NOAH – for dyrs rettigheter takker for muligheten til å legge frem våre litteratursammenstillinger samt vår dokumentasjon om dyrs liv i norske sirkus. Vi vedlegger med dette brev vår rapport ”Tvunget til å underholde”.
Rapporten er tilpasset et bredt publikum, men siterer et antall vitenskapelige kilder som vil være av interesse for arbeidsgruppen – vi vil særlig henlede oppmerksomhet på kapittel om noen av de vanlig holdte artenes naturlige adferd og problemer knyttet til hold i sirkus (s. 4- 9), kapittel om aksepterte treningsmetoder og norske sirkusers holdning til disse (s. 10-11), kapittel om sirkusbransjens oppbygning hvor den internasjonale karakter av dyreholdet belyses (s. 14-15), samt norsk og internasjonalt lovverk per 2005 (s. 16). Vi vedlegger også filmen som hører til rapporten. NOAH antar at arbeidsgruppen allerede har hørt om denne, og den er også omtalt i Cirkus Meranos høringssvar på utkast til ny dyrevelferdslov. Da det forekommer feil i sirkusenes omtale av filmen, ønsker vi at den skal være tilgjengelig for arbeidsgruppen slik at man selv kan gjøre seg opp en mening. Filmen belyser sirkusindustrien som helhet i Europa – hvilket er svært relevant, da de fleste dyr i norske sirkus nettopp tilhører turnerende dyreeiere med hele Europa som base.
I tillegg til dette materialet har NOAH her sammenstilt en gjennomgang av en del relevant litteratur som belyser problemene for de dyrearter sirkusene selv ønsker å holde i fangenskap referert i høringssvaret fra sirkusene (noen av kildene er allerede belyst i vår rapport, mens andre er nye) og /eller kommentarer til risikomomenter ved de ulike artene. Dette betyr ikke at NOAH anser andre arter enn de nevnte som ”egnede” for sirkus – men vi anser at det er de arter som står i fare for å fortsatt tillates i sirkus vi bør bruke vår energi på i denne omgang.
Risikomementer ved elefanter i sirkus
Nedenfor følger utdrag fra viktige studier og vitenskapelige artikler vedrørende elefanter i fangenskap og frihet – sortert punktvis etter risikomementer for elefanter i fangenskap. Elefanter som art står i en særstilling i forhold til andre sirkusdyr, fordi det eksisterer et svært omfattende forskningsmateriale som dokumenterer deres naturlige adferd og behov. Flere forskere har viet hele sin virksomhet på å dokumentere elefantenes naturlige liv, og gjennom disse har man fått en god mulighet for å si noe om hva elefanters liv bør inneholde for at det skal kunne karakteriseres som inholdsrikt. Grunnet denne forskningen er det også de senere år blitt økt fokus på elefanters liv i fangenskap. Det er flere studier som dokumenterer stereotyp adferd og fravær av normal adferd hos elefanter i fangenskap. Dette betyr naturligvis ikke at dyr som er mindre studert i det fri (slik som kameler og lamaer) er ”bedre egnet” til sirkus, selv om deres naturlige adferd og behov er mindre kjent. Men det fordrer at en vurdering av sirkuselefanters behov regner med den store datamengde som finnes innenfor dette området, og tillegger den vekt. For en grundig beskrivelse av elefantenes adferdsmessige, sosiale, miljømessige og emosjonelle behov vises det spesielt til følgende bøker, hvorav den siste vil inneholde nylig oppdaterte forskningsresultater på området:
• ”Elephant Memories – 13 years in the life of an Elephant Family”, Moss C.J., Elm Tree Books, 1988.
• Poole, J.H. & Moss, C.J. In press. Elephant sociality and complexity: The scientific evidence. In: Never Forgetting: Elephants and Ethics. C. Wemmer & K. Christen (Eds.). John Hopkins University Press. (2008)
1. Elefanter er svært avhengig av det sosiale samholdet i familiegrupen, og de følelsesmessige båndene de har til andre elefanter. De er også avhengige av et miljø som er stimulerende, og stor plass til å kunne utføre normal adferd, inkludert vandring, lek og utforsking av nye områder.
Sirkus risikerer å ikke kunne tilfredsstille elefanters grunnleggende miljømessige, adferdsmessige, sosiale og emosjonell behov – dermed risikerer de å ikke oppfylle dyrevelferdslovens krav.
– ” In Amboseli, elephants spend between 30 and 55 percent of daylight hours feeding (low end of the range: lone musth males; high end of the range: non-musth males), five to 15 percent walking while feeding (low: male elephants in bull groups; high: elephants in mixed groups), 15 to 55 percent walking (low: non-musth sexually inactive males; high: males in musth), three to 23 percent interacting (low: non-musth sexually inactive males; high: musth males), three to 15 percent resting (low: musth males; high: sexually inactive non-musth males), and approximately five percent collectively engaged in standing, comfort activities and drinking. (…) Over millions of years, as large-bodied animals, the elephants have evolved a range of specialized physical and behavioral adaptations to allow them to cover long distances so as to meet their ecological, social and reproductive requirements. In other words, elephants are adapted for “long-distance living,” just as polar bears are adapted for arctic climates. (…) Based on decades of research, it is our considered opinion that today’s zoos and circuses do not come close to meeting the interests of either male or female elephants. Nor do we believe that the slightly expanded exhibits that many zoos are currently contemplating, at vast expense, will make a significant difference. (…) Throughout this essay we have emphasized that space is crucial to the well-being of elephants.”
