Intervju: Rick Kirkham - Vi trenger ikke dyrehager!

Etter at Netflix sendte serien «Tiger King» om livet i en private dyrehage i USA, ble Rick Kirkham et kjent ansikt over natten. Titalls millioner seere har sett historien om dyrehageeieren Joseph Maldonado-Passage, mer kjent som Joe Exotic, som utnytter både dyr og mennesker på det groveste.

Serien viser hans samhandling med andre dyrehageeiere og hat-forhold til eieren av Big Cat Sanctuary – som selv begynte som dyreavler, men nå jobber for forbud mot privat hold av store kattedyr. Kirkham er journalisten som begynte å jobbe med Joe Exotic og så det økonomiske potensialet i å lage en reality-serie om ham – omtrent som «Tiger King». Men slik skulle det ikke gå. Kirkham mistet det meste av filmmaterialet i en brann, og reiste til Nord-Norge for å starte livet på nytt. Joe Exotic endte i fengsel for mishandling av dyr og drapsforssøk på eieren av Big Cat Sanctuary. Da skandinaviske medier oppdaget at en av «Tiger King»-karakterene bodde i Norge, ble det intervjuer fra morgen til kveld. De fleste medier ville ha flere sjokkerende detaljer om personene i serien. Men i dette intervjuet forteller Kirkham om de som etter manges mening kom i bakgrunnen i serien; dyrene.

– Hva mente du om dyrehager før du begynte å jobbe hos Joe Exotic?

 – Nesten alle barn som vokser opp i Amerika har vært i dyrehage en eller annen gang. Jeg tok også mine barn til dyrehage. Stort sett tenkte man at dyrene var fornøyd med tilværelsen. Man tenkte aldri på hvordan det var å være ett av disse dyrene. Det var noe jeg lærte først da jeg begynte å jobbe i en dyrehage selv. Da så jeg dem når publikum ikke var der, og jeg så hvordan de ble behandlet.

– Hvordan var livet for dyrene?

«Jeg støtter ikke lenger det å holde dyr i fangenskap, virkelig ikke. Jeg synes det er noe vi må få slutt på.»

– Dyrene i Greater Wynnewood Exotic Animal Park, som var eid av Joe Exotic, var utslitte. Det tror jeg er en riktig beskrivelse. Å leve i bur er ikke et liv. Når alle menneskene kom og gikk, stod dyrene fortsatt i burene. De gikk rundt i sirkel. De kjedet seg. Jeg begynte å synes veldig synd på dem etter en stund, for alt de opplevde var folk som glodde på dem. Jeg følte spesielt for tigrene, å se dem vandre rundt dag og natt. Jeg sov i dyrehagen, og hørte dem brøle og klynke hele natten. Det er forferdelig, alt det dyrene må tåle. Jeg forandret min mening om dyrehager totalt etter at jeg jobbet i Joe Exotic sin dyrehage. Jeg støtter ikke lenger det å holde dyr i fangenskap, virkelig ikke. Jeg synes det er noe vi må få slutt på. Og spesielt i vår tid, når vi kan ha virtuelle dyrehager. Vi kan sette kameraer i villmarka og se dyrene i deres rette miljø.

– Var det noen særlige episoder som bidro til at du begynte å se annerledes på dyrehager?

– Det er en hendelse som gjorde særlig inntrykk på meg. Jeg hadde jobbet der i tre måneder, og blitt kjent med hvordan det var å jobbe og leve i en dyrepark. En dag kom en dame dit med en hest i en hestehenger. Og det rørte meg, fordi denne damen gråt og var fra seg fordi hun ikke kunne ta vare på hesten lenger. Hun sa: «Kan jeg vær så snill la hesten få bli her hos deg, du har mye plass, du har et stort beite, kan du ta vare på hesten for meg?» Og Joe gråt og klemte henne, og sa «Selvfølgelig, kjære deg, vi skal ta vare på hesten din». Så forlot hun hestehengeren, og før hun hadde kommet seg ut av parken, sa Joe at jeg skulle hente kameraet og filme. Så gikk han rett over til hestehengeren, dro frem pistolen og skjøt hesten i hodet, drepte den rett foran meg. Og så sa han; «Jeg tar ikke vare på dyrene til folk, jeg mater dem til løvene». Og så fikk han meg til å filme at han sagde opp hesten med motorsag og matet den til løvene. Det var da jeg skjønte at mannen jeg jobbet med ikke var en veldig hyggelig mann, og at han ikke brydde seg om dyrene i det hele tatt. 

