Innledningsvis ønsker NOAH å presisere at vi så det generelle forbudet mot fremvisning av dyr for underholdning, som et bedre utgangspunkt for å sikre dyrevelferd, enn § 26 i den nye dyrevelferdsloven. Med hensyn til forskriften som her er på høring, kommenteres de ulike paragrafer ut i fra at §26 allerede har tillatt fremvisning generelt.
NOAH mener Mattilsynets høringsbrev med fokus på å begrunne hvorfor man velger å innskrenke bruken av dyr i sirkus, særlig i forhold til elefanter, generelt understreker flere viktige problemstillinger i forhold til dyr i underholdning. Mens man i de tidligere dispensasjonene synes å ha lagt mest vekt på at fremvisning av dyr er «tradisjon», legges det i høringsbrevet vekt på det som Mattilsynet skal ha som fokus; hvordan dyrene opplever fremvisningen. Det er betimelig å minne om at ikke alle mener bruk av dyr i underholdningen har en verdi, men tvert imot at det er en uønsket bruk av dyr: 52,6% av Norges befolkning svarte at det var noe viktig (31,1%) eller svært viktig (21,5%) «å stoppe dyr i sport/underholdning». (Strømnes et al 1995)
Kommentarer til de ulike paragrafer:
§ 2. Virkeområde:
Forskriften omfatter ikke «konkurranser og prestasjonsprøver med dyr». Dette er det eneste unntaket som etter det NOAH kan se ikke er dekket av annen forskrift. Med mindre det er tenkt en annen forskrift for dette, bør denne type underholdning også dekkes av forskriften. NOAH mener for øvrig at kommersielle konkurranser med dyr ikke bør forekomme, og foreslår dette under §4.
Forskriften utelukker også bevisst bruk av dyr i TV og film (uten publikum til stede). Slik bruk av dyr kan spenne fra filming av dyr hvor dyrene ikke er påvirket av filmingen overhode, til svært manipulerende og ubehagelige situasjoner, inkludert trening for bruk i film. NOAH mener forskriften bør inkludere bruk av dyr i TV og film, hvor dyret manipuleres og/eller flyttes ut av sitt miljø for filmingens skyld.
§ 3. Tillatte dyrearter:
Når det gjelder arter til fremvisning i sirkus kommenteres dette under §19.
Når det gjelder annen type fremvisning kan denne være av svært ulik art: NOAH antar at hold av dyr som ikke er kommersielt hold for fremvisningens skyld, men hvor publikum likevel i en viss grad har tilgang, også vil kunne defineres som «fremvisning», f.eks. konseptet «sanctuaries» som er hjem for omplasserte gårdsdyr, og som kan være åpne for publikum og støttespillere. På slike steder er likevel selve formålet å gi dyrene et godt liv for deres egen skyld, og man driver ikke avl for at flere dyr skal fødes til fangenskap. På den andre siden har man dyrehager – hvor formålet med hold av dyrene først og fremst er kommersielt og hvor man driver avl, og avliving av friske dyr, for hele tiden å ha ungdyr som publikumsattraksjoner. NOAH ønsker at det skal være mulighet til å kunne holde dyr under «sanctuary»-konseptet, men ønsker en utfasing av dyrehage-konseptet og annen kommersiell virksomhet hvor dyrene er til for underholdningsformål.
I utgangspunket er NOAH positiv til at listene ikke inneholder andre arter enn de som det eventuelt vil være aktuelt å omplassere fra industrielt husdyrhold eller privat «kjæledyrhold». I praksis vil forskriften slik den er lagt opp imidlertid bidra til avl og hold av dyr med det primære formål å bruke dem til underholdning. Dette er NOAH imot, og foreslår tiltak andre steder i forskriften for å minske de negative effektene dette innebærer for dyrene.
NOAH mener videre at kamel og dromedar må ut av listene. Dette er dyr som kun blir importert i forbindelse med underholdningsbruk. Mattilsynet mener å ha valgt dyrearter som «holdes som husdyr i Norge eller andre land». Men når det gjelder kamel og dromedar er det ikke gjort noen gjennomgang av disse dyrenes adferdsbehov i forhold til norsk regelverk. Heller ikke VKM legger frem dokumentasjon på deres behov, men behandler temaet på en beklagelig overfladisk måte basert på synsing, f.eks.: «Kameler ser ut til å være relativt hyppig brukt som sirkusdyr, og det tyder på at de sannsynligvis er greie å holde under «sirkusforhold».» Mattilsynet bør ikke på grunnlag av denne sviktende dokumentasjonen sette opp kameler og dromedarer på listene. NOAH antar at man har innlemmet dyrene fordi de brukes i Asia og Afrika. Imidlertid er dette er sviktende grunnlag, da regelverket de holdes under ikke nødvendigvis ville blitt godkjent under norsk lov. En rekke eksotiske dyr, inkludert store kattedyr, er «kjæledyr» og holdes dermed som «husdyr» i visse andre land. Dette betyr ikke at de automatisk inngår i Mattilsynets definisjon av «husdyr» – det bør heller ikke være tilfelle for kamel/dromedar.