Poole, J.H. & Granli, P.K. In press. Mind and Movement: Meeting the Interests of Elephants. In: The Elephant in the Room: The Science and Well-Being of Elephants in Captivity. Eds. D. L. Forthman, L. F. Kane and P. Waldau. North Grafton MA: Tufts University Cummings School of Veterinary Medicine’s Center for Animals and Public Policy.
– “In this chapter, we provide empirical verification of elephant intelligence and social complexity. We examine such factors as social structure and flexibility, social network size, social learning, behavioral innovation, relative brain size and complexity, memory, and communication. We discuss Machiavellian intelligence, insight, and theory of mind, mirror self-recognition, and reaction to death. We argue that current and emerging evidence indicates we should err on the side of caution and treat elephants with special consideration. (…) The previously unpublished data presented in this essay come primarily from the Amboseli Elephant Research Project (AERP), a thirty-four-year study of known individuals in Amboseli National Park, Kenya.”
Poole, J.H. & Moss, C.J. In press. Elephant sociality and complexity: The scientific evidence. In: Never Forgetting: Elephants and Ethics. C. Wemmer & K. Christen (Eds.). John Hopkins University Press.
– ”From behavioural measurements of the elephants’ reactions, we show that African elephants can recognize up to 17 females and possibly up to 30 family members from cues present in the urine-earth mix, and that they keep track of the location of these individuals in relation to themselves.”
”African elephants have expectations about the locations of out-of-sight family members.” Bates LA et al., Biol Lett. 2008 Feb 23;4(1):34-6.
– ”Here, we report a successful MSR elephant study and report striking parallels in the progression of responses to mirrors among apes, dolphins, and elephants. These parallels suggest convergent cognitive evolution most likely related to complex sociality and cooperation.”
”Self-recognition in an Asian elephant.”, Plotnik JM, de Waal FB, Reiss D., Proc Natl Acad Sci U S A. 2006 Nov 7;103(45):17053-7. Epub 2006 Oct 30.
– ”Our findings favour a role for vocal imitation that has already been proposed for primates, birds, bats and marine mammals: it is a useful form of acoustic communication that helps to maintain individual-specific bonds within changing social groupings.”
”Animal behaviour: elephants are capable of vocal learning.”, Poole JH et al. , Nature. 2005 Mar 24;434(7032):455-6.
– ” African elephants (Loxodonta africana) are unusual in that they not only give dramatic reactions to the dead bodies of other elephants, but are also reported to systematically investigate elephant bones and tusks that they encounter”
”African elephants show high levels of interest in the skulls and ivory of their own species.”, McComb K, Baker L, Moss C., Biol Lett. 2006 Mar 22;2(1):26-8.
– ”The extent to which elephants hold behavioural traits in common with human beings is relevant to the ethics of how we treat them. Observations show that elephants, like humans, are concerned with distressed or deceased individuals, and render assistance to the ailing and show a special interest in dead bodies of their own kind. This paper reports helping and investigative behaviour of different elephants and their families towards a dying and deceased matriarch. (…). Records made around the time of death, shows that the helping behaviour and special interest exhibited was not restricted to closely related kin.”
”Behavioural reactions of elephants towards a dying and deceased matriarch”, Iain Douglas-Hamilton et al, Behaviour Science 2006.
2. Elefanters naturlige tilværelse er basert på mye bevegelse, og det klima de lever under er svært ulikt det de må utholde under norske forhold. Flere studier har vist at dyrenes fysiske helse lider under fangenskap, både med hensyn til belastningsskader og infeksjonssykdommer. Studier viser også at kaldt klima oppfattes negativt av elefanter. I tillegg kommer det faktum at få veterinærer – norske veterinærer er intet unntak – har kompetanse på elefanter. Behandling av disse dyrene byr dessuten på store utfordringer også for de som har slik kompetanse.
Sirkus risikerer å påføre elefanter fysiske plager og sykdommer, og risikerer dessuten å ikke kunne tilby dyrene adekvat behandling for disse. Sirkus med elefanter har også vært sagt innebære en risiko for enkelte zoonoser (jmf tuberkulose-utbrudd).
– ”Elephants in zoos and circuses are plagued by a host of physical and psychological ailments (Clubb & Mason 2002; Schmidt 2002) that are not observed among their free-living counterparts. Regardless of the regular health care they receive, and despite the lack of human predation and the vagaries of drought and disease, captive elephants suffer from obesity, arthritis, foot problems and reproductive and psychological disorders—and die at a younger age (Clubb & Mason 2002; Lee & Moss, this volume). Unlike free-living elephants, those kept in zoos show relatively low fertility and a high rate of stillbirths; they also encounter difficulties giving birth and raising their young (Clubb & Mason 2002). Furthermore, they may engage in a wide variety of abnormal behaviors such as stereotypic swaying, killing of infants and hyper-aggression toward other elephants. (…) G. Weissengruber (Pers comm. March 31, 2006) found in zoo elephants that not only the joints of the extremities but also the joints of the vertebral column were affected by pathologic alterations. The uneven wear shows up regularly in zoos (Schmidt 2002). The adage “use it or lose it” applies aptly to captive elephants: Elephants need to walk to stay well.”
