En av de som imidelrtid kan regnes blant de med ekte engasjement for Jimmy – og den virkelige verdens misbrukte elefanter – er filmskaperen selv. Historien om Jimmy kan tolkes i mange retninger, men noe positivt inntrykk av livet som sirkuselefant sitter man ikke igjen med. NOAHs Ark har fått høre hva Jimmys skaper egentlig mener om dyr i sirkus og menneskets forhold til dem.
– Hva synes du generelt om å bruke dyr i sirkus – og spesielt om å bruke elefanter?
– Ideen om sirkus med dyr og spesielt elefanter, er noe som er brent inn på netthinnen av vår kollektive bevissthet. Et sirkus må ha en elefant på plakaten, ellers kan de bare glemme å trekke folk. Jeg er av den oppfatning at hvis en levende skapning er med å dra lasset, så burde den skapningen ha rett til å spørre: Hva har jeg igjen for å være med på dette? Det gjelder også elefanter, og jeg er overbevist om at en elefant – hvis han hadde et valg – har mer lyst til å bruke livet sitt på å romstere rundt i skogen i India – selv med de farene og lidelsene det fører med seg – enn å bare se innsiden av et sirkustelt. Sirkus uten dyr vil enten bety en saga blott for bransjen ellers så utvikler sirkus seg til å bli noe helt annet enn slik vi kjenner det.
«Jeg er av den oppfatning at så lenge menneskeheten dominerer kloden så vil dyr lide. Jo flere folk, jo mindre plass til dyra og et liv som er naturlig for dem.»
– Hva synes om at dyr brukes som underholdningsobjekter?
– Vet ikke om det stemmer, men produsentene av TV serien om delfinen Flipper, sleit visstnok ut 7 – 10 delfiner i løpet av seriens gang. Men paradoksalt nok har Flipper på TV sannsynligvis vært med å skape den intense delfinkjærligheten som er så sterkt utbredt spesielt i USA, gjennom seriens personifisering av delfiner. Jeg har alltid vært opptatt av denne personifiseringen av dyr i populærkulturen, og det er noen av de temaene jeg utforsker og satiriserer over i Slipp Jimmy Fri. Selvmotsigelser og underlige forestillinger; søte dyr er mer populære enn andre styggere arter, at vi projiserer våre egne ideer om snill og slem over på dyr, osv. Jeg er av den oppfatning at så lenge menneskeheten dominerer kloden så vil dyr lide. Jo flere folk, jo mindre plass til dyra og et liv som er naturlig for dem. La meg ta et eksempel fra India, der utbredt religiøst begrunnet vegetarianisme gjør at færre dyr lider, proporsjonalt i forhold til Vesten i hvert fall. Men med de siste årenes velstandsøkning og introduksjonen av plastposen er dette i endring. Hellige kuer, som går fritt både på landsbygda og i storbyer, og ofte spiser på åpne avfalls hauger i veikanten, gumler uforvarende i seg en plastikkpose, og dør en smertefull død da deres fordøyelsessystem ikke takler plast.
– Vil fremtidens sirkus være uten dyr?
– At det alltid vil være et marked for dyr som underholdnings objekter, det er jeg sikker på. Spørsmålet er hvordan. Hadde vi som en del av en total endring av menneskehetens posisjon på jorda, gått med på en mindre enhet av oss i en fornuftig, bærekraftig utvikling i stedet for ubegrensa vekst, kunne saken stilt seg annerledes. Man kunne ha vilt reservater innimellom bebyggelse, eller vi kan henge kameraer opp i trærne i store nasjonale reservater, der en naturlig dyrebestand kan få utfolde seg, og klipt sammen ”en reality/dokumentar” variant for TV, med dyr i sitt naturlige element – beste underholdningen du kan få spør du meg – så tror jeg ikke jeg hadde hatt noe imot det. Dette høres kanskje ut som en utopi, siden vi har en livsstil som ikke inkluderer velferden for alle klodens arter, vi klarer ikke en gang å ta vare på vår egen.
– Har du selv noen erfaringer fra sirkus med dyr som har preget ditt syn?
– Nei egentlig ikke, men jeg har aldri vært komfortabel hverken med å se sirkusdyr i aksjon eller dyr utstilt i Zoologisk hage. En opplevelse i et Zoo sjokkerte meg kanskje mer. I buret der dovendyrene holdt til, hadde de også plassert en haug med små hyperaktive apekatter. De kravlet konstant over dovendyrene som hang sedat på en grein, dro dem i pelsen og i halen og var åpenbart plassert der for å sørge for litt mer liv i buret, for uten dem hadde sikkert bare dovendyrene hengt der slapt og sovet dagen lang slik de har for vane.
«Jeg er av den oppfatning at å bruke ”spesielle” mennesker som underholdningsobjekter i sirkus, er en mer fair praksis enn å bruke dyr, de har et konkret valg, til en viss grad.»
– For ikke så mange tiår siden brukte sirkus mennesker som ble sett på som «annerledes», slik de nå bruker dyr. Tror du vi vil komme til å se tilbake på sirkusets bruk av dyr, slik vi i dag ser på deres tidligere bruk av mennesker?
– Jeg er av den oppfatning at å bruke ”spesielle” mennesker som underholdningsobjekter i sirkus, er en mer fair praksis enn å bruke dyr, de har et konkret valg, til en viss grad. I dag lever vi under det eldgamle dogmet om at vi er på toppen, og at naturen og alle andre skapninger er til for oss. Vi er en slags super-art på jorden, og det er nettopp den tanken som gjør at vi ikke tolererer mennesker med deformasjoner og fødselsfeil. Jeg tror at vi blir nødt til å tenke annerledes, rett og slett fordi det er i vår egen interesse å være i balanse med omgivelsene, ikke i konfrontasjon. Derfor vil nødvendigvis synet på dyr som underholdning; måtte endre seg det også. Skulle det skje, så kanskje vi syns ”annerledes” mennesker på sirkus er helt greit…
– 75 av verdens fremste elefantforskere har skrevet under en uttalelse mot bruk av elefanter i sirkus (og dyrehager) – hva synes du om at norske myndigheter ikke tar hensyn til denne kompetansen og fortsatt tillater denne type bruk av elefanter og andre dyr?
– Jeg er generelt av den oppfatning at man skal lytte til kompetanse, dessverre er det altfor ofte særinteresser og andre hensyn som veier tyngre enn sunn fornuft, kompetanse og kunnskap.
– Støtter du NOAHs kampanje for dyrefrie sirkus?
«I en perfekt verden burde mennesker klart seg uten dyr på sirkus.»
– Jeg er i den paradoksale situasjon, som historie forteller, at lidelse, konflikt, tragiske skjebner og annet av rusk og rask i maskineriet, er drivstoff for mitt kunstneriske virke. I en perfekt verden burde mennesker klart seg uten dyr på sirkus. Men en perfekt verden avstedkommer ingen gode historier. Hadde ikke sirkusene noen dyr å dope ned, hadde ikke dette satt i gang en kreativ prosess i hjernen min, da hadde heller aldri filmen om Jimmy blitt unnfanget og jeg hadde vært arbeidsledig. Jeg gir gjerne min støtte til en kamp for dyrefrie sirkus, om ikke som annet enn et lite bidrag til den generelle bevisstgjøringsprosessen som en slik kampanje kan være en del av. Jeg vil likevel påstå at mitt mest verdifulle bidrag er at jeg ikke har reprodusert meg, og dermed aldri vil komme i den situasjonen at avkommet forlanger å få lov å gå på sirkus!
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2007.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