§ 4. Forbudt fremvisning
NOAH er enig i de forbudene som listes opp, og mener det er klokt å ta disse med til tross for at det dreier seg om bruk som per i dag ikke har vært aktuell i Norge. Det er også en viktig presisering at fisk og kreps ikke skal tas opp av vannet, og at dyr ikke skal fremvises i utstillingsvindu. Dette viderefører noen av prinsippene fra den foregående dyrevernloven.
NOAH mener, som også nevnt i høringssvar til ny dyrevelferdslov, at følgende forbud bør legges til:
f) bruk i konkurranser der det stilles krav som setter dyrets velferd og helse i fare.
g) bruk i kommersielle konkurranser.
h) bruk i fremvisning på sirkus eller i forbindelse med arrangementer som har karakter av fornøyelsespark/tivoli el.l., og
i) hold utelukkende for konkurranse- eller fremvisningsformål.”
Disse forbudene vil begrense fremvisning av dyr til arrangementer som i liten eller ingen grad setter dyrs velferd i fare, og det bør også være målet. Underholdning bør ikke være et formål for hvilket man risikerer dyrs velferd. Dette gjøres imidlertid idag i både dyrehager, konkurransevirksomhet og sirkus.
§ 5. Dyrenes skikkethet
NOAH vil bemerke at dyr vanskelig kan sies å være «skikket» til å oppholde seg på sterkt begrensede arealer, slik som på sirkus. Dette kommenteres imidlertid under annen paragraf.
§ 6. Skjerming, fôr og vann
Uttrykket «holde bekvem avstand til publikum og kunne trekke seg unna uønsket oppmerksomhet» kan tolkes på flere måter. NOAH foreslår følgende tillegg:
«Dyr skal ha tilgang til sted som de selv kan oppsøke fritt, hvor de har mulighet til å skjule seg fra syns- og lydinntrykk.»
§ 9. Trening
NOAH ønsker følgende tillegg til siste setning:
«All bruk av elektrisk strøm, slag, spark og annen fysisk påføring av smerte, bruk av gjenstander av metall eller annet hardt materiale til stikk eller slag, samt bruk av pisk er forbud».
NOAH mener tillegget er nødvendig, da bruk av metallgjenstander til slag og stikk, samt fysisk avstraffelse ved slag o.l., er dokumentert av både NOAH og andre organisasjoner ved norske sirkus. Slik påføring av smerte bør ikke anses å være i tråd med dyrevelferdsloven, og bør eksplisitt forbys.
§ 10. Levemiljø
NOAH mener Mattilsynet bør stryke siste ledd i følgende setning: «Strømførende innretninger skal ikke brukes for å regulere dyrenes atferd eller brukes for å begrense dyrenes bevegelsesfrihet innendørs, jf. unntaket for kutrener i § 15 fjerde ledd.»
Det er ingen grunn til at Mattilsynet skal tillate bruk av kutrener for dyr som holdes på steder hvor de primært fremvises. NOAH er naturligvis også for avvikling av kutrener i andre sammenhenger, men som Mattilsynet selv skriver, bør det være enda lavere toleranse for praksis som kan skade dyrene når formålet er fremvisning.
Allerede i 1994 oppfordret Rådet for Dyreetikk til avvikling av kutrener p.g.a. dyrevernhensyn:
«Etikkutvalget er på denne bakgrunn av den oppfatning at bruk av kutrener bør avvikles.» Det er vektige velferdsargumenter mot bruk av kutrener, for videre referanse til artikler og argumentasjon vises det til NOAHs høringsuttalelse til forskrift om bruk av kutrener: http://www.dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2095
Følgende tillegg foreslås innlemet i denne setningen: «Dyr som fremvises med oppstalling, skal ha tilstrekkelig plass og egnet underlag til både aktivitet, hvile og annen naturlig adferd.»
