Likeledes blir flere mennesker bevisst på at ville dyr hører hjemme i naturen, og ikke bak nettinggjerder i dyreparker. Etterhvert vil kanskje folks økende respekt for dyr bidra til at den norske dyrevernloven håndheves: Ifølge den er fremvisning av dyr forbudt.1) Norske dyrehager og sirkus med dyr har fått dispensasjon, og lever dermed på nåde inntil medfølelsen overtar for likegyldigheten.
Sirkus – bak glitter og stas
Mange sirkusdyrs «karriere» som underholdningsobjekter begynner med å bli brutalt revet vekk fra frihet og fellesskap med artsfrender, for deretter å bli transportert over lange avstander til sirkus. Andre blir født i fangenskap til et liv uten glede, utfoldelse eller frihet. Inne i små bur eller lenket fast holdes elefanter, lamaer, hester, kenguruer og kameler fanget. Forholdene dyr lever under i dagens sirkus tilsvarer den elendige standarden som zoologiske hager i begynnelsen av dette århundre tilbød sine dyr. Dyr på sirkus har liten mulighet til å kunne tilfredsstille selv sine mest elementære velferdsbehov.
Avslørt grusomhet mot sirkusdyr
Ettersom sirkuset mesteparten av tiden er i bevegelse fra ett sted til et annet, fører dette til at dyrene som oftest må stå i transportvognene, gjerne flere titalls timer av gangen. En omfattende undersøkelse av et av verdens største sirkus, Chipperfield i England, avslørte at dyr tilbragte opptil 98% av tiden i transportvognene.2)
Innesperring i transportvogner, bur eller små rom, forårsaker naturlig nok mer enn slitne dyr. Tvangsadferd, hvor dyrene gjentar meningsløse bevegelser, eller apatisk adferd, er svært utbredt blant sirkusudyr. Rådet for Dyreetikk har i denne forbindelse uttalt: ”Stereotyp adferd, som er et tegn på at det er vesentlige mangler i dyrets miljø, er meget utbredt hos sirkuselefanter i alle undersøkelser som er gjort, og er også observert ved norske sirkus.”3) Selv med den beste vilje, er det urealistisk å tro at sirkus med dyr vil kunne fungere dyrevernmessig forsvarlig.
«Mange sirkusdyrs karriere som underholdningsobjekter begynner med å bli brutalt revet vekk fra frihet og fellesskap med artsfrender, for deretter å bli transportert over lange avstander til sirkus.»
I tillegg til frihetsberøvelsen, utsettes sirkusdyr over hele verden for direkte fysisk vold. Hvordan kan for eksempel en tiger, som normalt er livredd for flammer, plutselig være villig til å hoppe gjennom en brennende ring? Kun for å få en godbit? Naturlig nok frykter tigeren et enda større onde hvis hoppet ikke blir gjennomført. Når treningen har blitt gått nærmere etter i sømmene, viser det seg at det benyttes både pisk, slag og «elefantkrok» av metall i den hensikt å få dyrene til å adlyde.2)
Dyreparker – lærer folk hvordan dyr ikke skal ha det …
Dyreparker representerer trolig den formen for bruk av dyr i underholdning som er mest akseptert i samfunnet. Dyreparkene utgir seg for å utdanne folk og lære dem om dyrs adferd og dyrs liv, samt å ta vare på utrydningstruede dyrearter.
Men deres ønske om profitt ligger skjult i kulissene. Hvilken sak tjener det egentlig å stenge dyr inne, og kreve penger for at folk skal få se dem? Dyrene ses sjelden i sine naturlige omgivelser, men innestengt, omgitt av betong og kunstige landskaper. Øker dette forståelsen for deres egentlige natur?
Skjulte lidelser
I dyrehagen kan det være vanskeligere å få øye på dyrenes lidelser. Et av de største problemene ved dyrehold er naturlig nok å kunne tilfredsstille dyrs behov for bevegelse, samt deres behov for å ha et revir, som i frihet ofte strekker seg over svært store områder. I dyreparker holdes dyrene på avgrensede områder, av hensyn til publikum og dermed profitten. Uten forholdsvis små områder for dyrene å bevege seg på, ville ikke publikum ha fått tilfredsstillelse i sitt ønske om å se ville dyr på nært hold.
«Tvangsadferd, mistrivsel eller apati er ikke sjelden i dyreparkene. I ren frustrasjon hender det også at dyr biter seg selv, og deretter blir overopptatt av å slikke og pleie sårene som de pådrar seg.»
