I Norge har vi flere dyrehager til tross for at norsk lov forbyr fremvisning av levende dyr, dette fordi: «departementet kan på nærare vilkår gjera unntak frå forbodet mot framsyning.» For noen år siden ble det planlagt å anlegge Norges første delfinarium i tillegg til dette. Delfinarium er et akvarium med sjøpattedyr – en idé noen pengehungrige business-mennesker fant på i midten av 1800-tallet. Vi har ennå ingen delfinarium i Norge, og følger vi Rådet for Dyreetikks konklusjon bør det heller ikke bli det.
Rådet for Dyreetikk, oppnevnt av Landbruksdepartementet, tok saken opp til vurdering etter at NOAH protesterte mot planene om opprettelse av et delfinarium i Grimstad. I sin uttalelse, avgitt november 1995, fraråder de opprettelse av delfinarium i Norge. De følgende sitater er fra Rådets rapport:
«Delfiner har en komplisert sosial struktur og de forflytter seg over store avstander. Disse forholdene tyder på at det ikke er lett å tilfredsstille delfinens behov i fangenskap. Høy dødelighet og reproduksjonsproblemer, selv i de bedre anleggene understøtter dette. Det er lite sannsynlig at man i Norge vil lykkes særlig bedre med en art man tidligere ikke har erfaring med.»
«For noen år siden ble det planlagt å anlegge Norges første delfinarium i tillegg til dette. Delfinarium er et akvarium med sjøpattedyr – en idé noen pengehungrige business-mennesker fant på i midten av 1800-tallet.»
Delfiner i fangenskap har ofte unormal adferd som tydelig viser at de mistrives. Tvangsadferd som repetert sirkelsvømming eller unormal passivitet er vanlig. Andre reaksjoner er selvdestruktivitet – det har hendt at delfiner har tatt sitt eget liv etter å ha dunket hodet mot bassengkanten gjentatte ganger. I det fri er delfiner fredelige og sosiale dyr, men i fangenskap kan de utvise umotivert aggressivitet mot andre delfiner eller mot mennesker.
Villfanget
Reproduksjonsvanskene og den høye dødeligheten i fangenskap gjør at det hele tiden er nødvendig å fange inn nye individer fra de ville bestandene. I perioden 1980-1990 var fortsatt så mye som 70% av delfinene i fangenskap villfanget. De fleste delfiner i dag stammer fra Cuba. En vanlig fangstmetode er å jage delfinflokker med hurtiggående gummibåter inntil dyrene er utmattet. Deretter fanges de utvalgte individene med nett og tau. Dette er selvsagt en meget stor påkjenning, og en stor andel av delfiner dør under innfanging, transport og temming – altså før de blir solgt til delfinariene. Når de så har kommet seg til delfinariene dør over halvparten av de innfangede delfinene innen to år, ifølge National Marine Fisheries Service i USA. De overlevende dyrene lever i gjennomsnitt 5,8 år i fangenskap. I det fri kan delfiner leve i 25 – 40 år.
Fangst av ville delfiner fører også til problemer for gruppen som blir tilbake. Dette fordi de lever i etablerte grupper, med sterke sosiale bindinger. I tillegg er det oftest hunndyr som fanges, da de er minst aggressive, og lettere å håndtere i fangenskap. Dette skader den sosiale strukturen, det fører til mindre reproduksjonsevne og de unge dyrene som til vanlig holder sammen med sin mor så lenge som 3-10 år får vanskeligheter når de mister henne.
Men allikevel er de innfangede dyrene de mest uheldige: «Det er innlysende at det må bli problemer når villfangede voksne dyr, som er vant med å ferdes fritt over store avstander, tas bort fra sin flokk og plasseres i et stimulifattig lite basseng, alene eller blant fremmede individer. Rådet for Dyreetikk vil ta sterk avstand fra at ville delfiner fanges inn for å benyttes til framvisning for mennesker.»
Fangenskap
Rådet er derimot ingen prinsipiell motstander av å holde dyr i fangenskap for menneskers skyld: «Dersom det er mulig for et delfinarium å skaffe delfiner som er født og oppvokst i fangenskap, er det etter rådets syn ingen prinsipiell forskjell mellom hold av delfiner i akvarier og landpattedyr i dyreparker.» Men de fremhever viktigheten av likevel å ta hensyn til dyrenes behov: «I begge tilfellene er det viktig at dyrene tilbys forhold de kan tilpasse seg og trives under.»
«Delfiner er flokkdyr med store levearealer. Flokkene består av fra under tjue til flere hundre individer og de har en innviklet sosial struktur.»
På tross av vanskelighetene med å få delfiner til å reprodusere seg i fangenskap, fødes det noen delfiner, men få av dem vokser opp i fangenskap: «Dødeligheten hos delfinunger er høy i naturen. Hyppigste dødsårsak er oppgitt å være rovdyr (hai og spekkhogger). Likevel er dødeligheten større i fangenskap.»
Delfiner er flokkdyr med store levearealer. Flokkene består av fra under tjue til flere hundre individer og de har en innviklet sosial struktur. Delfinene utviser stor omsorg overfor hverandre: de «forsvarer medlemmer av flokken som er i fare, og kan hjelpe skadde individer opp til overflaten for å puste».
Stress
«Et av de viktigste problemene i fangenskap er sosialt stress. Dyrene holdes sammen i menneskeskapte grupper, der dyr fra ulike bestander ofte er blandet. Det er således ikke mulig å opprettholde en naturlig sosial struktur i flokken. Sosialt stress er en viktig dødsårsak hos unge individer (4-6 år).Delfiner kan være svært aggressive mot andre individer. Små bassenger gjør det vanskelig å unnvike dominante dyr, og dermed unngå konfrontasjoner. Stress kan være en direkte dødsårsak, men kan også medvirke indirekte gjennom et svekket immunforsvar.»
