Leder: Fasaden i forsetet

Så for å selge sitt produkt må de selge inn en annen virkelighet. Utnytting av dyr skjules bak en pyntet fasade som fremstiller det nærmest som om utnyttingen er til dyrenes beste. Dyrehagene er et utmerket eksempel på dette. De fremstiller seg ofte som steder som redder dyr, bevarer dyrearter og som først og fremt eksisterer for dyrenes skyld. Mange som er glad i dyr, har på ett eller annet tidspunkt vært i en dyrehage. Men hvor mange vet hvor skadelig de trange områdene i de unaturlige miljøene er for dyrene? Hvor mange stiller spørsmål ved om dyr som avles i dyrehager egentlig noensinne kan ha en fremtid som frie dyr? Hva «bevaring» egentlig betyr? Og hva som skjer med alle dyreungene som stadig fødes?

Dyrehagenes fasade

Etter Netflix-serien «Tiger King» var det trolig flere som begynte å stille seg disse spørsmålene. NOAH har hatt fokus på dyrehager lenge før serien ble lansert. Men etter at millioner over hele verden har sett hva som risikerer å skjule seg bak dyrehagenes fasade, har dyrehager kommet i allmennhetens fokus. Stadig flere uttrykker at tiden er inne for å slutte å utnytte dyr i dyrehager – ikke minst flere innenfor dyrehagebransjen selv. Man bevarer ikke arter ved å holde dem fanget bak gitter. Man redder ikke dyr ved å la dem fødes for et liv i fangenskap. Og dyr har det ikke bra innesperret i en innhegning – om man har malt aldri så mange grønne planter på betongmuren. Det er ikke fasaden som teller, det er hva som faktisk skjer med dyrene. Men dyrehagene er ikke alene: «Mine dyr skal ha det bra», het det på profilbilde-rammen som kjøttsamvirket Nortura AS lanserte 20 juni 2019 – dagen etter at NRK Brennpunkt hadde sendt dokumentar om at Norturas griser hadde det særdeles dårlig. Rammen var sikkert et vellykket reklamestunt, og skapte et slags fellesskap rundt at vi «alle» jo vil behandle dyr bra. Hvordan dyrene egentlig har det, blir skjult bak intensjonene om å «være snill mot dyrene».

«Dyrevelferd»

I høst lanserte REMA 1000 en reklamekampanje for kylling – hvor det å kjøpe kylling blir kalt å «velge dyrevelferd». NOAHs Ark ser nærmere på påstandene om «velferd» og «godt liv», og gir informasjon om hva industri-kyllingene må gå igjennom før de når frysedisken. Forskjeller mellom de ulike broiler-kyllingene eksisterer – men de fjerner ikke problemene for fuglene, eller det faktum at de alle lever korte, lidelsesfulle liv. Det å kjøpe kylling er på ingen måte å gjøre dyrene noen tjeneste, slik reklameplakatene vil få deg til å tro.

«Artsvern og naturmangfold hører tydeligvis mest hjemme på Norges fasade, og ikke i den norske politiske virkeligheten.»

Samme hang til skjønnmaling av fasaden møter vi dessverre også i kampen for de ville dyrene – men her på myndighetsnivå. Det heter seg at Norge «følger Bernkonvensjonen», har «levedyktige bestander» av truede arter, og at myndighetene er sentrale i arbeidet med den nye verdens-avtalen om naturmangfold. Men bak denne fasaden skytes kritisk truede ulver, med stadig dårligere begrunnelse og med metoder som inntil nylig var forbudt, av etiske årsaker. I år planlegges det å skyte over halvparten av Norges ulver. For NOAH virker det nå som om det kun er pålegg fra retten som kan gjøre noe med dette, og derfor har vi gått til rettssak. Innenriks nevner regjeringen sjelden viktigheten av å bevare arter, eller gi naturen sterkere vern. Artsvern og naturmangfold hører tydeligvis mest hjemme på Norges fasade, og ikke i den norske politiske virkeligheten.

Men for dyrene er det bare virkeligheten som teller. Og det er virkeligheten NOAH jobber for å endre. Ofte må vi da først avsløre et tykt lag med fasadepuss, laget av mennesker som gjerne vil innbille andre at utnytting av dyr er hyggeligere enn det oppleves for dyrene.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2020.

Vil du støtte NOAHs arbeid for dyrene i fangenskap?
Bli medlem!