Poole, J.H. & Granli, P.K. In press. Mind and Movement: Meeting the Interests of Elephants. In: The Elephant in the Room: The Science and Well-Being of Elephants in Captivity. Eds. D. L. Forthman, L. F. Kane and P. Waldau. North Grafton MA: Tufts University Cummings School of Veterinary Medicine’s Center for Animals and Public Policy.
– ” (…) when they become acutely ill, treatment becomes a serious issue. The successful and consistent administration of therapeutics to elephants is formidable in an animal that presents significant limitations in drug delivery options. (…) Working around elephants can be very dangerous and this is magnified when working around sick or injured animals where the elephant is subject to increased stress, pain, and unusual situations associated with treatment. The large body size of the Asian elephant produces a separate set of issues. In this paper, methods of drug administration and their associated limitations will be reviewed. Considerations of medicating such large animals can serve to highlight the problems and principles of treatment that are inherent in these species.”
”Drug delivery to captive Asian elephants – treating Goliath.”, Isaza R, Hunter RP., Curr Drug Deliv. 2004 Jul;1(3):291-8.
– ”Between 2001 and 2003, there was an outbreak of tuberculosis in a Swedish zoo which involved elephants, giraffes, rhinoceroses and buffaloes.”
”Outbreak of Mycobacterium tuberculosis infection among captive Asian elephants in a Swedish zoo.”, Lewerin SS eet al, : Vet Rec. 2005 Feb 5;156(6):171-5.
– ”Problems attributable to long-term captivity have been identified and are responsible for the difficulties in establishing successful reproduction in captive populations of wildlife, specifically, elephants and rhinoceroses.”
”Reproductive problems directly attributable to long-term captivity–asymmetric reproductive aging.”, Hermes R et al, Anim Reprod Sci. 2004 Jul;82-83:49-60.
– ”Captive Asian elephants exhibited a strong negative correlation between maximum daily temperature and the frequency of stereotypic behaviour, in those animals predisposed to exhibit stereotypies. (…) The frequencies of stereotypic behaviour were higher at all times of the day on the 10 coldest days than on the 10 warmest days of the study. (…) The aetiology of stereotypic behaviour was unclear, but it was likely to be the result of poor husbandry experienced in early life, such as chaining and inappropriate housing. Hunger and the physical thwarting of attempts to reach food and shelter may have been the proximate cause of individual episodes of stereotypic behaviour, with temperature acting as a compounding factor. ”
”Low environmental temperature causes an increase in stereotypicnext term behaviour in captive Asian elephants.”, Paul A. ReesE, Journal of Thermal Biology, 2003.10.004
– ”Female Asian elephants born in zoos have a significantly lower life expectancy (15,4 years) compared to those that have been caughed from the wild and improted (25,1 years).(…) The likelihood that infants born in European zoos will die within their first year is 26 % (…) Arthritis appears to be common in zoo elephants (…) Risk factors are thought to include lack of exercise, excessive body wieght, inadequate substrate (…) and general stress. (…) Although non-fatal zoo elephants are susceptioble to skin problems. Possible causal risk factors include a lack of bathing facilities and appropriate substrates (…) and general stress. (…) Circulatory problems, such as heart attacks, were the most common fatal illness, responsible for 11,4% to 20, 0 % of deaths in ”non-infants”. Possible causal factors include excessive weight, lack of exercise, and stress. (…) Foot problems have been estimated to occur in 50 % of zoo elephants and were assosciated with the death of thee elephants. Possible causal factors include lack of excercise, improper foot care by handlers, inadequate substrate in the enclosures, damp unhygienic conditions, malnutrition, the occurence of joint problems, excessive body weight, the performance of stereotypic behaviours and the general effect og stress.”
”A Review of the Welfare of Zoo Elephants in Europe” Clubb & Mason, RSPCA, 2002.
3. Elefanter holdes i sirkus i relativt små innhegninger, i ”binger” avstengt av elekrisk tråd, lenket fast med fotlenker eller innestengt i transportvognene. Da transporten utgjør en vesentlig del av sirkusets turneer, vil transportvognen for alle elefanter være et sted de tilbringer mye av sin tid. Under forhold hvor elefantene holdes på begrenset plass uten å kunne utføre naturlig adferd som krever bevegelsesfrihet, er tvangsadferd registrert – både i zoo og sirkus. Ikke overraskende vil fastlenking føre til hyppigst forekommende stereotyp adferd, men er også fremtredende i innhegninger (som i zoo). Der elefantene holdes i små rom innendørs vil stereotypiene igjen øke – dette vil være relevant for hvordan elefantene opplever et svært lite rom (transportvognen) som de må befinne seg i, ofte daglig. Videre viser elefanter i fangenskap en mangel på normal adferd som bør registreres som like illevarslende som de mer tydelige stereotypiene.