– Dyrehager fremstiller det gjerne som om de redder dyr og bryr seg om dem som individer. Hva tenker du om det?

 – Joe Exotic sin dyrehage var ganske lik mange av disse små dyrehagene. De reddet ikke noen dyr for å ta vare på dem, de «reddet» dem for å mate dem til de andre dyrene. Ideen om å redde et dyr er bare en fasade. Når det gjelder å bry seg om sine egne dyr, de store kattedyrene, så kom det helt an på humøret og økonomien. Mange ganger så jeg tigre gå 5-6 dager uten å spise. De begynte å sloss med hverandre i de trange burene, noen ganger ble de kannibalistiske og spiste hverandre. Jeg levde i dyrehagen i ett år, og i løpet av det året kan jeg telle et dusin eller flere ganger når jeg så ren og skjær dyremishandling. Jeg husker Joe Exotic kunne bli sint på et av dyrene, og hente en elektrisk stav og gi dem støt. Hva publikum ser i en liten dyrehage, er ikke det som virkelig foregår bak kulissene. Det som virkelig foregår er at det er mye mishandling av dyr, mye vanskjøtsel, og mye tristhet – for å være ærlig.

– Dyreunger er gjerne en hovedattraksjon i dyrehager. Kan du fortelle om avlen og hva som skjedde med dyreungene?

«For hver baby som kom ut, gav Joe tigeren et støt, for så å strekke seg inn og ta babyen ut av buret.»

Dyreunger av alle slag, enten de er tigre, løver eller aper – de er penger. De avles frem for å la kunder holde dem og ta bilder med dem. De avles også for å selge ut bakdøren til andre dyrehager eller privatpersoner. Et av de verste eksemplene på dyremishandling jeg så, var når en tiger skulle føde. For hver baby som kom ut, gav Joe henne et støt, for så å strekke seg inn og ta babyen ut av buret. Tigermoren gikk gjennom denne grusomme smerten med elektriske støt hver gang hun fødte en tigerunge, for så å bli fratatt ungen sin umiddelbart. Hun hadde ingen mulighet til å få kontakt med ungene sine. Ondskapen i at moren fikk støt bare for at han skulle kunne ta fra henne ungene, var helt forferdelig å være vitne til. Joe «oppdro» ungene selv for å kunne bruke dem.

«Når ikke publikum kan holde dem eller ta bilder med dem lenger, blir de verdiløse og som oftest bare tatt livet av.»

Dyreungene i disse dyrehagene er ingenting annet enn penger. Jo flere dyreunger du har, jo mer penger kan du tjene. Så lenge de var unger så ble de «tatt vare på», når de ble eldre var det i «beste» fall et bur å sette dem i. Men når ikke publikum kan holde dem eller ta bilder med dem lenger, blir de verdiløse og som oftest bare tatt livet av.

– At såkalte «overskuddsdyr» tas livet av er et utbredt problem i dyrehager. Så du noe til at døde dyr ble solgt for profitt?

 – Det var noe av det også. Jeg vet det var et japansk selskap som ville kjøpe tigerkroppsdeler, jeg tror det var tigerlever, for «medisinske» produkter. Jeg vet at noen tigre ble gitt til en mann som ville stoppe dem ut og selge. Så til og med døde dyr ble en inntekt for Joe. Det er en skam.