Det er problematisk at paragrafen omfatter både kortvarig opphold på f.eks. et agility-arrangement og virksomhet hvor hele dyrets liv går ut på å bli fraktet og vist frem, slik som sirkus. NOAH ønsker et forbud mot bruk av dyr på sirkus. Dersom Mattilsynet ikke innfører dette vil § 10 bli stående og gi svært dårlig beskyttelse for dyr som oppstalles permanent på fremvisningsstedet hvor fremvisningsstedet skifter fra gang til gang. Disse dyrenes behov er ikke mindre enn de dyrene som oppstalles på permanente steder – men de har ifølge denne paragrafen færre rettigheter. Deres mulighet til selv de mest elementære adferdsbehov står og faller på hvordan man definerer «aktivitet». NOAH mener derfor tillegget over er viktig. NOAH ønsker videre følgende tillegg:
«Dersom det dreier seg om mer enn en enkeltstående fremvisning, skal dyr ha muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig adferd ut fra artens og individets behov. Transportmiddel skal ikke kunne godkjennes som oppstallingssted. Bur er ikke tillatt som oppstallingssted. Oppbinding i bås/spilt er ikke tillatt som oppstallingsform annet enn for kortvarig undersøkelse.»
§ 12. Melding av tilleggsopplysninger
NOAH ser i utgangspunktet ikke på dyrehager som en ønsket virksomhet. Det kommersielle aspektet ved stadige fødsler av dyreunger for å trekke publikum, og dertil hørende rutinemessige avlivinger, er særlig etisk problematisk. Det er også svært problematisk å produsere dyr for å med vitende og vilje gi dem et mer begrenset og dårligere levemiljø enn det de fra naturens side ville ha hatt som frie. Adferdsforstyrrelser, aggresjon mellom dyr (som da leder til avliving istedenfor at dyrene kan vandre ut til nye områder slik det ville vært naturlig for dem), forstyrrelser i foreldreadferd (mødre som «forlater»/»avviser» ungene sine) er tegn på at dyrehagen som konsept har store etiske utfordringer. Derimot kan et konsept hvor dyr som ikke har noen bedre sjanse til overlevelse tas hånd om, kunne være etisk akseptabelt – gitt at det ikke drives avl for å få nye dyr til fangenskapet, og at miljøene legges så nært opp til naturlige miljø som overhode mulig. Dette kan f.eks. gjelde ville dyreunger som har mistet foreldrene og som er blitt for tamme for utslipp, skadde ville dyr som er friske nok til å leve, men som ville ha en ulempe som frislupne m.m.
NOAH mener det er beklagelig at dyrehager ikke lenger må ha tillatelse før de setter igang drift – selv om de kun har dyrene på Mattilsynets liste. Det bør være et eksplisitt krav i forskriften om at meldingen sendes inn før prosjektet påbegynnes, da man har sett flere eksempler på det motsatte, selv når tillatelse var påkrevd.
Videre bør det kreves oplysninger om «hvilke arter og hvilket antall dyr som tenkes holdt» og ikke minst «plan for reproduksjonskontroll for å unngå avlivinger av friske dyr».
Siste punkt er svært viktig, og NOAH mener denne forskriften er en god anledning til å få bukt med dette etiske dilemmaet, som Rådet for dyreetikk påpekte allerede i 2001. NOAH mener det ikke bør anses forenelig med dyrevelferdslovens formulering om «egenverdi» og «respekt for dyr» at virksomhet for underholdning har avliving av «overskuddsdyr» som en del av sin drift og rutine, slik vi vet at norske dyrehager har idag. NOAH viser til Rådets uttalelse:
«I en dyrepark har dyreungene en spesiell publikumsappell. Det har vakt sterke reaksjoner når det har kommet fram at dyreunger blir avlivet etter endt sesong, spesielt når de samme dyreungene tidligere har vært brukt aktivt i markedsføringen. Problemstillingen er om det er etisk forsvarlig å avle dyr kun for at de skal tjene som underholdningsobjekter noen måneder. Rådet for dyreetikk mener at dyreparkene bør planlegge med sikte på å unngå overskuddsdyr, og at krav om en slik plan bør inngå i den dispensasjon veterinærmyndighetene gir til å drive framvisning av dyr. (…) Det er heller ikke akseptert skikk å anskaffe kattunger eller valper for å avlive dem når de ikke lenger er like søte, eller ferien er slutt. Det er ikke likegyldig om dyreunger som har kommet til verden, får leve eller ikke. (…) Rådet for dyreetikk finner det mer relevant å sammenligne dyreholdet i dyreparker med hold av familiedyr enn landbrukets produksjonsdyr. Dyreparkene spiller på våre følelsesmessige relasjoner til dyr, på liknende måte som kjæledyrholdet. (…) Dersom dyreparkene produserer et stort antall dyreunger hvert år, vel vitende om at de fleste må avlives etter endt sesong, mener Rådet at en slik “bruk og kast”-mentalitet vitner om manglende respekt for liv. For å unngå at et større antall dyreunger årlig må avlives, mener Rådet at myndighetene bør kreve i driftstillatelsen at parken utarbeider en plan for reproduksjonskontroll.»
