Den sirkusforestillingen i Norge som har blitt mest rost av kritikerne i år, har ikke engang definert seg selv som sirkus. Riksteaterets turnerende jubileumsforestilling, Dråpen, har fått strålende kritikker – spesielt for sitt sirkusartisteri. Forestillingen har et stort innslag av sirkus, og mannen bak er leder for Cirkus Xanti og en av de som brenner for nysirkus i Norge, Sverre Waage:
– Sirkus som scenekunst er vokst kraftig de siste årene. I Norge er vi bare på barnestadiet i forhold til ”nysirkus”. I Europa tenker man ikke lenger på ”tradisjonelt sirkus med dyr”, når man snakker om sirkus – man tenker først og fremst på sirkus som kunstform og menneskelige artister. Da sirkus som scenekunst gjennoppstod på 1970-tallet kalte man det «nysirkus» for å skille det fra tradisjonelt sirkus, så gikk man over til å kalle det ”samtidssirkus” – og nå er det rett og slett ”sirkus”. ”Dyresirkus” er bare en sjanger. En parallell i teaterverdenen blir de gamle, støvete Holberg-stykkene; det er en sjanger innenfor teater – men med ”teater” tenker man på noe helt annet i dag enn på Holbergs tid, forteller Waage.
Waage har selv drevet med nysirkus siden 1987. Han forteller hvordan nysirkusskoler og sirkusgrupper har dukket opp i Norge i løpet av de siste få årene – per i dag er det 6 sirkuskompanier og 12 sirkusskoler i Norge. For andre år på rad ble en nordisk nysirkusfestival arrangert i Oslo i vår. Og det jobbes med å skape en profesjonell plattform for artistene, et kunstnerisk miljø som kan få nysirkus til å blomstre for alvor.
– Fremvising av ville og tamme dyr er en eld- gammel tradisjon, sirkus med dyr er en etterlevning av det, på samme vis som tyrefekting. Sirkus som scenekunst og omreisende skuespillere er en helt annen tradisjon. Det har blitt sett på som det samme fordi de opptrådde under samme telt – men det er et hav av forskjell, sier Waage.
Nysirkus-pioneren mener at også de tradisjonelle sirkusene kan bli nødt til å tenke annerledes om dyr i fremtiden:
– Jeg er sikker på at det er en myte at det ”må” være dyr i sirkus, i England går også tradisjonelle sirkus bort i fra dyr, det lønner seg ikke. Dyr i sirkus var det store på slutten av 1800-tallet, da skulle man gjerne ha tolv is-bjørner og ti løver i showet. Det er litt sprøtt å fortsatt slepe elefanter rundt på landeveien, hvor de står i en vogn stort sett hele tiden. Dyresirkuset representerer nå mer en stagnasjon fra en tid der det var spektakulært å vise hvordan man kunne kontrollere dyr og natur. De tankene er på vei ut, og de tradisjonelle sirkusene vil måtte ta innover seg nye kunstneriske impulser og heve nivået. Man ser det tydelig på publikum med forestillingen Dråpen hvor vi har artister i verdensklasse; både voksne og barn lyser opp og blir utrolig glade når de får se skikkelig sirkus!
«Det er litt sprøtt å fortsatt slepe elefanter rundt på lande-veien, hvor de står i en vogn stort sett hele tiden. Dyresirkuset representerer nå mer en stagnasjon fra en tid der det var spektakulært å vise hvordan man kunne kontrollere dyr og natur.»
– Sverre Waage, fra Cirkus Xanti
Skikkelig sirkus har oppnådd stor popularitet i mange land – canadiske Cirque du Soleil turnerer for fulle hus over hele verden, tyske FlicFlac er en brak-suksess og svenske Cirkus Cirkør har utvidet sitt konsept med Nordens første høyskoleutdannelse for sirkusartister. I Norge har nysirkusmiljøet nylig organisert seg – fagforeningen har fått det snedige navnet ”Sirkunst”. Waage sitter i styret – det samme gjør Kirsti Ulvestad fra Cirkus KahOom. Ulve- stad har en hund på fanget når hun tar telefonen, men det er et familiemedlem og ingen ufrivillig artist, forstår man fort:
– Jeg har ikke vært på tradisjonelt sirkus på veldig mange år, jeg klarer rett og slett ikke å se på dyrene. Jeg er av den typen som synes at det å manipulere dyr til å passe våre ønsker ikke er riktig. Jeg er veldig imot at dyr tas vekk fra det som er naturlig for dem.
Ulvestads sirkustrupp er finsk-norsk, og har turnert i flere land med både forrykende rocke-sirkus og mer teaterinspirert sirkus:
– I Finland har elefanter i sirkus vært forbudt i flere år, der har utviklingen gått raskere. Da jeg startet opp i 2003 spurte folk i Norge gjerne hva nysirkus var for noe. Nå er det blitt veldig stor interesse rundt det. For meg har det alltid vært sammensmeltingen mellom god scenekunst og flotte artistprestasjoner som er sirkus.
«I Finland har elefanter i sirkus vært forbudt i flere år, der har utviklingen gått raskere. Da jeg startet opp i 2003 spurte folk i Norge gjerne hva nysirkus var for noe.»
– Kirsti Ulvestad, fra Cirkus KahOom
Ulvestad mener også at nysirkusartister, i tillegg til å være opptatt av sirkus som kunst, gjerne har en bevissthet rundt at dyr ikke hører hjemme i sirkus.
– Flere av artistene i nysirkusmiljøet kommer fra scenekunsten eller jobber som gjøglere og gateteaterartister – de blir fascinert av sirkus og lærer seg det selv gjerne via en av sirkusutdannelsene i Europa eller Canada. Mange er unge idealister som går egne veier, er opptatt av miljø og er politisk bevisste – og det å være mot bruk av dyr i sirkus er ofte en del av bevisstheten. Det er en helt annen innfallsvinkel til sirkus enn de som følger i foreldrenes fotspor og arvers mors trapesnummer eller blir elefanttemmere fordi far var det, sier Ulvestad.
Den norske nysirkusskogen er i ferd med å vokse seg stor og sterk ved hjelp av pionerer som Ulvestad og Waage. Det ser ut til at det å være sirkusentusiast og samtidig motstander av dyr i underholdning kommer til å bli en enkel sak om ikke mange år – både for artister og publikum.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2009
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