– Jakt-rancher med ville dyr er vanlig i USA. Vet du om noen dyr endte der også?

– Jeg vet ikke sikkert, men Joe snakket om at han ville selge dem til steder der jegere kunne jakte på dyrene mot en avgift. Joe ville hele tiden selge dyr til alle som ville kjøpe – til privatpersoner, andre dyrehager eller til jaktrancher. Og hvis de ikke ble solgt til disse formålene, ble de kuttet opp til fôr. De ble skutt og umiddelbart matet til de andre dyrene. Han matet tigre med tigerkjøtt. Det er begrenset plass i en dyrehage, og når du har for mange dyreunger blir de solgt unna eller drept. Det var ikke nok bur til alle. Og de trange burene var heller ikke noe godt liv.

– Og til tross for alt dette så vil publikum fortsatt klappe dyreunger og betale penger for det. Hva tror du er grunnen til at folk ikke innser at dette er feil?

– De som eier disse mindre dyrehagene har en makt-avhengighet. De ønsker å si: «Jeg har mange tigre»; «Jeg har hundre løver»; «Jeg eier en leopard». Skrytet gir dem en følelse av makt. Det samme gjelder for dem som kommer for å holde og ta bilde av en tigerunge: «Se på meg, jeg holder en mektig tiger». Det gir en følelse av at du har noe ikke alle andre har, det føles unikt – hvor ofte kan man holde en tigerunge? Og hvis folk er villige til å betale 25 dollar for følelsen det gir dem å holde en tigerunge, og du ganger det med 200 mennesker om dagen, så blir det en stor fortjeneste. 

– Du har tidligere sagt at du ble dratt inn i miljøet, og at du angrer på at du ble der så lenge. Hva fikk deg til å bli, selv etter du begynte å erkjenne hvor problematisk dyrehagen var? 

– Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; på et punkt solgte jeg min egen journalistiske integritet, bare fordi jeg hadde så mye penger og tid investert i prosjektet. Jeg var så dypt inne i det at jeg var villig til å lukke øynene, for å gjøre ferdig reality-showet jeg planla. Så jeg solgte meg selv. Og jeg angrer fortsatt på det. For allerede etter 3-4 måneder var jeg klar over at jeg jobbet for en ond person som misbrukte og drepte dyr. Men beklageligvis ble jeg værende. Og så ble heller ikke TV-programmet mitt noe av på grunn av at alt brant opp, som man ser i serien

– Noe av materialet ditt ble grunnlaget for Netflix-serien. Selv om skaperne av serien uttalte at de ville lage en serie om utnytting av dyr, har mange kritisert serien for å fokusere på dramaet mellom menneskene og la dyrene komme i bakgrunnen. Hvis du skulle ha laget serien, ville du ha fremstilt det annerledes?

– Jeg ville nok ha gått i en litt annen retning, hvis jeg skulle ha laget hele serien. Jeg ville hatt med mye mer om dyrene, og også filmet fra flere dyrehager. Men Netflix-serien handler først og fremst om mannen Joe Exotic, og alt det onde han gjorde. Serien handler ikke egentlig om dyrene. Akkurat nå lages to dokumentarer som handler mer om dyrene, hvor jeg blir intervjuet for begge. Så det kommer flere dokumentarer ut som vil fokusere mer på dyrene. Samtidig har denne Netflix-serien åpnet øynene til hele verden for hva som kan skjule seg bak dørene til en dyrehage. På grunn av den, sitter jeg og snakker med organisasjoner som dere i NOAH nå. Flere tenker «det store problemet her er at vi holder dyr i fangenskap». Det er det som er problemet. Vi ville ikke hatt folk som Joe Exotic hvis vi ikke hadde tillatt slikt hold av dyr. Det er på tide at vi slutter å se på dyr som eiendom, og la dem få være frie.

– Noen tenker kanskje at det bare er i små dyrehager det er dårlige forhold – hva tenker du om dyrehager generelt?