Forøvrig er det ikke bare områdenes størrelse som avgjør dyrenes trivsel; også kvaliteten på området spiller en viktig rolle. Kjedsomhet som følge av et lite variert landskap utgjør et stort problem. Mangel på fluktmuligheter og steder der det er rolig, er en påkjenning for dyrene. I tillegg opplever mange dyr det som plagsomt at mennesker, som de normalt unngår, oppholder seg innenfor deres territorium uten at dyrene har mulighet til å reagere overfor inntrengerne.
Tvangsadferd, mistrivsel eller apati er ikke sjelden i dyreparkene. I ren frustrasjon hender det også at dyr biter seg selv, og deretter blir overopptatt av å slikke og pleie sårene som de pådrar seg. Et annet eksempel på sykelig adferd som følge av stimulifattige omgivelser er dyrenes konstante tigging om mat.
Artsvern som skalkeskjul
Dyreparkene forsvarer også sin eksistens med påstander som at de verner truede dyrearter, og bidrar til å øke disse artenes bestand. Forøvrig sier statistikken noe annet: Mindre enn 5-10% av dyrene i verdens dyreparker representerer truede arter.4) Det vil si at over 90-95% av dyrene i dyreparker i dag, kun holdes fanget av økonomiske grunner. Det er heller ikke lett å feste litt til dyreparkenes bidrag til bevaring av truede arter, når det kun har vært 18 vellykkede utsettinger av truede dyr frem til midten av 90-tallet!4)
«Forøvrig sier statistikken noe annet: Mindre enn 5-10% av dyrene i verdens dyreparker representerer truede arter.»
Dessuten er ikke dyreparker flest egnet til å forberede dyr til et liv i det fri: Dyrenes stimulifattige tilværelse forårsaker problemer med formering, oppfostring av avkom, selvstendig innhenting av føde og flukt fra predatorer. I tillegg venner dyrene seg til mennesker, noe som er unaturlig i fri tilstand.
Istedenfor friheten venter desverre døden for mange dyrehagedyr som blir ”overflødig”. Når sommersesongen er over, er de små dyreungene ikke lenger publikumsatraksjoner, men ”overfolkningsproblem”- og avlives for å gi plass til nye små publikumsatraksjoner neste år.
En slutt på utnyttingen
Stadig flere menneskert innser at bruk av dyr til underholdningsformål er forkastelig. Resultater fra Norges hittil største miljøvernundersøkelse viser at 52% av befolkningen mener det er viktig å «stoppe bruk av dyr i sport og underholdningsøyemed».5) En undersøkelse blant norske barn viser at 72% er imot dyreparker.6) Med andre ord: Barnas ønsker kan ikke lenger brukes som skalkeskjul for å legitimere misbruk av dyr for underholdning. Enhver som besøker dyrehager og sirkus med dyr må selv ta ansvar for dyrenes lidelser.
Fakta
- Det finnes ca.7-800 dyr i sirkus og dyreparker i Norge.
- De største norske sirkusene med dyr som turnerer her til lands er Merano, Arnardo og Agora. De siste årene har også Cirkus Scott fra Sverige besøkt Norge.
- Det finnes stadig flere sirkus som ikke bruker dyr – f.eks. Cirkus Cirkör fra Sverige.
- Det finnes ca. ti dyreparker i Norge.
- I Finland er det forbudt å bruke elefanter og andre eksotiske dyr i sirkus.
- Etter lanseringen av en avslørende ”undercover”-video fra Animals Defender i England i 1998, ble sentrale personer i et av verdens største og mest anerkjente sirkus, Chipperfield, dømt til bøter og fengselsstraff for dyremishandling.
”Straffer du dem? Slår du dem? –Jeg ville lyve hvis jeg sa jeg ikke gjorde det. Som et barn trenger elefanter å vite det hvis den gjør noe galt.”
(dyretemmer ved sirkus Merano, Andreas Quaisers, svar på Dagbladets spørsmål, 15.09.1996)
”Elefantkroken er et uunværelig redskap i arbeid med elefanter.”
(fra boka ”Restraint and Handling of Wild and Domestic Animals”, Murray Fowler, Iowa State University Press, 1995)
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1999.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- 1) Dyrevernloven §15,1, hentet 1999.
- 2) «The Ugliest Show on Earth», rapport fra Animal Defenders, England, 1998.
- 3) Årsmelding fra Rådet for Dyreetikk, 1997.
- 4) «The Zoo Inquiry», rapport fra Born Free Foundation og WSPA, England, 1994.
- 5) «Miljøvernundersøkelsen», K. Strømsnes et. al.,LOS senteret, Bergen, 1995.
- 6) «Attitudes toward animals among Norwegian Adolescents», T. Bjerke et. al., Anthrozoös, 11(2), 1998.