§ 13. Tillatelse til fremvisning av andre dyrearter
Paragrafen er meget generelt formulert, og åpner for at mange dyr av svært ulike arter kan holdes under forhold hvor risiko for innskrenket behovsutfoldelse er stor. Det er problematisk at det ikke settes noen form for begrensninger i denne paragrafen, alt vil være opp til Mattilsynets skjønn. Mange av dyrehagene som idag eksisterer i Norge har et vidt spekter av arter, også arter som har betydelige dokumenterte problemer i nettopp dyrehager. Mens noen av de artene som nevnes på Mattilsynets liste tildels kan gå fritt med de fordeler for utfoldelse det har, er dette ikke tilfelle for flere av de artene som norske dyrehager idag har. Desto dyrere innhegninger som kreves, desto større sannsynlighet er det for at dyrene får alt for trange innhegninger til engang å kunne utfolde et minimum av naturlig adferd.
NOAH viser til sitt innspill til VKM i forbindelse med vurdering av sirkus:
http://www.dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2185
Her vises det også til artikler hvor dyr i zoologisk hage diskuteres:
”Wild biology suggests that zoo elephants should enjoy a naturalistic social life and live more independently than they traditionally have done in zoos. For this, zoo elephants need far more extensive living spaces than those with which they are currently provided.”
”Defining issues of space in zoos”, Peter Stroud, Journal of Veterinary Behavior: Clinical Applications and Research, Volume 2, Issue 6, November-December 2007, Pages 219-222
”Camels and members of the llamadae in zoos quite frequently develop stereotypies» (Marthe Kiley-Worthington, 1990)
”This time the question is whether some animals – not just elephants but also giraffes, bears and others – belong in the zoo at all. (…) Many animal-behaviour experts also oppose zoo confinement for giraffes, gazelles and other animals designed by evolution to run freely across miles of savannah. ”What you see in zoo is just completely unnatural”, says Marc Bekoff, an animal behaviourist at the University of Colorado.”
”Who belongs in the Zoo?”, Lemoniick M.D, Time Magazine, 11.06.06
Det er en voksende diskusjon internasjonalt om dyrehager bør avvikle fremvisning av dyr som isbjørn, bjørn, elefant, giraffer, gaseller m.m. – og ikke minst elefanter. Noen (amerikanske) dyrehager har omplassert sine elefanter til «sanctuaries» med store reservatlignende områder – hvor som nevnt hovedformålet er å gi dyrene et godt liv, ikke at de skal synes for publikum. Videre er det en pågående diskusjon om primaters rettigheter: I Spania er det vedtatt forbud mot bruk av primater i sirkus, film m.m., og for de som per i dag lever i zoo skal det stilles større krav til levemiljøet, og det er kun en midlertidig løsning for dem. I svenske og norske dyreparker har det vært gjentatte problemer med ulver som kommer seg ut av dyrehagenes «rømningssikre» innhegninger – og selv om man naturligivis ikke kan anta at dyr som ikke kommer seg ut ikke ønsker mer frihet, kan man ut ifra rømningene anta at de dyrene som kjemper for å komme seg ut faktisk misliker å være innesperret.
NOAH mener hold av rovdyr og andre dyr som anses som potensielt «farlige» også er svært problematisk i forhold til nettopp rømninger – som ikke sjelden ender med at dyr blir skutt, skadeskutt m.m. og opplever unødig smerte og lidelse.
Ideelt sett bør det ikke tillates innført eksotisk dyrearter i den hensikt å drive fremvisning. Det bør heller ikke tillates avl av eksotiske dyr for fremvisning. Heller ikke ville norske dyr, særlig ikke store rovdyr, bør det tillates avl eller hold av. Eneste unntak bør være de individer som allerede lever i fangenskap, og enkeltdyr (foreldreløse dyreunger) som ellers ikke har noe alternativ til liv.