– De mindre dyrehagene samhandler med hverandre og er veldig like. De større, mer etablerte dyrehagene avler sine egne dyr og handler seg imellom. De vil ikke handle med de mindre. Når det er sagt, så mener jeg at vi ikke trenger å ha dyreparker i det hele tatt – ikke de store, etablerte heller. Det er på tide å stoppe. Det er på tide å vise dyr digitalt – ikke putte dem i bur og tvinge dem til å leve forferdelige liv. Det er grusomt mot dyrene å holde dem i fangenskap for underholdning.

– Visste du at Tromsø var den første byen i Norge som fikk forbud mot eksotiske dyr i sirkus i samarbeid med NOAH, og at det nå er forbudt i Norge?

– Jeg var i Tromsø forrige måned, og kona mi fortalte meg at Norge har sluttet med eksotiske dyr på sirkus. Det er tid for at dyrehager og sirkus med dyr stenger. Vi kan være stolte av Norge som har sluttet å bruke eksotiske dyr i sirkus. Dyrene burde få være i de habitatene de hører hjemme i og få leve i det fri.

 – Har erfaringen på innsiden av dyrehagene gjort deg bevisst på andre problemstillinger i vårt forhold til dyr?

«Jeg er blitt en dyrerettighetsaktivist, og å kunne bidra i NOAH ville være et privilegium.»

– Alle dyr har et vilt instinkt, og behov det kan være vanskelig å tilfredsstille i fangenskap. Jeg er en annen person etter å ha jobbet i dyrehage og vært rundt disse dyrene og utnyttelsen av dem. Jeg er blitt en dyrerettighetsaktivist, og å kunne bidra i NOAH ville være et privilegium. Jeg vil gjerne bli medlem i NOAH, og støtte arbeidet på alle måter jeg kan. Jeg kan gjøre opp for meg ved å bidra til å stoppe utnyttingen og handelen med disse dyrene. Det er grunnen til at jeg gjør dette intervjuet. Jeg er her for å bidra!

– Har du noen tanker om hvordan vi behandler de ville dyrene i naturen?

– Det er trist at regnskogen i SørAmerika ødelegges, at arter utryddes og at dyr som trenger regnskogen for overlevelse dør. Samtidig utryddes arter i Afrika, gorillaer mister snart alle sine leveområder, det er mye krypskyting. Vi må la flere ville områder være igjen for dyrene, så de kan fortsette å leve i det fri, i stedet for å ødelegge deres territorier. Jo mer vi går inn i deres skoger, jo mer risiko er det også for pandemier som den vi har nå. Hvis vi holdt oss ute av dyrenes habitater, og lot dem få ha sine liv, så kanskje vi også kunne tjene på det ved å ikke bli syke av for eksempel ebola, sars og koronavirus, som er direkte knyttet til handel med ville dyr.

– Dessverre er ikke Norge noe godt eksempel for å ta vare på ville dyr; de store rovdyrene holdes nede på truet nivå ved å skytes. Har du noen tanker om det?

– Jeg leser mye norske nyheter, og leste om ulvejakt og at det var «for mye» ulv i et område. Så jeg spurte kona mi, Kristen, som er norsk, om dette var normalt. Dreper de virkelig ulver i Norge? Og hun sa ja, det gjør de. Kanskje vi skal la ulvene bestemme hvor de vil leve? Kanskje villmarken er områder vi skal la dyrene være i fred? Hvis det er et ulveterritorie i skogen, la det være et ulveterritorie der. Jeg hater å se at dyr tas livet av, bare fordi man mener de er «for mange». Kanskje det heller er for mange av oss, som går inn i deres territorier, ikke for mange av dem som går inn i vårt territorie? Unødvendig dreping av et hvilket som helst dyr er et onde. Vi må finne en måte å sameksistere, og la dyrene ha deres del av verden også.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2020.

Vil du støtte NOAHs arbeid for dyrene i underholdningen?
Bli medlem!