Sirkus risikerer å påføre elefanter mentale skader og lidelse.
– ”The study found both stereotypic movements, nodding and body (corpus) swaying, were asymmetric, accompanied by protraction of the right hind leg and to-and-fro swinging of the trunk (…)the confinement to a barren pen contributed to the observed levels of stereotypies.”
” Stereotypic behavior of a female Asiatic elephant (Elephas maximus) in a zoo.”, Elzanowski A, Sergiel A., J Appl Anim Welf Sci. 2006;9(3):223-32.
– ”Each of the elephants displayed stereotypies in both management systems and, although the display was lower when the elephants were penned (a decrease of 59%), stereotypies still accounted for nearly 20% of the behaviors displayed. Similar findings have been reported in two studies using different methods and (or) husbandry procedures. Friend and Parker [1999] studied elephants from the same circus as the present study the year before and the year after the transition year. They found that stereotypic behaviors decreased an average of 57% when the elephants were penned compared to when they were chained. Schmid [1995] studied four European circuses in which the elephants were both chained and penned during the same day. Schmid [1995] found the occurrence of stereotypies was nearly absent when the elephants were penned and 10 of 29 elephants did not display any stereotypies when penned. One possible explanation for the difference between the Schmid study and the present study was the amount of time spent penned. In Schmid’s study, the elephants were not continuously maintained in the pens but stayed in them from 0.3 to 8.2 hours per day. In the present study, whenever the elephants were not working, they were penned the rest of each day for the duration of the stay at a penned location. The longer time spent in the pen may have accustomed the elephants to the pen and thus reduced the novelty of the situation. As a result, the elephants in this study may have spent less time in exploratory behaviors than the subjects in the Schmid study. The elephants in the present study spent almost half the observations (46%) performing stereotypies when chained. Engaging in stereotypies with this frequency greatly reduced their opportunity to perform other behaviors.”
Variation in Stereotypic Behavior Related to Restraint in Circus Elephants T.M. Gruber, 1 T.H., Zoo Biol 19:209–221, 2000.
– ” Zoo elephants arte less prone to stereotypy than circus elephants (even circus elephants in outdoor enclurures), but (…) more prone than elephants in timber camps.”
”A Review of the Welfare of Zoo Elephants in Europe” Clubb & Mason, RSPCA, 2002.
– ”In the future the import of animals will only be possible for holders which are able to keep family-groups of elephants under species-specific conditions. This will not be possible under circus conditions. This article will describe some problems observed in elephant holdings in zoological gardens and circus companies.”,
”Keeping of elephants in the zoo and circus”, Rietschel W., Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2002 Mar;109(3):123-6.
– ”Elephants (…) continue to be maintained in zoos according to traditions involving extraordinarily close human control, as if they were working animals. Looking at traditional captive elephant management practices, however, does not provide any reasonably complete view of elephant needs. Wild biology suggests that zoo elephants should enjoy a naturalistic social life and live more independently than they traditionally have done in zoos. For this, zoo elephants need far more extensive living spaces than those with which they are currently provided.”
”Defining issues of space in zoos”, Peter Stroud, Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research, Volume 2, Issue 6, November-December 2007, Pages 219-222
– ””I´ve come to the conclusion after many years that it is simply not possible for zoos to meet the needs of elephants,” asserts David Hannocks, an outspoken zoo consultant and former director of the Woodland Park Zoo in Seattle, He´s not alone. over the past five years, major zoos across the country – San Fransisco, Chicago, Detroit, Philadephia, the Bronx Zoo in New York City – have quietly made the decition to stop exhibiting elephants althogether. some as soon as they can find homes for the animals and others after the deaths of the ones they have.”
”Who belongs in the Zoo?”, Lemoniick M.D, Time Magazine, 11.06.06
– ”Jeg ser en spesiell tomhet, mangel på ansiktsuttrykk, mangel på naturlig kropps-språk hos elefanter i fangenskap. Når jeg ser elefanter i sirkus synes jeg det er skremmende hvor lite de faktisk oppfører seg som elefanter. Adferdsmessig er dyrene nesten ugjenkjennelige som ”elefanter”. Jeg har studert hundrevis av timer med film fra sirkuselefanters liv, og av 170 ulike adferds-uttrykk eller varianter av kroppsspråk som er registrert i vårt forskningsprosjekt, viser sirkuselefanter kun noen få.”
Elefantforsker Joyce Poole i intervju NOAHs Ark 1/08
4. Elefanter har fra tid til annen forårsaket personskade – episodene har blant annet blitt forklart ut ifra den frustrasjon elefanter lider under ved den strenge kontroll som sirkus innebærer.
Sirkus risikerer dermed å føre til personskader da de ved hold av bl.a. store dyr som elefanter under forhold som kan gjøre dem stresset og frustrerte risikerer sammenstøt mellom dyr og mennesker.
– ”Successive human fatalities among elephant handlers have prompted the industry and governments to re-examine the manner in which these potentially dangerous creatures are maintained in captivity.”