NOAH foreslår følgende tillegg til paragrafen:
«I vurderingen om det skal gis tillatelse til hold av enkeltdyr av andre arter skal Mattilsynet legge avgjørende vekt på det individuelle dyrenes beste, og mindre vekt på kommersielle og publikumsmessige hensyn. Tillatelse kan ikke gis dersom det ikke foreligger en plan for å unngå avl av nye dyr til fangenskap. Tillatelse skal kun gis til hold dersom dyrets levemiljø er i samsvar med den nyeste forskning på artens behov.»
§ 14. Levemiljø
Den første setning er godt formulert, og i samsvar med dyrevelferdsloven.
Imidlertid bør følgende setning tas ut: «Storfe kan holdes på bås i henhold til forskrift 22. april 2004 nr 665 om storfe når driftsformen gjør det naturlig.» Det er gjentatte ganger av såvel myndigheter som forskere påpekt at båsdrift ikke tilfredsstiller naturlige behov hos kyr. Dette er også grunnen til et innført forbud mot båsdrift. Den lange overgangstiden for forbudet var ikke begrunnet i dyrevernhensyn, men utenforliggende hensyn. Når formålet er fremvisnig/underholdning bør ikke en driftsform som myndighetene av dyrevelferdsgrunner helst ser forbudt, være tillatt.
I siste ledd omtales rømming. Til tross for at man selvsagt allerede idag har regler for dette, skjer rømning gang på gang, særlig med ulver. NOAH har tidligere redegjort for at vi mener disse dyrene ikke bør holdes for fremvisning. Imidlertid foreslår vi også tillegg til denne paragrafen:
«Det skal foreligge en beredskapsplan for håndtering av rømming, hvor dyrene søkes tatt hånd om uten å påføre dem skade eller død. Steder hvor dyr har blitt avlivet p.g.a. rømming, skal ikke få tillatelse til å holde samme type dyr igjen.»
§ 15. Tekniske innretninger
NOAH ønsker, med samme begrunnelse som gitt for § 10, følgende setning strøket: «Det er tillatt å bruke strømførende kutrener på melkekyr i henhold til forskrift 22. april 2004 nr 665 om storfe når driftsformen gjør det nødvendig.»
§ 19. Tillatte dyrearter
NOAH ser ingen grunn til at dyr skal utsettes for de bevegelsesbegrensningene og adferdsbegrensningene som nødvendigvis livet på sirkus medfører. Dette gjelder i praksis alle arter (inkludert hunder, til tross for at man i teorien ville kunne gi disse friere forhold dersom de bor med eier.) Selv om enkelte sirkus/sirkuslignende arrangement hevder at de lar også andre arter gå frie, betyr dette i praksis at de må innskrenke seg til ikke å opptre i byer, og at de må holde seg til steder der dyrene kan ha tilgang til naturlige arealer hvor de kan gå fritt. Dette er imidlertid ikke scenarioet for de fleste sirkusforestillinger i praksis. NOAH mener risikoen for at dyr i sirkus hemmes vesentlig i bevegelsesfrihet og utfoldelse er større og bør veie tyngre enn enkelttilfeller hvor f.eks. en hund holdes på en måte som er bedre enn vanlig sirkuspraksis. Videre representerer bruk av dyr for å gjøre kunster for mennesker et dyresyn som ikke tjener dyrene, da det fremstiller dem som «leketøy» og «klovner» for vår fornøyelses skyld. NOAH mener at det er på høy tid at ingen dyr skal måtte opptre i sirkus, og ønsker følgelig ikke en liste 1, men kun (med de forbehold som tidligere nevnt) en liste 2. Argumenter og forskning som viser at også et «vanlig husdyr» som hest trenger helt andre forhold enn det de kan tilbys av et omreisende kommersielt sirkus redegjøres for i NOAHs svar til VKM (tidligere link), f.eks.:
”The conditions under which horses are kept and the performance of acts in the circus ring may give rise to animal protection-relevant aspects for circus and show horses. A number of intolerable conditions under which horses are kept and procedures adopted for the work with circus and show horses are described. In addition, attention is drawn to monitoring methods capable of exposing the deplorable shortcomings of these businesses.”
”Keeping of horses in circus and show businesses”, Pollmann U., Dtsch Tierarztl Wochenschr. 2002 Mar;109(3):126-9.
Selv om forholdene for hester ved sirkus nok kan sammenlignes med forhold for hester som brukes intensivt til fremvisning på annet vis, betyr ikke dette at praksisene er akseptable.