«Delfinene kommuniserer med hverandre ved hjelp av lydsignaler. Slik kommunikasjon kan foregå over meget store avstander. Lydmønsteret eller «språket» kan innen samme art variere mellom områder og familiegrupper… Det er vist at delfiner i fangenskap kommuniserer lite med hverandre. Det kan skyldes at dyrene er fra ulike bestander og grupper, men også at lydkommunikasjon er vanskelig i bassenger. Glatte bassengvegger reflekterer lyden uhindret, og det er støy fra omgivelsene», påpeker Rådet.
Delfiner er i bevegelse det meste av tiden, og svømmer gjerne 50-100 km i døgnet. Hastigheten kan komme opp i 40km/t, de kan også dykke ned til 300 meters dyp. Dette er selvsagt umulig i fangenskap, å svømme i sirkler i et basseng kan aldri kompensere for dette: «Mange delfiner holdes i små, nakne bassenger med minimal anledning til fri bevegelse. Kjedsomhet kan derfor være et velferdsproblem.»
Dårlig vannkvalitet
Det er også andre problemer forbundet med delfinarium: dårlig vannkvalitet irriterer øyne, hud og slimhinner. Feilernæring er også rapportert som et problem. Delfiner har blitt skadet og endog dødd etter å ha spist gjenstander publikummere kaster i vannet.
Et argument noen bruker for å ha dyreparker er at det har stor undervisningsverdi, og at det kan bidra til større forståelse og verdsetting av dyr og natur. Rådet tilbakeviser undervisningens betydning: «Det drives en viss grad av opplysning og undervisning i regi av dyreparker. Adferd hos ville dyr i fangenskap vil imidlertid avvike fra naturlig adferd hos ville artsfrender. Slik kunnskap kan i våre dager derfor formidles på en vel så god og kanskje riktigere måte gjennom naturfilmer, som viser dyr i sine naturlige omgivelser.»
En annen side av saken er hvordan det påvirker oss som mennesker å se dyr innesperret i dyreparker. Om ikke det fører til et forvridd syn på dyr, at de kun blir ting vi kan bruke for egen underholdning?
«Begrunnelsene for å vise frem dyr i dyreparker kan etter Rådets syn ikke tillegges betydelig vekt i en etisk avveining. Ulempene som påføres dyr i en dyrepark eller i et delfinarium kan således ikke bli særlig stor før man i en etisk vurdering tar avstand av en slik bruk av dyr.» Det er ikke alltid en slik etisk vurdering får praktisk betydning. Men i dette tilfellet ga Landbruksdepartementet skriftlig beskjed om at de, på grunnlag av Rådets uttalelse, ikke vil komme til å gi tillatelse til bygging av delfinarier i Norge. Lenge leve frie delfiner!
Fakta om delfiner
- 70% av alle delfiner i fangenskap verden over er innfanget fra vill tilstand til dette formålet.
- Enkelte steder er delfinarium helt forbudt av dyrevernmessige grunner, bl.a i Brasil, Toronto i Canada og delstaten Victoria i Australia.
- Den vanligste delfinen i fangenskap er «tumleren».
- Antall delfinarier i Vesten har falt dramatisk de siste årene. England som for få år siden hadde 17 anlegg, har nå ingen.
Kolmårdens delfiner
Kolmården, Sveriges eneste delfinarium, regnes blant de største og beste i Europa. Siden åpningen i 1969 har følgende delfiner dødd:
- Penelope. Født -60. Viltfanget i Florida -69. Døde -90.
- Skipper. Født -55. Viltfanget i Florida -69. Døde -92.
- Pippi. Fødselsår ukjent. Viltfanget i Florida -71. Døde -78 av problemer med åndedrettsorganene.
- Teddy. Født -67. Viltfanget i Florida -71. Døde -78 av sår i spiserøret.
- Penny. Født -77 på Kolmården. Døde -81 av leversten og fettlever.
- TT04. Fødselsår ukjent. Viltfanget -79. Døde -79 av akutt hjerteslag.
- Peaches. Fødselsår ukjent. Viltfanget -79. Døde -84 av alvorlig anemi.
- Amy. Fødselsår ukjent. Viltfanget -79. Døde -83 av bronkitt og anemi.
- Venus. Født -83 på Kolmården. Døde -90, etter 6 dagers appetittløshet, fulgt av akutt kollaps.
- X. Født på Kolmården -83. Dødfødt.
- Marina. Født -82. Viltfanget -85. Døde -91 under fødsel av Mio. Sosialt stress blant dødsårsakene.
- X. Født på Kolmården -87. Dødfødt.
- X. Født på Kolmården -88. Døde 2 dager etter fødsel av avmagring og kollaps.
- My. Født på Kolmården -89. Døde -89.
- X. Født på Kolmården -89 og døde samme dag. Vanstelt halefinne.
- Tin-Tin. Født på Kolmården -89. Døde -89.
- Sillen. Født på Kolmården -90. Døde -90.
- Mio. Født på Kolmården -91. Døde -91 etter kollisjon med bassengveggen.
- X. Født på Kolmården -91. Dødfødt.
- Skipper. Viltfanget -69. Døde -93.
- Viktor. Født på Kolmården -89. Død -94 pga. soppinfeksjon.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1996.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- Rådet for Dyreetikks uttalelse om delfinarier (avgitt november 1995)
- Dyrevernloven, (Hentet 1996)
- Informasjon fra organisajonen «Redda Delfinerna» i Sverige, (Hentet 1996)