”Special challenges of maintaining wild animals in captivity in North America.”, Cambre RC, Buick WW., Rev Sci Tech. 1996 Mar;15(1):251-66.
Risikomementer ved sjøløver i sirkus
1. Sjøløver er flokkdyr som knytter sterke bånd til andre individer, deres utpregede kognitive evner tilsier at sjøløver krever et stimulerende miljø. Et viktig element for dem er vann – hvilket tilsier at bevegelse og frihet til svømmeadferd er vesentlig. Forskning på sjøløvers mentale evner, sosiale samspill, svømmeadferd o.l. finnes det en god del av – språklæringsstudier er også blitt utført på sjøløver, og det finnes flere frie populasjoner som lever ufortyrret og dermed har egnet seg for studier av normal adferd. Sjøløver i sirkus er derimot lite studert. Imidlertid vet man at sirkusets forhold setter ekstreme begrensninger – dyrene lever ofte i en ”balje” inne i transportvognen. I den grad det også monteres basseng utenfor vognen er også disse meget trange. Ingen av vann-anretningene gir mulighet for svømmeadferd. Videre er det observert at sjøløver ofte holdes enkeltvis til tross for at de er flokkdyr. Det gis rom for svært lite naturlig adferd for sjøløver i sirkus – ikke minst fordi deres naturlige adferd som vannlevende dyr krever plass.
Sirkus risikerer å ikke kunne tilfredsstille sjøløvers grunnleggende miljømessige, adferdsmessige, sosiale og emosjonell behov – dermed risikerer de å ikke oppfylle dyrevelferdslovens krav. Sirkus risikerer å påføre dyrene fysiske og mentale skader grunnet det begrensede miljø de tvinges til å leve i.
– Det vises til kilder brukt i ”Tvunget til å underholde” om sjøløvers naturlige adferdsbehov.
– “In the 10-year memory test, the sea lion immediately and reliably applied the previously established identity concept to familiar and novel sets of matching problems. These are the first reports of long-term conceptual memory in a nonprimate species. The experimental findings are consistent with a variety of observations of sea lions in natural settings, which indicate that natal sites, feeding areas, and individuals may be remembered over long periods of time.”
”Long-term memory for concepts in a California sea lion ( Zalophus californianus).”, Reichmuth Kastak C, Schusterman RJ., Animal Cognition, Volume 5, Number 4 / December, 2002
– ”Four sea lions were assessed for their ability to master a reverse-reward contingency task. (…) Three subjects spontaneously learned to choose the smaller of two food quantities to obtain the larger one, although their initial choices were for the latter. (…) The results suggest that sea lions appear to perform better than primates tested under the same conditions. Performance in reverse-reward tasks is probably related to food-searching strategies in natural habitats.”
”Self-control: why should sea lions, Zalophus californianus, perform better than primates?”, Emilie Gentya and Jean-Jacques Roeder , Animal Behaviour, Volume 72, Issue 6, December 2006, Pages 1241-1247
Risikomementer ved kameldyr i sirkus
1. Kameldyr er alle utpregede sosiale dyr for hvilke flokksamhørighet og forholdet til andre individer er viktig. En viktig del av deres adferd har også med bevegelsesfrihet å gjøre, deres levesett er basert på å kunne bevege seg mye, over store avstander og deres respons til fare er flykt.
Sirkus risikerer å ikke kunne tilfredsstille kameldyrs grunnleggende miljømessige, adferdsmessige, sosiale og emosjonell behov – dermed risikerer de å ikke oppfylle dyrevelferdslovens krav.
– For nærmere beskrivelse av kameldyrs adferdsbehov vises det til ”Tvunget til å undeholde” s. 6, og dertil hørende kilder, spesielt ”The camel – its evolution, ecology, behaviour and relationship to man”, Gauthiers-Pilter & Dagg, University of Chicago Press, 1981. Siden denne boken utkom ser det ut til at lite er publisert på kamelers naturlige adferdsbehov (imotsetning til elefanter hvor det kontinuerlig drives forskning på deres naturlige liv). Kameler, i likhet med en rekke andre dyr, lider under det faktum at de i stor grad defineres som ”bruksdyr” (kamel-veddeløp, ridedyr for turister o.l.) , og forskning på deres naturlige liv er dermed ikke tradisjonelt prioritert på samme måte som det er med arter som oppfattes som mer eksotiske og dermed er interessante for mennesker i sin ”ville tilstand”. NOAH vil understreke at dyrenes naturlige behov ikke må anses som mindre viktige å oppfylle selv om mengden forskning på deres adferd er mindre. Viktigheten av sosiale bånd, naturlig sosial adferd og flokktilhørighet, behov for fri bevegelse etc. er dokumenterte adferdsbehov som er like relle for dyrene selv om forskningen er gjort på et tidligere tidspunkt.
2. Kameldyrs naturlige tilværelse er basert på mye bevegelse, og deres naturlige klima er ulikt det norske. Flere studier av infeksjonssykdommer hos kameldyr i fangenskap er gjort, men hvor stor utbredelse de har i sirkus er usikkert. Fra studier på andre andre arter (elefanter, griser, kyllinger, hunder etc.) vet man at lite bevegelse medbringer risiko for beinproblemer. Det er også et risikomoment at få veterinærer – norske veterinærer er intet unntak – har kompetanse på kameldyr.