Likeledes er NOAH negativ til at holdforskrift for dyr som ellers er i «produksjon» skal være en mal for sirkusdyrenes liv. Mattilsynet sier riktignok at det må kunne stilles strengere krav til bruk av dyr for underholdningsformål, men utgangspunktet for å tillate artene er likevel at de også holdes i «produksjon». Imidlertid er dette dyreholdet sterkt kritikkverdig og påfører dyrene en rekke ulemper og lidelser. Som to eksempler kan nevnes ku på bås (som i prinsippet er forbudt) og hold av høner i bur (som fortsatt er tillatt i Norge, men forbudt av dyrevernhensyn i andre land, samt sterkt kritisert). Disse driftsformene tillates i praksis av økonomiske hensyn. Dersom lignende oppstalling skal tillates for underholdning får man problemer med departementets egen definisjon av «unødig lidelse». Det er vanskelig å se for seg at dyr som transporteres daglig skal kunne gis forhold som er vesentlig bedre enn disse produksjonsforholdene. Enkelte av artene på listen blir også tradisjonelt holdt i bur på sirkus; kanin, fugler, katt – og tildels hund. Dette bør også være utelukket for underholdningens skyld.
NOAH mener oppsummeringsvis at sirkus ikke har evne til å tilfredsstille dyrevelferdslovens generelle krav: «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.» Derfor bør de heller ikke ha dyr.
Sekundært mener NOAH at det ikke er grunnlag for å tillate kamel og dromedar, da disse artenes adferdsbehov ikke er utredet. Det samme gjelder fugler – VKM har ikke utredet deres behov i forhold til sirkus, og Mattilsynet sier selv at «VKM finner at det ikke foreligger nok vitenskapelig dokumentasjon til å trekke noen konklusjoner om artenes egnethet for bruk i sirkus.» Derav bør de heller ikke være på liste 1. Videre påpeker NOAH at kanin er særlig følsom for høye lyder, og er samtidig vanskelig å beskytte og samtidig gi en viss mosjon – på grunn av sin fryktsomhet og størrelse. NOAH ser ikke at disse dyrenes behov på noe vis kan tilgodeses bedre enn behovene til de andre gnagerne på liste 2 – og mener derfor at de også av hensyn til konsekvens ikke bør være på liste 1. Katter kan heller ikke generelt luftes uten luftegårder som p.g.a. rømningsfare risikerer å bli svært begrensede (alternativt kun luftes i bånd) og også innearealene er nødvendigvis nødt til å bli små. De bør tas vekk fra listen da dette ikke er i tråd med vanlig akseptert kattehold.
NOAH støtter forbud mot de dyrearter som ikke er på listen. NOAH vil særlig fremheve at fobudet mot bruk av elefant er i tråd med tilgjengelig forskning på disse dyrenes behov, og at de delene av høringsbrevet som begrunner forbudet er positive.
I tillegg til de forbudene i andre land som nevnes i høringsbrevet, kan det legges til at Bolivia har forbudt all bruk av dyr i sirkus i 2009. India innførte i 2009 også forbud mot elefanter i både sirkus og zoo. Alle elefanter skal overføres til nasjonalparker. Dette forbudet er interessant fordi India er opphavslandet til elefantarten som er mest brukt av mennesker.
Siden elefant er det dyret sirkusene selv har lagt mest vekt på i argumentasjonen, slik det kommer frem gjennom høringsbrevet, anser NOAH det for nødvendig å besvare noen av påstandene som formidles:
«Direktørene hevdet at omreisende sirkus ikke ville ”overleve” i Norge uten dyr. De to største sirkusene fremholdt at de er helt avhengige av elefanter for å få tilstrekkelig publikum.»
Dersom denne antagelsen skulle være riktig, er det likevel ikke et vektig argument for å fortsette et dyrehold som er dyrevernmessig uforsvarlig i henhold til vitenskaplig dokumentasjon. Det er ikke et problem i seg selv at mennesker lar seg underholde av andre underholdningstilbud enn sirkus – hvis folk vil gå på sirkus så gjør de det, hvis de ikke vil, har det ingen egenverdi i å fortsette å drive «underholdning» som folk velger bort. Det er heller ikke et større problem i seg selv at mennesker i norske byer ikke lenger kan beskue elefanter på sirkus, enn at de ikke kan beskue tigre på sirkus. Med hensyn til arbeidsplassene til artister (uten dyr) m.m., er ikke de omreisende sirkusene de eneste som gir disse arbeid. I stadig økende grad opptrer sirkusartister innenfor andre underholdningskonsepter enn «tradisjonelt sirkus» (eksempelvis MGP i Russland), og det er behov for arbeidskraft uavhengig av hvor og hvordan artisteriet fremføres. Det vil derfor høyst sannsynlig dreie seg om svært få arbeidsplasser som «går tapt» (først og fremst arbeidskraft fra andre land) selv om sirkusene faktisk skulle legge ned.
