Elefanten i ministerens rom

I 2009 foreslo Mattilsynet nye forskrifter om bl.a. elefantforbud i sirkus. Da forslaget ble sendt på høring, fikk Mattilsynet sterk faglig støtte for elefantforbudet: Veterinærinstituttet uttrykte at de «er bekymret for velferden til alle dyr som holdes i omreisende sirkus» og «støtter forbudet mot bruk av elefanter». Det samme gjorde Veterinærforeningen, Rådet for dyreetikk og Elephant Voices – en norskbasert forskningsenhet for adferdsstudier på elefanter. 

Av totalt 19 høringsinstanser, sendte 18 inn reelle svar, og av disse støttet 8 instanser elefantforbudet eksplisitt og 8 indirekte. To sirkusbedrifter uttrykte motvilje mot elefantforbud. Dette betyr at 89 % av høringsinstansene som sendte høringssvar, bifaller eller aksepterer et elefantforbud. 

To år i skuffen

Med et slikt entydig resultat burde godkjennelse av departementet kun være en formalitet. Men forslaget har nå ligget i ministerskuffen i over to år. NOAH og adferdsforskere på elefanter møtte fagavdelingen i departementet tidlig 2011 i et forsøk på å påskynde prosessen. Noen måneder etter ble det sagt at fagavdeligen var ferdig med sin vurdering. Deretter ble det full stopp i informasjonen fra departementet. Det var nå «opp til politisk ledelse», og ingen kunne si noe om hvorfor forskiftene tok urimelig lang tid. 

Som resultat av departementets trenering har dyr i sirkus og dyrehager per i dag et svekket rettsvern. Sirkus og dyrehager kan i prinsippet bruke hvilke dyr de måtte ønske, og Mattilsynet har svært tynne hjemler for å påpeke det de måtte reagere på av dyrehold. Og Norge har igjen gått glipp av muligheten til å være i front når det gjelder internasjonal dyrevelferds-utvikling. 

Hvorfor elefantforbud?

Grunnene til at forbud mot elefanter i sirkus er blitt et krav fra fagmiljøer både i Norge og internasjonalt, er mange. Noen av de viktigste er følgende: Den forskning som finnes på elefanters naturlige behov er tydelig på at disse svært sosiale og og adfersmessig komplekse dyrene har behov som overskrider det som er mulig å tilfredsstille i sirkus. Den mentale belastningen er stor ved å være under kontstant kontroll, ikke ha mulighet til naturlig sosial omgang med artsfeller, naturlig bevegelse eller stimulerende miljø. Treningsmetodene for å få en elefant under «kontroll» er sterkt kritisert; en brutal mental og fysisk underkuelsesprosess som unge elefanter gjennomgår, følges opp med trening basert på smertestimuli med bl.a. den såkalte «elefantkroken» (et skarpt metallredskap). Dette er standard prosedyre, og bruk av elefantkrok hos elefanteierne som opptrer på norske sirkus er dokumentert av NOAH. Livet i sirkus er også fysisk belastende for dyrene; store og tunge dyr som i det fri er i bevegelse mye av sin våkne tid risikerer skade og belastning på bevegelsesapparatet når de tilbringer mye tid stillesående, i hyppige transporter eller i utføring av unaturlige og belastende øvelser som å «stå på hode», balansere på krakker o.l. 

Utenlands går verden videre

Mens politisk ledelse i landbruksdepartementet har latt elefant-debatten kveles i kontorskuffen, har debatten vært aktiv i andre land. Som første land i verden gikk Bolivia i juli 2009 inn for forbud mot alle dyr på sirkus, og sirkusene fikk ett år på seg til å omstille seg. I november 2009 valgte Indiske myndigheter å forby elefanter både i sirkus og dyrehager. De rundt 140 elefantene som var fordelt på 26 dyrehager og 16 sirkuser ble overført til reservater umiddelbart. I løpet av perioden 2009 – 2012 har følgende land fått forbud mot bl.a. elefanter i sirkus: Bosnia Herzegovina, Peru, Paraguay og Hellas. Fra tidligere hadde Finland og Østerrike forbud. I England signerte den engelske Veterinærforeningen et opprop om å innføre et forbud mot bl.a. elefanter. På samme måte som i Norge har spørsmålet blitt trenert av politikere, men et gjennombrudd kom i 2011, da et flertall av parlamentpolitikere stemte for et forbud mot elefanter i sirkus. 

Elefanten i rommet

Svært ulike land over hele verden har tatt konsekvensen av faglige råd fra internasjonale eksperter, og vedtatt elefantforbud i sirkus. Men nylig avgåtte landbruksminister Lars Peder Brekk har vært uvillig til å signere elefantforbud, og lagt mer vekt på to sirkusdirektørers bekymring for besøkstall, enn faglige bekymringer for dyrenes lidelse. At økonomien til to kommersielle underholdningsbedrifter skal gis høyere prioritet enn å bedre dyrevelferden i Norge, av en minister med ansvar for nettopp dyrevelferd, er uforståelig. 

Landbruksdepartementets målsetning om at Norge skal være «best på dyrevelferd» svikter på mange områder. Hva er den bakenforliggende grunnen til at ministeren også i dette tilfellet nedprioriterer dyrenes velferd? Det er tvilsomt at «elefanten i rommet» egentlig er sirkusenes økonomi. Elefanten i landbruksministerens rom synes snarere å ha vært en generell uvilje mot reelle endringer for dyrevelferd i Norge. Er det grunn til å tro at treneringen av fremskritt innen dyrevelferd er et strategisk spill fra den senterpartipolitiske ledelsen i landbruksdepartementet? En strategi for å hindre at de som arbeider for dyrs rettigheter kan bruke kreftene på nye utfordringer etterhvert som langvarige kampsaker vinner frem og får politisk gjennomslag? Den nye landbruksministeren, Trygve Slagsvold Vedum, har sjansen til å motbevise denne mistanken: Elefanten må opp av departementsskuffen, ut av rommet – og, i tråd med fornuft, politiske løfter og faglige råd, ut av sirkus. 

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Nationen 20.07.2012