Sirkus risikerer å påføre kameldyr fysiske plager grunnet lite bevegelsesfrihet, og risikerer dessuten å ikke kunne tilby dyrene adekvat behandling for eventuelle sykdommer.
3. Kameldyr i sirkus holdes gjerne i små binger/innheginger, oppbundet eller i båssystemer. Da transporten utgjør en vesentlig del av sirkusets turneer, vil transportvognen for alle kameldyr være et sted de tilbringer mye av sin tid. begrenset mulighet til bevegelse og naturlig adferd fører til frustrasjon og tvangsadferd hos de en rekke dyr, kameldyr inkludert. Det ser ut til å ha blitt gjort relativt få studier av tvangsadferd og mangel på naturlig adferd hos kameldyr i sirkus og zoo. To av de som er gjort i senere tid er referert til i ”Tvunget til å underholde” og er utført av henholdsvis organisasjonene RSPCA og Animal Defenders International.
Sirkus risikerer å påføre kameldyr mentale skader og lidelse.
– RSPCA-studien er utført av Marthe Kiley-Worthington og utgitt av forfatteren selv som ”Animals in Circus and Zoos: Chiron´s World?”, Littel Ecofarms Publishing, 1990, samt som ”A report into the welfare of circus animals in England and Wales”, The Circus Working Group RSPCA, 1989. Studien har flere svakheter, blant annet en ideologisk grunnholdning som opptar en del plass i boken, om at sirkus ”ikke er verre enn” annet husdyrhold, hvilket trekker oppmerksomhet bort fra selve vurderingen av dyrenes behov opp mot sirkusets miljø: ”It is true to say that there was evidence of prolonged distress and abnormal behaviour found in both zoos and circuses, but it is equally true to say this is the case with almost any animal husbandry system today.” Studien begrenses også av få parametre – kun 12 adferder er registrert, hvorav drikking, urinering etc. utgjør separate adferder for kameldyr – dette i kontrast til situasjonenen for elefanter, hvor man har dokumentert 170 ulike adferder (i andre studier), hvorav de fleste er fraværende i sirkus. Dernest har ikke denne studien gjort forsøk på å skape en referanseramme ved å beskrive normal kameladferd – dermed belyses det ikke hvorvidt sirkus hindrer kamelene i naturlig adferd eller i hvor stor grad kamelene viser fravær av normal adferd: ”Camels and members of the llamadae in zoos quite frequently develop stereotypies, usually involving elaborate head movements (…) We have no detailed information on the time budgets of feral or wild camelids, so it is not possible to assess the changes in time budgets. (…)High levels of aggression were displayed. (…) Both the camels and the llamas performed behaviours that are often indicative of frustration relatively frequently. These are tail wagging, head shaking, pawing and foot stamping.” Studien viser aggresjons- og frustrasjonsadferd hos camelider i sirkus. Studien hevder å ikke registrere den samme stereotype adferd hos camelider i sirkus som i zoo, men referer til at ”abnorm adferd forekom i alle arter som var representert på sirkus”. Imidertid stemmer ikke denne sammenligningen med andre studier av andre arter som viser at stereotypier forekommer oftere i sirkus (se elefantseksjonen Clubb & Mason 2002)). Hvorvidt stereotyp adferd kan ha blitt registrert som ”frustrasjonsadferd” er usikkert.
– I studien til Animal Defenders International (The Ugliest Show on Earth – the use of animals in circuses”, ADI, 1998) finner man høy grad av stereotyp adferd hos camelider, og denne undersøkelsen viste også at dyrene er oppbundet eller står i binger/ transportvogner 60-98% av tiden. Denne undersøkelsen har et negativt grunnsyn i forhold til dyr i sirkus, men består ikke i så stor grad av filosofiske utlegninger om dette synet slik som den ovennevnte studien, men fokuserer på de konkrete funnene fra feltundersøkelser utført av undercover-personell 1996-1998:”(The giraffe) would pace and walk in circles and throw his head back with a twisting motion (…) (the camel) had a nervous twist and bobbed and swayed his head (…) Our study found disturbed behaviour in a wide range of species including elephant, horse, llamas (…)” Filmen ”Tvunget til å underholde” (vedlagt) gir mer utfyllende informasjon om stereotyp adferd i de ulike artene i denne studien, inkludert camelider.
– ”This time the question is whether some animals – not just elephants but also giraffes, bears and others – belong in the zoo at all. (…) Many animal-behaviour experts also oppose zoo confinement for giraffes, gazelles and other animals designed by evolution to run freely across miles of savannah. ”What you see in zoo is just completely unnatural”, says Marc Bekoff, an animal behaviourist at the University of Colorado.”
