Det menneskelige sirkuset

av Siri Martinsen, hovedfoto: Andreas Strömquist, sn.se

Dansende bjørner, sminkede apekatter, boksende kenguruer, sjøløver i bur, fastlenkede elefanter, tigre og løver som må hoppe gjennom brennende ringer - sirkusbransjen har en grell historie.

Men det finnes noen sirkus som lar dyrene være i fred. Sirkus som satser ene og alene på menneskelige prestasjoner og kunststykker. Blant dem er Cirkus Cirkör – Sveriges eneste sirkus uten dyr. Sirkusdirektør Tilde Björfors forteller hvorfor Cirkör har valgt å være et menneskelig sirkus:

– Hvorfor har dere ikke dyr?

– Vi har valgt å ikke ha dyr av flere årsaker. Vi ser ikke det interessante i å temme dyr. Vi er mer opptatt av å temme oss selv – å utvikle de menneskelige kunststykkene. Personlig synes jeg heller ikke det er morsomt å se dyr i sirkus. Noen av oss er veldig negative til hold av sirkusdyr, for dyrenes skyld. Andre er ikke så engasjert – de har bare valgt å ikke jobbe med dyr fordi de ikke interesserer seg for det.

«De andre sirkusene synes ikke vi er ordentlig sirkus fordi vi ikke er som dem, fordi vi ikke har dyr.»

– Hvorfor tror du andre sirkus ser på det som en nødvendighet å bringe med seg et helt menansjeri for å underholde folk?

– Grunnen til at mange sirkus har dyr er tradisjon. I begynnelsen hadde sirkus mest hester, etterhvert har de fått flere og flere dyr. For dem er det dyrene som er sirkus. Klovner, linedansere og trapesartister er bare der for å fylle ut mellom dyrenumrene.

– Møter dere motstand fra de tradisjonelle sirkusene?

– Ja, vi er ikke populære blant de tradisjonelle sirkusene. Vi trekker mye publikum. Vi henvender oss til andre grupper som ellers kanskje ikke ville gått på sirkus, men blir interessert i det gjennom oss. Derfor får vi også mye oppmerksomhet. De andre sirkusene synes ikke vi er ordentlig sirkus fordi vi ikke er som dem, fordi vi ikke har dyr.

«Vi ser ikke det interessante i å temme dyr. Vi er mer opptatt av å temme oss selv – å utvikle de menneskelige kunststykkene.»

– Hvordan reagerer du på dette?

– Man blir jo irritert. Men det er ikke opp til dem å besteme hva som er «ordentlig sirkus». For nåtidens mennesker er dette sirkus: linedansere, klovner og sjonglører. Publikum nøler ikke med å kalle oss sirkus. I Europa er ny-sirkus en etablert kunstform.

En dansende akrobat med kjole i flammer
Nikolas Pulka in Circus Days and Nights. Foto: Mats Bäcker, seeingdance.com

– Noen ihuga tilhengere av dyr i sirkus, påstår at sirkus som ikke har dyr, lar være bare fordi de ikke har råd til dyr?

– Nei, det stemmer ikke. Dette er et valg vi har gjort. Vi synes ikke det er spennende med temmede dyr. Det eneste «dyret» vi har er en due av skumplast – hun er med i et illusjonsnummer og blir tryllet flyvende opp av en hatt…

– Vil dere alltid forbli uten dyr?

– Ja, jeg er ganske sikker på at Cirkus Cirkør ikke kommer til å ha dyr i fremtiden heller.

– Hva er ny-sirkus?

– Det er et møte mellom sirkuskunsten og andre kunstformer; miming, dans og ikke minst teater. Sirkuset utvikles; forestillingen forteller en historie, som i et teaterstykke. Og teateret blir beriket med sirkusets magi.

– Hvor mange ny-sirkus finnes det i verden?

– Et par hundre.

Bilde av to akrobater som sitter på en seng i lufta på nysirkus
Elin Rombo and Nikolas Pulka in Circus Days and Nights
Foto: Mats Bäcker, seeingdance.com

– Er dette et sirkus for barn eller voksne?

– Vårt sirkus er for ungdommer og voksne. Forestillingen inneholder mye som ikke barn forstår. Men barn ser andre ting enn det voksne ser. Også de kan glede seg over vår forestilling, men på en annen måte. Et blandet publikum med både barn, unge og voksne passer best for vårt sirkus.

