Psykisk terror gjennom trussel om vold og direkte vold med bruk av elefantkrok og andre redskaper. Det er det elefanter i sirkus handler om. Kamuflert og regissert som familieunderholdning og offentlig akseptert av en fagetat – Mattilsynet – som snur seg vekk når realitetene i og utenfor manesjen blir for ubehagelige.
Tekst: Inge Sellevåg. Foto (over): Mia Kristoffersen
Mattilsynet har som primær oppgave å forvalte dyrenes velferd, ikke legge avgjørende vekt på sirkusenes næringsbetingelser eller gjøre en ministers politiske prioritering i en kontroversiell dyrevelferdssak faglig mest mulig knirkefri. Den som leser Mattilsynets samtstilling og vurdering av høringsuttalelsene for det nye regelverket for elefant i sirkus, vil se at de to siste hensynene er ivaretatt. Det må være mulig for sirkusene å etterleve reglene, heter det og sirkusenes argumentasjon mot det vanskeligste kravet i regelverket – at minst to elefanter må holdes sammen – er til lettelse for statsråd Trygve Slagsvold Vedum godtatt: “Hvis departementet ønsker at sirkusene skal ha samme mulighet som før til å vise frem elefanter, bør dette kravet sløyfes, ettersom det vil redusere utvalget av elefanter for sirkusene”.
Når det gjelder hensynet til elefantenes velferd, står vi tilbake med et krav om at de skal ha et oppholdsareal på minst 200 kvm. To elefanter som i naturen vandrer mange kilometer per dag, anses rimelig ivaretatt med et 10 x 20 meter stort område. European Elephant Group (EEG) sendte Mattilsynet vitenskapelig dokumentasjon for at minimumskravet i hvert fall må være 1000 kvm for at elefantene skal føle seg komfortable med hverandre. Dette innspillet ble ignorert og når det gjelder såkalt miljøberiking – at elefantene skal kunne aktivisere seg i uteområdet – sier Mattilsynet at det kreves “når det er praktisk mulig”. Det betyr at kravene aldri vil gjennomført, fordi miljøberiking er dyr for sirkusene, sier EEG. Sirkusene vil fortsatt nøye seg med å kaste noen greiner inn til elefanten som den kan pusle med.
Ellers kreves at elefanten skal ha tilgang til et overbygget sted som holder en temperatur på minst 15 grader C . et overkommelig krav bortsett fra starten av sirkussesongen i Norge som ofte foregår i kuldegrader. Dersom temperaturen er over 25 °C, skal elefanter som ikke har tilgang til badevann, dusjes hver dag eller oftere ved behov! Det er det Torunn Knævelsrud, sjef for seksjon for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet, kalte “strenge betingelser til akseptabel velferd” da det nye regelverket for elefant i sirkus ble sendt på høring (4.2.2013). Da hadde hun ingen prinsipielle kvaler angående statsrådens beslutning om å tillate elefanter: ” Vårt fremste hensyn er dyrevelferden, men departementet må selvfølgelig vekte flere hensyn…Rent generelt er det veldig vanlig at det er flere hensyn enn ett som skal vektes. Dyrevelferd vektes nesten alltid mot økonomi og praktiske forhold”.
Nå skal vi altså ledes til å ha medlidenhet med Mattilsynet, fordi det er faglig overkjørt av landbruks- og matministeren. Det har ingen andre argumenter enn at “departementet har instruert oss om å utarbeide og høre et regelverk som tillater fortsatt bruk av asiatisk elefant i sirkus”. Det skriver til og med i et brev til departementet: “Mattilsynet er fortsatt av den oppfatning at det ikke er mulig å lage et regelverk som sikrer god velferd for asiatiske elefanter innenfor rammebetingelsene omreisende sirkus har i Norge”. Hvor troverdig er dette i lys av hvordan Mattilsynet har behandlet de to punktene der grunnoppfatning der tilsynets påstått grunnleggende motstand mot elefant i sirkus utfordres klarest – treningen av elefanter og de kraftkrevende, unaturlige øvelsene som de må utføre ?