”Who belongs in the Zoo?”, Lemoniick M.D, Time Magazine, 11.06.06
–
Risikomementer ved hester i sirkus
1. Hester er også utpregede sosiale dyr for hvilke flokksamhørighet og forhold til andre individer er viktig. En viktig del av deres adferd har også med bevegelsesfrihet å gjøre, deres levesett er basert på å kunne bevege seg mye, og deres respons til fare er flykt. Hester er ikke studert mye i vill tilstand, da de ville populasjonene ikke er mange. Dette bidrar til at studier av hesters adferd har den svakhet at man i de fleste tilfeller studerer hester under unaturlige forhold/i fangenskap. Likevel er kontrasten stor mellom det liv man ser at hester lever i fri/semi-fri tilstand og de adferdsmuligheter de har i sirkus.
Sirkus risikerer å ikke kunne tilfredsstille hesters grunnleggende miljømessige, adferdsmessige, sosiale og emosjonell behov – dermed risikerer de å ikke oppfylle dyrevelferdslovens krav.
– For nærmere beskrivelse av hesters adferdsbehov vises det til ”Tvunget til å undeholde” s. 7-8, og dertil hørende kilder.
2. Hesters naturlige tilværelse er basert på mye bevegelse. Ut i fra dette ser man at sirkus risikerer å påføre hestene fysiske skader relatert til lite bevegelsesfrihet. undersøkelser på hestenes fysiske helse i sirkus er imidlertid ikke funnet. Videre har man sett en sammenheng mellom stereotypier som krybbebiting og dårlig helse/risiko for fordøyelsesrelaterte sykdommer.
Sirkus risikerer å påføre hestene helsemessige ulemper relatert til lite bevegelse og stor grad av oppbinding/innestengning.
3. Hester i sirkus holdes gjerne i små binger/innhegninger, oppbundet eller i båssystemer. Da transporten utgjør en vesentlig del av sirkusets turneer, vil transportvognen for alle hester være et sted de tilbringer mye av sin tid. begrenset mulighet til bevegelse og naturlig adferd fører til frustrasjon og tvangsadferd hos de en rekke dyr, hester inkludert. Det ser ut til å ha blitt gjort relativt få studier av tvangsadferd og mangel på naturlig adferd hos hester i sirkus, men noen finnes. Det finnes også studier av hester brukt i andre sammenhenger og oppstallet på lignende vis – som bekrefter at de begrensede forholdene leder til frustrert adferd og tvangsadferd. Flere av disse studiene er referert i ”Tvunget til å underholde”.
Sirkus risikerer å påføre hester mentale skader og lidelse.
– ”The conditions under which horses are kept and the performance of acts in the circus ring may give rise to animal protection-relevant aspects for circus and show horses. A number of intolerable conditions under which horses are kept and procedures adopted for the work with circus and show horses are described. In addition, attention is drawn to monitoring methods capable of exposing the deplorable shortcomings of these businesses.”
”Keeping of horses in circus and show businesses”, Pollmann U., Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2002 Mar;109(3):126-9.
– ” Behaviour not normally in the animals repertoire, such as playing with the tether chain, chewing and biting objects, and door kicking, occurred in the majority of circus horses. (…) Neurotic and pathological behaviour is relatively common in individually stabled domestic horses (…) Domestic stabled horses often perform stereotypies (crib-biting, weaving, wind-sucking etc. (36.6% racing stables, 25.9% teaching stables). Behaviour often associated with frustration, such as tail wagging, head shaking, pawing, body shaking etc., was relatively common particularly in the zebras who performed such behaviour 9.3 times/hour observed. There was some evidence of distress, and the keeping conditions could certainly be improved.”
”Animals in Circus and Zoos: Chiron´s World?”, Kiley-Worthington M., Littel Ecofarms Publishing, 1990
– ”In North America, there are few representative data about the effects of management practices on equine welfare. In a randomized survey of 312 nonracing horses in Prince Edward Island (response rate 68.4%), owners completed a pretested questionnaire and a veterinarian examined each horse. (…) Prevalences of crib biting, wind sucking, and weaving were 3.8%, 3.8%, and 4.8%, respectively (…) hours worked weekly were risk factors for weaving. Straw bedding, daily hours at pasture (…) reduced the risk of horses showing oral stereotypies.”
”Management factors affecting stereotypies and body condition score in nonracing horses in Prince Edward Island.”, Christie JL, et al, Can Vet J. 2006 Feb;47(2):136-43.
– ”Our study found disturbed behaviour in a wide range of species including elephant, horse, llamas (…)”
The Ugliest Show on Earth – the use of animals in circuses”, ADI, 1998
– ”Grazing pasture has benefits for equine health and well-being including reduced risk of some nutrition-related disorders and reduced prevalence of stereotypic behaviour. Pastured horses have greater freedom for expression of natural behaviours including social interaction and exercise.”
”Feeding value of pastures for horses.”, Hoskin SO, Gee EK., N Z Vet J. 2004 Dec;52(6):332-41.
– ”Mature Warmbloods and Thoroughbreds, assessed by the owners to be reactive, fed 4 times a day and without daily pasture, had increased odds of displaying crib-biting, weaving and box-walking. (…) The final logistic regression model of risk factors leads to the hypotheses that causal prevention of stereotypic behaviours should be based upon housing and management conditions which allow tactile contact with other horses (e.g. mutual grooming), daily free movement (paddock or pasture), as well as the provision of high amounts of roughage but of little or no concentrates.”