– Blir barn skuffet hos dere når de finner ut at dere ikke har teltet fullt av elefanter?

– Nei. Folk har forstått at de ikke vil få se dyr, før de kommer til oss. De vet at dette er et annerledes sirkus. Jeg har aldri hørt en publikummer som er skuffet. Tvert imot gir mange av de unge og voksne uttrykk for lettelse over at de slipper å se dyr i sirkus. Det er bare «tradisjonalistene» som klager …

«Tradisjonelle sirkus er opptatt av å vise frem hvor teknisk flinke de er. Vi synes ikke det tekniske alene er interessant, vi vil at det skal være en del av helheten.»

– Bortsett fra at dere ikke har dyr, er det også annet som skiller dere fra tradisjonelle sirkus?

– Her er ikke sirkusdirektøren en konfransier som reklamerer for hvert nummer. Vi viser en helhetsforestilling, ikke enkeltnumre. Tradisjonelle sirkus er opptatt av å vise frem hvor teknisk flinke de er. Vi synes ikke det tekniske alene er interessant, vi vil at det skal være en del av helheten. Vi liker ikke det tradisjonelle sirkusets stive smil – hos oss viser artistene ulike sider av seg selv.

– Har sirkuset en ånd – et budskap?

– Alle sirkus er et samfunn inne i samfunnet. Sirkuset har sine egne lover og sitt eget liv. Dette er det romantiske synet på sirkuset. Det tradisjonelle sirkusets hovedformål er å underholde, more – få folk til å le og grøsse over det utrolige. Budskapet er at det umulige er mulig – du kan gjøre mer enn du tror du klarer. Dette er sirkusets hjerte: Å tørre det man egentlig ikke tør. Vi arbeidet også med det umulige – nettopp fordi vi fokuserer på den menneskelige prestasjon og skaperevne, blir dette viktig. I sirkuset begrenser man seg ikke.

Bilde av nysirkus
Foto: Michael Higgs, heupcoming.co.uk

Men i vårt sirkus forteller vi også en historie gjennom forestillingen; vi har jobbet mye med maktkamp som tema: maktkampen i samfunnet og innenfor sirkusmiljøet. Vi kan speile verden – nettopp fordi vi er et eget lite samfunn. Tradisjonelt sirkus viser bare latteren for publikum – artistene har stive, påmalte smil i manesjen, men er rasende på hverandre bak scenen. Dette har vi grepet tak i, og gjort til en del av forestillingen: Vi vil viser det sårbare og menneskelige hos artistene i vårt sirkus.

«Ideen om at det er morsomt å se ville dyr som lokkes og trues til å oppføre seg som klumpete mennesker, eller at det er spennende å se kraftfulle dyr redusert til krypende feiginger av en piskesvingende trener, er primitiv og middelaldersk. Den stammer fra den gamle forestillingen om at vi er overlegne andre arter, og har rett til å herske over dem. Denne forestillingen ga seg først utslag i nedslaktingene av ville dyr ved de romerske sirkus, og har siden blitt holdt i live av en religiøs lære som plasserte menneskeheten over og adskilt fra resten av skaperverket. Vi må kvitte oss med denne tidligere arrogansen, og innse at også vi er del av naturen, og må respektere den i alle dens former. Hvis vi ikke gjør dette, risikerer vi vår egen fremtid på jorden.

«Vi må kvitte oss med denne tidligere arrogansen, og innse at også vi er del av naturen, og må respektere den i alle dens former.»
– Desmond Morris, forfatter og zoolog

En begynnelse er å forandre folks holdning til dyr, og overtale dem til å forstå hver enkelt art ut i fra artens eget synspunkt. Et av de første skrittene mot dette, er å snu ryggen til den forvrengning av naturen, som dyreopptredener er. La det menneskelige sirkuset overleve og blomstre med sin fascinasjon, spenning og magi, og sine fargerike tradisjoner. Men la sirkusets bruk av dyr slutte seg til bjørne-kamper, tyrefekting og hanekamper på søppeldyngen av foreldete overgrep, som ikke lenger morer oss.»
– Desmond Morris, forfatter og zoolog, 1990, forord til «The rose tinted menangerie», av William Johnson.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1998.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.