Treningen av elefanter er utelatt i det nye regelverket. Ifølge høringsvurderingen mener Mattilsynet at elefantkrok og andre redskaper og metoder som brukes i elefanttreningen, strider mot norsk lov, men vil ikke forby dem uttrykkelig. Behovet for regulering anses tilstrekkelig ivaretatt av en paragraf om trening av sirkusdyr generelt som sier at “dyrene skal trenes på en måte som ikke stresser, skremmer eller skader dem eller påfører dem andre former for unødige påkjenninger og belastninger”.Det må være en juridisk interessant tolkning/anvendelse av en lov (dyrevelferdsloven). Det er altså mulig å forby noe, og sørge for at rettsobjekter som kan være spesielt tilbøyelige til å bryte loven, ikke rammes direkte av forbudet.
Elefanttreningen må utredes nærmere, heter det. Hva mer er å utrede ? Systemet “free contact” som alle elefanter i sirkus holdes og trenes etter, ble grundig beskrevet i rapporten “A Review of the Welfare of Zoo Elephants in Europe” (2002) som inngår i Mattilsynets saksmateriale. Systemet ble også beskrevet i en rapport som European Elephant Group (EEG) vedla i sin høringsuttalelse om det nye regelverket og gjennomgås i en bloggartikkel, der EEG hevder at Mattilsynet misforstår eller ignorerer fakta om hvordan elefanter i sirkus holdes og trenes. Eller Mattilsynet kan rett og slett lytte til hva ledende elefanteksperter sier, for eksempel uttalelsen som legendariske Dame Daphne Sheldrick ga til “Babas verden”:
“The training of performing circus elephants is brutal in the extreme, aimed at breaking the spirit of the animal. They are forced through fear of reprisals should they disobey to perform unnatural acts for the so-called entertainment of humans”.
Når det gjelder opptredenen i manesjen, måtte Mattilsynet ta inn et forbud mot belastende øvelser i regelverket for elefanter. Her var det ikke nok å vise til bestemmelser om sirkusdyr generelt. Det ville være en for åpenbar ignorering av vitenskapelige bevis. Bevisene fremgikk av den nevnte rapporten fra 2002, av høringsinnspillet fra European Elephant Group (EEG) og av en samledokumentasjon som Dr. Marion E. Garaï laget for “Babas verden”. Elefantene påføres belastningsskader i ledd, sener og muskler og øvelsen å sitte på en krakk kan ifølge en tysk studie fra 1989 medføre brokk, i verste fall med dødelig utfall.
Her foretar Mattilsynet et grep som gjør lovfortolkningen vanskelig. Det forbyr å trene eller fremvise elefanter i stillinger som medfører særlige belastninger, men nevner som eksempel bare det å stå med all vekt på frambeina og hodet, en øvelse som ikke er i bruk i norske sirkus. “Det blir umulig om man skal liste opp alle øvelser som ser forbudt for alle dyrearter”, skriver Torunn Knævelsrud i en epost til “Babas verden”. Alle øvelser ? Det dreier seg i hovedsak om to særlig belastende øvelser for elefanter, å reise seg på bakbeina og sitte på en krakk. Det viser denne videoen fra Babas opptreden i Åsane den 2. april 2013. Og hva effekt har det at “trening” brukes i denne paragrafens ordlyd når Mattilsynet ikke vil behandle elefanttreningen spesielt og ytterligere tåkelelegger temaet i eposten: “Bestemmelsene om trening/øvelser vil uansett bare gjelde i Norge og har derfor ingen relevans i forhold til hva som skjer i Europa”.
Fortolkning blir opp til Mattilsynets inspektører, som må sette seg inn i hele sakskomplekset. Så langt har ikke de sett noe betenkelig med de øvelsene elefanter utfører: “Elefanten ble brukt i et tradisjonelt show hvor dyret går rundt i manesjen og utfører enkle manøver som å gå opp på ”plattform”, stå på to ben, legge seg ned, osv. Samspillet mellom eier og elefant synes å fungere godt”, het det i en tilsynsrapport fra Mattilsynet etter inspeksjon av Babas opptreden i Fredrikstad den 1. mars 2013. “Elefanten virket veldig tillitsfull og sosial, og det ble ikke observert tegn til sykdom”, het det i den generelle inspeksjon. Med en slik attest fra den rådende fagetat, og så positivt er gjennomgående Mattilsynets tilsynsrapporter, kan sirkusene senke skuldrene og med rette hevde at myndighetene ikke har noe å utsette på deres dyrehold.
Det sikreste tegn på det nye regelverket er komfortabelt for sirkusene er at de ikke har protestert høylydt i media. De har gode kanaler inn dit og har tidligere vært flinke til å bruke aviser og kringkasting når de mener at myndighetene blander seg utidig inn i deres virksomhet. Det skjedde da daværende landbruksminister Lars Sponheim i 2002 tok til orde for et forbud og begrunnet det slik i en kronikk i Dagbladet: “Ja eller nei til elefanter i sirkus er en del av et spørsmål om vår holdning til hold av dyr generelt; med andre ord et verdispørsmål”.