”Risk factors associated with behavioural disorders of crib-biting, weaving and box-walking in Swiss horses.”, Bachmann I. et al, Equine Vet J. 2003 Mar;35(2):158-63.
– ” The strongest influence on the degree of behavioural disorders had the breed as well as the extent of direct social contact with other horses, free movement on pasture(…)”
”Prevalence of behavioral disorders in the Swiss horse population”, Bachmann I, Stauffacher M., Schweiz Arch Tierheilkd. 2002 Jul;144(7):356-68.
– ”The restricted access to pasture experienced by many competition horses has been linked to the exhibition of stereotypic and redirected behaviour patterns.”
”Foraging enrichment for stabled horses: effects on behaviour and selection.”, Goodwin D. et al, Equine Vet J. 2002 Nov;34(7):686-91.
– ”Stereotypies are invariant and repetitive behaviour patterns that seemingly have no function, which tend to develop in captive animals faced with insoluble problems and may be indicative of reduced welfare. A 4 year prospective study of the factors influencing the development of stereotypic and redirected behaviours (abnormal behaviour) in a population of 225 young Thoroughbred and part-Thoroughbred horses was conducted between 1995 and 1999. Abnormal behaviour affected 34.7% of the population. (…) Weaning by confinement in a stable or barn was associated with an increased rate of development of abnormal behaviour, compared with paddock-weaning, and housing in barns, rather than at grass after weaning, was associated with a further increase. (…) Crib-biting was initiated by 10.5% of horses at median age 20 weeks, weaving by 4.6% of horses at median age 60 weeks, box-walking by 2.3% of horses at median age 64 weeks and wood-chewing by 30.3% of horses at median age 30 weeks. Wood-chewing developed (…) at a higher rate in horses kept in barns or stables rather than at grass after weaning.”
”Factors influencing the development of stereotypic and redirected behaviours in young horses: findings of a four year prospective epidemiological study.”, Waters AJ et al, Equine Vet J. 2002 Sep;34(6):572-9.
Risikomementer ved hunder i sirkus
Da hunder er et vanlig innslag i vårt samfunn, vil de fleste mennesker mener seg å vite noe om hva hunder trenger. Det finnes et stort antall ”skoler” hvor ulike personer taler for ulike måter å holde hunder på, ulike treningsmetoder og ulike tolkninger av hunders adferd. Det er både positivt og negativt for hundene at mennesker er ”vant til” dem – på den positive siden kan det bety at vi har større lydhørhet for hundenes reelle behov, på den negative siden kan det gjøre oss blinde overfor disse behovene alt ettersom vi tilhører en ”skole” med rigide oppfatninger om hva en hund er. Hundenes naturlige adferd kan fort komme i bakgrunnen når vi er vant til å se hunder i et ”menneskelig” miljø – og deres behov for sosial artsspesifik adferd, bevegelse og annen naturlig adferd aksepteres i større eller mindre grad i samfunnet. Av og til ser man at for hunden ”naturlig” adferd defineres som ”unormal”, samt at adferd som kan tyde på mistrivsel (fryktbasert underdaninghet) ses på som ”ønsket” av visse eiere. Disse ulike oppfatningene skaper problemer når det gjelder å bedømme hva som er akseptabel måte å behandle hunder på – NOAH mener det er vesentlig i denne sammenheng å se på hundenes reelle behov og sammenligne disse med forholdene i sirkus, ikke sammenligne ulike forhold (sirkus versus sledehundkjøring/ sirkus versus hundeveddeløp etc). For de kilder NOAH benytter angående hunders naturlige behov vises det til ”Tvunget til å underholde”, s. 8-9. Hunder trenger å tilfredsstille sosiale behov for flokktilhørighet og vennskap, de har behov for frihet til å utøve naturlig lek og sosial adferd og behov for fri bevegelse. I sirkus holdes hunder ofte i bur/små innehegninger og øvelsene som kreves av dem bygger på nitid trening og stiller ofte ekstraordinære krav til dyrene. Teoretisk sett kan man tenke seg at trening av hunder vil kunne foregå på deres premisser og at de vil kunne leve i et sosialt fellesskap med eier og andre hunder. NOAH mener imidlertid det i en risikovurdering bør legges til grunn at praksis tvert imot har vært at hundene lever i stimulifattige og svært begrenset miljø som bur/transportvogn o.l, samt at episoder av vold mot hunder også er avdekket. En risikovurdering bør legge til grunn hva som risikerer å være problematisk, ikke hva som teoretisk sett kunne vært mindre problematisk. NOAH vil for hunder i sirkus vise til det materiale vi har samlet om reelle forhold for hundene, redegjort for i skrivet ”Tidligere forhold for dyr på norske sirkus – relevant for vurdering av fremtidig tillatelse?”. NOAH hevder derfor at:
Sirkus risikerer å ikke kunne tilfredsstille flere av hundenes grunnleggende behov – særlig ikke behov relatert til bevegelsesfrihet, normal ”ikke-styrt” lekeadferd, hvile og ro og sosial flokktilhørighet – dermed risikerer de å ikke oppfylle dyrevelferdslovens krav.