross for at fysisk avstraffelse er forbudt i dyrevernloven.
Denne avfeielsen sto i skarp kontrast til uttalelsen NOAH innhentet fra forsker Joyce Poole med doktorgrad i elefantadferd: ”… treneren bruker piskeslag og ”ankus” på elefanten. “Ankus” er en stor spiker-lignende metallgjenstand med treskaft som benyttes av mange elefanttrenere. Slik bruk strider etter vår oppfatning klart mot både paragraf 8.1 og 8.7 i dyrevernloven. Man ser på filmen at ”ankus” benyttes til både å stikke og dra elefanten; noe som er svært smertefullt.
«På Merano avslørte NOAH bruk av elefantkrok og pisk mot elefantene. Sirkuset ville ikke uttale seg om hvorvidt de brukte fysisk avstraffelse, og hevdet at opptakene var falske.»
Det kan videre se ut som om ”ankus” rettes mot elefantens anus-område, hvor huden er tynn og ekstremt følsom. Pisken brukes til å slå elefanten mot snabelen og på kroppen. Man ser at elefanten reagerer på trenerens tilnærmelser med unnvikelses-adferd og nervøsitet. Det er åpenbart at elefanten opplever trenerens adferd som ubehagelig.”
Agora: frykt-skrik fra elefantene
Også på Agora ble man vitne til at elefantene ble fysisk avstraffet med pisk. Dette ble filmet med lydopptak. Joyce Poole, som har sitt spesialfelt nettopp på elefantenes lyd-kommunikasjon og har brukt store deler av sin forskning på analyse av nettopp lyd-opptak, kunne bekrefte at elefantene uttrykte smerte og redsel: ”Nanda ”skriker”. ”Skrik” betegner et stort antall kraftige lyder som benyttes av både unge og voksne elefanter, hanner som hunner. Kalver bruker ofte ”skrik” når de er skadet, skremt (…) Voksne “skriker” når de blir angrepet av en annen elefant, eller når de frykter at de vil bli angrepet. I naturen vil et ”skrik” fra en voksen innebære at andre i familien umiddelbart kommer til for å hjelpe eller forsvare. Vi har et stort antall lydopptak som tilsvarer dem vi hører på video-opptaket, og dokumentasjon av situasjoner i naturen de blir benyttet (…) Nanda “squeaks”. ”Squeaking” benyttes bare av asiatiske elefanter, når en elefant er opphisset av en negativ årsak eller redd/truet.”
Poole kommenterte også Agora-elefantens kroppsspråk og fremtoning: ”Vi ser Nanda ”swaying” inne i traileren. Dette er en stereotyp, nevrotisk adferd. En vill elefant er i bevegelse rundt 20 av døgnets 24 timer, noe som også er grunnen til at den har utviklet en kropp som krever mye mosjon (…) Hun er ekstremt overvektig, en annen indikasjon på lite bevegelse/mosjon(…) Vi ser sår og skrammer som mest sannsynlig skyldes bruk av såkalt “ankus”, en stor spiker-lignende metallgjenstand med treskaft som benyttes av mange elefanttrenere.”
Sirkusene kommer unna
I tillegg til klare lovbrudd som fysisk vold og mangel på vann, er det største ankepunktet mot sirkusene selve leveforholdene som er en uunngåelig del av sirkus-konseptet: På Merano sto elefantene lenket i to ben, på Arnardo og Agora ble elefantene observert enten innestengt i transportvognen eller i en innhegning satt opp mellom to vogner.
«Skal man få dispensasjon fra loven selv om dyrene er lenket fast?»
Hovdyrene var på alle sirkusene stuet sammen i trange innhegninger, hos noen var mange av dyrene var bundet opp og utførte stereotyp adferd. Dyrevernmyndighetene kjenner til forholdene og har selv påpekt at dyrevernloven brytes.
Men sirkusene slipper likevel unna. De flytter fra sted til sted daglig, og tilsynet har ingen rutine for samordne oppfølging av vanskjøtsel som avdekkes. På NOAHs henvendelse kan ikke Mattilsynet sentralt uttale seg om hva hvor grensen går for deres dispensasjon fra dyrevernlovens fremvisningsforbud. Skal man få dispensasjon fra loven selv om dyrene er lenket fast? Selv om man bruker metallkroker til fysisk avstraffelse? Selv om andre lovparagrafer brytes, slik som unnlatelse av å gi dyrene vann eller oppstallingsforhold hvor de må sitte i sitt eget avtrede? Finnes ingen grenser for velviljen overfor sirkusdirektørene? Mattilsynet skyver i det lengste problemstillingene foran seg: Dispensasjonene blir rutinemessig gitt selv om man vet man ikke har kapasitet til å følge opp.
En positiv liste?
Høsten 2006 hadde imidlertid Mattilsynet et møte med sirkusdirektørene i kjølvannet av kritikken: Direktørene bedyrer at dyrevern er prioritert, og sier at de gjerne kommer med innspill til nye regler. Til tross for grove overtramp skal altså sirkusene få lov til å sitte som konsultasjonorgan for myndighetene. Ikke alle får den æren etter å ha bevist sin udugelighet til å følge opp de minste lovpålegg. Hvor lenge vil statusen som nasjonal-klovner og moro-menn beskytte sirkusdirektørene fra en reell debatt rundt sirkusenes totale uegnethet for dyrehold?
Anmeldelsene fra NOAH blir i disse dager behandlet av politiet. Mattilsynet bebuder at ”positivlisten” – listen over dyr som skal tillates fremvist i sirkus – skal utarbeides til neste sirkussesong. Det mest positive for alle parter hadde vært om listen inneholdt én eneste art: homo sapiens. For selv med de beste intensjoner blir ikke en transportvogn et godt hjem for en hest, en hundeflokk eller en elefant. Om ikke veldig lenge må myndighetene begynne å ta mer hensyn til kunnskap om dyrenes adferd enn klisteret av foreldet nostalgi som nå er det eneste som holder dyrene fortsatt fanget i manesjen.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2006.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- 1) «Tilsynsrapport for Arnardo», Mattilsynet i Oslo, 7/4/06
- 2) «Uttalelse fra Joyce Poole om NOAHs videoopptak fra Agora og Merano 13/9/06»
- 3) «Mailkorrespondanse mellom NOAH og Mattilsynet v/Torborg Berge, og Torunn Knævelsrud sommer/høst 2006»
- 4) «Referat fra Mattilsynets møte med sirkusdirektørene, oktober 2006»
- 5) «Videoopptak og fotodokumentasjon vedlagt anmeldelser fra NOAH av sirkus Arnardo, Merano og Agora november 2006.»
