Forholdene for rovdyr i dyrehager

Bjørneunger drepes på løpende bånd når de når kjønnsmoden alder i norske dyrehager. Like rutinemessig fødes nye unger hvert år for å trekke publikum, selv om parkene er vel vitende om at de vil skyte dem når de er over barnestadiet.

Vassfaret Bjørnepark har hittil trolig skutt 12 bjørneunger – Frigg og Frøya (født 2001), albinoungene Sevat og Embrigt (født 2002) er bekreftet skutt, men også to tidligere kull, samt Balo og Baghera (født 2003) og Teddy og Tulla (født 2005) er borte – likeledes hunnbjørnen Birgjit som var mor til 2003-kullet. I parken lever nå binnen Trude med to unger som ble født 2006, og følgelig kan regne med å leve ett år til. Den andre binnen Gunnhild, derimot, har en usikker fremtid – da parken opplyste i juni iår at de ville skaffe en ”yngre binne” til hannbjørnen.

«Bjørnunger i naturen har et sterkt bånd til sin mor, og følger henne i to år, men nå knapt er halvt år gammel er Knut allerede for stor og sterk til at dyrepasseren kan dekke noe av det soiale behovet bjørneungen har.»

Daglig leder for Bjørneparken, Caroline Lahman kommenterer bjørneslakten slik: – Hvis vi vil ha dyrehager, må vi finne oss i dette. Alt husdyrhold kan virke brutalt, men vi må jo kunne se forskjell på dyr og mennesker. Hvis vi ikke hadde bjørnunger, er jeg redd parken ville måtte stenge. Ingen dyrepark kan overleve uten ungene. Skal man drive kommersiell form for business, må man forholde seg til det. Polar Zoos daglig leder Sigbjørn Sørensen kommenterer slakten på samme måte: – Når man driver en kommersiell virksomhet, er man jo avhengig av besøk for å få det til å rulle rundt. Å avlive dyr er en dyd av nødvendighet, vi kan jo ikke ta vare på alle. Polar Zoo har også tatt liver av flere kull bjørner, det samme har Namsskogan Familiepark – bl.a. Labb og Line og de fire ungene ”Brumlingane”. Alle parkene opplyser at det ikke er marked for å få solgt bjørner til andre dyreparker i Europa.

Knut – typisk skjebne for isbjørn i fangenskap

Isbjørner i fangenskap viser svært ofte frustrasjon og stereotyp adferd, og av 70 isbjørnunger født i fangenskap i løpet av de siste 50 årene, har bare 34 overlevd. Isbjørnmødre er kjent for å forsvare barna med livet som innsats hvis nødvendig – men fangenskapets belastning gjør mange av dem ute av stand til å ta seg av sine barn. Dette skjedde også med moren til den verdenskjente isbjørnungen Knut og hans tvillingbror i Berlin Zoo. Bare Knut overlevde. Mens han var spebarn ble Knut vist frem for titusenvis av mennesker og parkens økonomi skjøt i været.

Bildet viser en Isbjørn med ungen sin som hviler på snøen
Isbjørnmødre i det fri tar seg godt av ungene sine – i dyrehager blir ungene ofte morløse eller dør.

Bjørnunger i naturen har et sterkt bånd til sin mor, og følger henne i to år, men nå knapt er halvt år gammel er Knut allerede for stor og sterk til at dyrepasseren kan dekke noe av det soiale behovet bjørneungen har. Berlin Zoo har planer om å sette flere isbjørner til verden ved hjelp av Knut – ”små-Knut”er som moren kanskje ikke orker å ta seg av, som i noen korte måneder med ”teddy”-utseende blir vist frem for blåøyde besøkende før de blir henvist til stereotyp vandring i sitt betongrike – eller, når Knut-kvoten er fylt – blir skutt og solgt til preparanter som forsyner rike hjem med utstoppede eksotiske dyr.

Ulver i zoo behandles som gjenstander

Ulver i norske dyrehager blir behandlet som gjenstander og skysses hit og dit etter parkenes forgodtbefinnende: familiegrupper brytes opp, noen ulver tas livet av, mens andre puttes inn i etablerte flokker. Av ca. 30 ulver i norske dyrehager er over 25 drept i løpet av de siste årene. Masseslakten av livsdyktige ulver ble forsvart med at de var genetisk ”svake” – parkene ville ha ”nytt blod”. 14 ulver i Polar Zoo ble drept da lederulven døde.

Bildet viser tre voksne ulver
Ulver knytter sterke bånd innad i flokken – i dyrehager drepes de ofte for å få inn «nye» dyr og flokkene splittes.

Nedslaktingen viser ikke bare ringeakt for dyrenes liv, men også total mangel på hensyn for ulvenes sterke sosiale bånd; en hannulv ble igjen som start på en ny flokk og ifølge parkledelsen ”ulte han noe forferdelig og lette etter de andre hele tida”. I vinter ble ulven Embla i Langedrag tatt livet av – fordi hun ble stresset av at to nye hannulver som hadde blitt satt inn hos henne og broren. Disse hannulvene hadde igjen blitt tatt fra sin mor da de var 8 dager gamle, for å ”temmes”. I år slapp også to 3 måneder gamle ulvunger fra Namsskogan Familiepark ut av gjerdet – heller ikke denne gang ble de sosiale båndene og flokktilhørigheten tatt hensyn til: Istedenfor å la valpene finne tilbake til moren, ble begge skutt utenfor innhegningen – den ene ble først jaget med folk og hunder i en uke og skadeskutt.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

  • 1) Aftenposten (Hentet 2007) 
  • 2) «International Polar Bear Husbandry Conference Proceedings, Polar Bears International», February 4-7, 2004, San Diego, California; Der Spiegel, Lydia Kolter, Ph.D.,Zooloischer Garten Koeln, 9/7/07
  • 3) ANB (2006)
  • 4) Dagbladet (2002)
  • 5) «NOAHs anmeldelse av Namsskogan Familiepark», 04.09.2007.
  • 6) Darsunds-avis.no/artikkel (Hentet 2007) 
  • 7) VG Nett (2003)