Statsråden glemte at dyrene som opptrer i Norge dels er født i fangenskap, uttalte Merano-direktøren den gangen. De faktiske forhold er at alle elefanter i europeiske sirkus er født ville og fanget – med ett unntak: Baby hos Cirkus Arnardo, født i fangenskap i 1981. Mattilsynet er mottakelig for tilsløringen av elefantenes opphav. Baba er født, men i en tilsynsrapport, heter det: “Elefanten har vært i fangeskap og tilknyttet sirkus hele livet” (28.04.2011). “Foreldrene til Baby var også sirkuselefanter”, sier en annen tilsynsrapport (23.08.2012). Eier/trener kaller henne vekselvis Baba/Baby. “Babas verden” har konfrontert Mattilsynet med de uriktige opplysningene. Svaret er at det dreier seg om tilfeldig feilinformasjon.
Den psykiske dimensjonen i sirkuselefantenes liv er helt fraværende i den norske fagdiskusjonen. Mattilsynet tar ikke opp deres stereotype atferd, en internasjonalt faglig anerkjent indikator på dårlig velferd. Atferden, her filmet da Baba besøkte Åsane i 2012, uttrykker frustrasjon og hjelpeløshet og Dame Daphne Sheldrick hevder at den indikerer psykose. Dr. Marion E. Garaï kommenterte Babas atferd i dette og andre filmopptak fra Åsane og kalte den en siste utvei for å unngå galskap. Men kanskje noen i det norske dyrevelferdsbyråkratiet som føler seg faglig mer kompetente, mener at dette bare er overspente uttalelser fra sensible eksperter…
Da bør de bla opp på side 121 i Clubb/Mason-rapporten fra 2002 som Mattilsynet kjenner til. Der beskrives de psykologiske konsekvensene av at elefantene brytes helt ned når de fanges og temmes: “The breaking process involves repeated exposure to aversives (either physical punishment or forced handling) that cannot be escaped and which the elephant has no control over. The end result is an elephant that no longer tries to escape or retaliate against its handlers or in any way try to resist being handled”. Effekten holdes ved like gjennom den videre treningen, som bygger på total dominans over elefanten. Tilstanden beskrives i psykologien som lært hjelpeløshet.
Nedbrutt i ånd og sinn, det er det både Baba og de andre sirkuselefantene er. Overfor den mishandling som de åpenbart har vært utsatt for burde det ikke finnes noe kompromiss når dyrenes interesser skal være førende. Men det er de ikke for Mattilsynet. Det har laget regler for elefant i sirkus som det selv prinsipielt mener det er umulig å lage, og har funnet kompromisser ned til et absolutt minimum av dyrevelferd. Det prøver nå å vaske sine hender faglig og skyve ansvaret for regelverket helt over på landbruks- og matministeren. Det blir for enkelt. Han instruerte dem ikke i enkeltparagrafer, som NOAH-leder Siri Martinsen påpeker. Det kan også i en ideell verden tenkes at ministeren ikke er helt upåvirkelig for faglig fornuft når han får høre om hele sammenhengen som hold og fremvisning av elefant står i. Eller skjønner han at elefantene er en symbolsak for all dyrevelferd slik Lars Sponheim sa, og helst vil ha saken ute av søkelyset til etter stortingsvalget i september ?
En symbolsak er det også for standarden for humanitet i samfunnet. Aksepterer Norge vold satt i system og skjult som underholdning ? Skal vårt land være et fristed for å presse de aldrende europeiske sirkuselefantene omkring på turné til de ikke orker mer ? Andre land, sist Storbrittania og snart Nederland, forbyr elefant i sirkus. Veien å gå så fastlåst som elefantsaken er på riksplanet er kanskje mest effektivt lokaldemokratiet. Øksnes kommune i Nordland vurderer å forby dyr i sirkus. Norges nest største by Bergen har signalisert det samme. Slik kan det nytte for den flotte ungdommen som demonstrerer mot sirkusene og som med et plakatslagord minner oss på en selvsagt standard i et sivilisert samfunn: “makt gir ikke rett”.
Tekst og bilder er hentet fra bloggen Babas Verden – om elefanter i sirkus.