Trusselen om nedleggelse gir også gjenklang tilbake til tiden da det ble innført forbud mot løver, tigre m.m. – også da ble det sagt at sirkusene ble nødt til å legge ned. Hvilket de ikke gjorde. NOAH har for øvrig undersøkt påstanden om at elefanter er «viktig» for sirkusene, slik direktørene hevder: Bare 2 av 10 av de som besøker sirkus med dyr idag, sier de vil slutte å gå på sirkus dersom dyr ble forbudt (Visendi 2009 for NOAH). På spørsmål om «det viktigste ved sirkus er elefantene», svarer 15% at de er enige i dette (Visendi 2009 for NOAH). Med andre ord har et fåtall av dyresirkusenes publikummere gjort seg opp en mening om at de ikke vil gå på sirkus uten dyr (altså ikke kun uten elefanter), og et fåtall mener elefantene er det viktigste ved sirkus. I tillegg må det antas at en (hittil ikke målt) gruppe som per i dag ikke går på sirkus med dyr, vil være interessert i å gå på sirkus dersom de ikke har dyr. Dette kan man anta at vil kunne veie opp for de 20 % som potensielt vil slutte å gå på sirkus.
Det er også på sin plass å si et par ord om Sirkus Agora og Sirkus Zeppelin, da det er grunn til å tro at disse vil bli brukt som «bevis» fra sirkusenes side for at sirkus uten dyr «ikke fungerer». NOAH har en viss kjennskap til begge sirkusene, men vil av personhensyn ikke berøre andre forhold enn nødvendig for å tilbakevise denne type påstander: Sirkus Zeppelin hadde allerede før premieren administrative og økonomiske problemer helt uavhengig av mottagelse og program. Det ble ikke annonsert via plakater eller nett, og rett etter premieren stilte ikke sirkuset opp på forestillinger som ble bebudet i media. En stund i forkant av premieren hadde det ikke vært mulig å få tak i ansvarlig personell hverken på telefon eller mail. Hva Sirkus Agora angår, hadde de takket være sitt dyrefrie konsept en hel del media i starten av sesongen, som gjorde det mulig å reise seg etter en konkurs (med dyr). NOAH hadde til å begynne med et godt samarbeid med sirkuset, og ifølge Agora selv var det flere besøkende på premieren enn foregående år (og flere enn på det dyresirkus som hadde besøkt byen først). Imidlertid beholdt sirkuset plakater med dyr på (hvilket førte til forvirring hos folk som ønsket å besøke sirkus uten dyr), oppdaterte ikke sin nettside, svarte etterhvert ikke på mail og telefon m.m. Smørdal uttalte seg også i pressen på en slik måte at publikum som ønsket sirkus uten dyr ble mindre entusiastiske overfor hans konsept. Sirkuset prøvde seg heller ikke i eksempelvis Oslo. Uten å uttale seg om forestillingenes kvaliteter, mener NOAH det bør være innlysende at sirkus uten dyr naturligvis ikke skal vurderes ut i fra to konsepter som mangler vesentlige ingredienser på det rent bedriftsmessige plan. Man ser på vellykkede konsepter som canadiske Cirque de Soleil, tyske Cirkus FlicFlac og svenske Circus Cirkør at sirkus uten dyr trekker fulle hus bare kvaliteten er til stede. Like interessant er det å se på teater-sirkuset «Dråpen», som turnerte i 2009, og trakk fulle hus og strålende kritikker for sin sirkuskunst. Også her ser man at det er kvaliteten som er avgjørende. Bak «Dråpen» sto direktør for ett av Norges flere nysirkus, Cirkus Xanti, som samme år også fikk istand «sirkuslandsby» med nysirkus.
Kort sagt; underholdningstilbud er det ikke mangel på i Norge – heller ikke sirkus-underholdning. Men den tar andre former enn «tradisjonelt» sirkus, og det i seg selv er ikke et problem for kultur-Norge. Dette kan også de tradisjonelle sirkusene justere seg etter, dersom de kan skape kvalitet.
«Direktørene anslo at sirkuselefantene i Europa vil forsvinne av seg selv i løpet av de neste 10-15 år. Sirkusene ønsker å få bruke denne tiden til å omstille seg til en situasjon uten sirkuselefanter. De påpekte at et forbud i Norge ikke vil hindre at de samme elefantene fortsatt blir brukt i andre europeiske land.»
Dette er et argument NOAH ser på som sterkt kritikkverdig, og uredelig. For det første kunne sirkusene allerede da Stortingsmeldingen annonserte at elefanter i sirkus var et problem, begynne omstillingen. Det har de ikke gjort. Det er lite som tyder på at de vil bruke eventuelle 10-15 (eller 5) år på å omstille seg. Snarere kan man mistenke at de vil bruke denne tiden for å kjempe for fortsatt bruk av elefanter i håp om at reproduksjonstekniske metoder vil kunne produsere flere elefanter til fangenskap. Dersom alle sirkus får elefantforbud, vil det ikke være noen forskjell i konkurranse. Da konkurrerer de på linje med andre kulturtilbud på kvalitet av sine forestillinger. Videre er det ikke et argument at elefantene «vil bli brukt andre steder». Et norsk elefantforbud vil virke positivt inn på andre lands lover. Som Mattilsynet påpeker, er det allerede andre nasjonale forbud, og diskusjonen rundt bruk av elefanter er høyst aktuell. Samtidig arbeider organisasjoner for at dyr som idag brukes i sirkus skal kunne få leve sine liv ut i bedre omgivelser – desto lenger man drøyer forbud, desto flere år vil det gå før elefantenes eiere eventuelt går med på å frigi dyrene til en bedre tilværelse.
«Direktørene mente at det til en viss grad kan la seg gjøre å tilby elefanter som brukes i dag, vesentlige miljøforbedringer i form av for eksempel større plass.»
Dette utsagnet har etter NOAHs mening svært lav troverdighet. Sirkusdirektørenes egne utsagn tyder på at de selv ikke ser noe kritikkverdig i måten de holder elefanter på idag, de er dermed lite egnet til å gjøre forholdene «bedre». På mange av de stedene sirkusene turnerer er det ikke «større plass», noe de også selv bruker som unnskyldning for å forsvare den begrensede plassen. Det viktigste i denne sammenhengen er imidlertid at «større plass» innenfor de rammene sirkus opererer ikke vil gjøre livet vesentlig bedre for elefantene – det er nok av faglig dokumentasjon på at deres behov strekker seg langt utover dette.
NOAH støtter fult ut opp om Mattilsynets beslutning om å ikke tillate elefanter i sirkus, og mener det er den eneste rette beslutningen gitt dagens kunnskap, forskning og internasjonale debatt rundt elefanter i fangenskap.
Imidlertid mener NOAH 2. ledd av paragrafen er en selvmotsigelse: Det kan ikke oppnås «god dyrevelferd» i sirkus for et dyr som tilgjengelig dokumentasjon tydelig peker på at ikke får utløp for vesentlge behov. Overgangstiden til 2015 er etter NOAHs syn negativ og unødvendig.
Sirkusforestillinger er til for barn : Skal man lære barn at elefanter har det vondt på sirkus, derfor blir de forbudt om fire år – men ennå så lenge kan man gå og se på at de har det vondt? På grunn av den utdannende effekten og for allmenn forståelse og respekt for Mattilsynets avgjørelse bør man ikke ha en overgangstid som er lenger enn høyst nødvendig: NOAH foreslår januar 2011, siden det sannsynligvis allerede er gjort vedtak for iår.
Som nevnt tidligere betviler NOAH dessverre at sirkusene vil benytte overgangstiden til å «omstille» seg – isteden antar vi, etter å ha vurdert sirkusenes egne utsagn, at de vil være like «uforberedt» om fem år i håp om at ytterligere dramatikk om sviktende publikumstall vil gi ytterligere år med elefanter. Hvert ekstra år med elefanter for norske sirkus forsinker den internasjonale prosessen som vil kunne bidra til at de elefanter som i dag brukes på sirkus har en sjanse til å få et bedre liv. Sirkusene med dyr ønsker ikke å omstille seg, de ønsker å hindre utviklingen. Andre kulturtilbud må omstille seg kontinuerlig for å trekke publikum, det er ingen grunn til at ikke sirkusene skal kunne leie inn et annet nummer enn elefantnummeret til neste år. Det er kun kreativiteten og viljen det står på.
§ 23. Dispensasjon
NOAH er skeptisk til dispensasjonsmulighet. Det bør ikke være mulig å dispensere fra forbud – hverken med hensyn til praksiser (§4) eller arter, heller ikke fra paragrafer som har med dyrenes velferd å gjøre, slik som stell, miljø m.m.
Med vennlig hilsen
NOAH – for dyrs rettigheter
v/ veterinær Siri Martinsen
