Det er også historien om hvordan fem små silkeaper havner i et bur i akvariet uten at akvariestyret vet noe som helst om det – skal man tro direktøren …
Apene smugles inn
I januar 1999 tar Akvariet i Bergen ved direktør Stig Sægrov initiativ til import av fem silkeaper fra Sverige. Apene ble «innført ulovlig», som det heter i et skriv fra dyrehelsetilsynet. 1) Akvariets ledelse hadde da etter eget utsagn lenge planlagt etableringen av et «regnskogmiljø» i et glassmonter plassert i sin dystre kjeller. I regnskogen er det som kjent en del vann – derfor ville det passe bra inn i et akvarium, mente man. I regnskogen er det også silkeaper, og med samme logikk konkluderte man med at også apene ville passe perfekt inn i akvariet.
Først kjøpe, så søke tillatelse
Apene var da allerede kjøpt, lenge før man ante hvorvidt myndighetene ville gi tillatelse til å oppbevare dem i kjellermonteret som var utpekt som deres fremtidige livsrom. Dette voldet imidlertid ikke akvariet store bekymringer. Frekt og seierssikkert søkte man om tillatelse 13. januar, etter at apene allerede var plassert i sin glassboks. Alle papirer var da i sin skjønneste uorden. Innførselsdokumenter som manglet var blant annet helseattest, attest på at apene kom fra et sted som hadde lov til å ha dem, samt attest på at Akvariet i Bergen var godkjent for apehold – noe de selvsagt ikke var.
Søknad avslått
«Dvergsilkeapene Akvariet planlegger å drive framvisning av er innført fra Sverige og befinner seg allerede i Akvariet.» Dette står å lese i avslaget fra Dyrehelsedepartementet som kom 18. mars. Avslaget var begrunnet med at apenes tilholdssted ikke tilfredsstilte reglene: Dyrene hadde ikke noe sted å skjule seg, og plassen var mindre enn forskriftene krever. Glassburet apene skulle holdes i var 4×2,5x3m, med et landareal på ca 3 m2. Kan det bli fjernere fra regnskogen?
Apene forblir – akvariedirektøren lyver
Akvariet hadde nå fått et klart avslag på sin søknad. Direktøren hevdet per telefon overfor NOAH at apene var sendt tilbake til Sverige på samme tidspunkt som avslaget kom. Det ble hevdet at importen var en misforståelse som man nå hadde rettet opp i ved å ikke lenger være i besittelse av apene. Fra dyrehelsetilsynets side ble det på samme tid gitt inntrykk av at de ikke trodde apene befant seg i landet; med andre ord at de ikke visste at akvariet var like fullt av aper som før.
«Glassburet apene skulle holdes i var 4×2,5x3m, med et landareal på ca 3 m2. Kan det bli fjernere fra regnskogen?»
Akvariet hadde fortsatt apene, og hadde fortsatt planer om å håve inn penger på å vise dem frem. Den lille kjeppen i hjulet var at de ikke hadde lov til dette, så anken på avslått søknad kom raskt, 23. mars.
NOAHs avsløring
Unnvikende svar fra både myndigheter og Akvariet får imidlertid NOAH til å lukte aper i kjelleren. Aktivister kunne ved selvsyn konstatere at dyrene fortsatt var innesperret i glassburet 19. mars – men med et forskriftsmessig gråpapir foran. Man utstiller da ikke noe man ikke har tillatelse til …
NOAH får filmet apene, og offentliggjør saken 20. april for TV2. Dette kommer helt overraskende på Akvariet, som hittil tydeligvis bare har møtt velvilje for sine ulovligheter. Direktøren redegjør for saken på sin måte: «Vi har ikke noen apekatter for tv, vi nei. Det er ikke noen sak, det er en sak som er litt vanskelig. Det er så sin sak om de (apene) ikke har lov til å være her» Ansvarsfraskrivelsen er total da direktøren svarer på spørsmål om apene kom kjørende over grensen uten at han ante noen ting: «Ja, i prinsippet var det jo det som skjedde.» At han hadde kjøpt dyrene først, og dermed burde være litt innsatt i problematikken, klarer han ikke å redegjøre for.
«En døde under fødsel. Ungen døde også. En annen døde av stress. En tredje fikk en blødende haleskade, som publikum rapportere til dyrepasserne uten at det ble tatt affære. Den døde av blødningene.»
Direktøren truer også offentlig med avliving av apene hvis han ikke får beholde de små attraksjonene i kjelleren – og fremstiller det som om glassmonteret er deres velsignende redning. NOAH krever på sin side at apene blir omplassert til omgivelser som tilfredsstiller deres naturlige behov bedre enn en glassboks gjør. NOAH sender inn politianmeldelse samtidig med avsløringen. Akvariet blir også politianmeldt av Tollvesenet. Politiet etterforsker fortsatt saken. Det er tydelig at flere biter ennå ikke er falt på plass.
Helomvending fra øverste hold
En sak er avslørt. En antatt dyresmugler som attpåtil er dyrehagedirektør er tatt med skjegget dypt begravd i regnskogen sin. Og ikke minst er det åpenbart at myndigheter og veterinærvesen burde reagert mot dette for lenge siden. Hva gjør man da? Svaret gir seg selv; saken må dysses ned. Det som før var ulovlig, kan gjøres lovlig. 22. april får Akvariet tillatelse allikevel, fordi de bygger et lite bakhegn. Buret er fortsatt for lite, men godkjennes. Akvariet får samtidig en advarsel om at de må fremlegge papir som skal vise at alt om ikke annet kunne ha vært i orden. Frist er satt til 1. juni.
Alt som var ulovlig, kan bli lov
25. mai presenterer Akvariet papiret om at det påståtte Tropikhuset skal ha hatt lov til å holde apene, samt helseattest. Papirene er for dårlige og kan ikke godkjennes. 10. juni greier man å snekre sammen en ny helseattest, som fortsatt er for dårlig til å godkjennes. Den godkjennes allikevel, fordi apene har stått så lenge i «karantene» i Norge etter den ulovlige importen.
Fristen har for lengst utløpt og ingen flere papirer kommer. Enkleste løsning velges: 21. juni dispenserer myndighetene fra kravet om godkjent opprinnelsessted. Dessuten godkjennes Akvariet i Bergen med et trylleslag for apehold, fordi distriktsveterinæren har sagt han vil påse at de følger reglene. Man kan jo spørre seg hvilke regler, i og med at de fleste er dispensert fra.
Tragedie for apene
Apene er dermed dømt til livstidsopphold i en dyster, mørk kjeller. Deres «regnskog» ser mer ut som et nedstøvet museumsmonter innemurt som det er i veggen. Dagslys og frisk luft finnes ikke i deres «jungel». Alle som har vært i Akvariet i Bergen, vil slås av de minimale glassboksene hvor fisk fra alle verdensdeler lever som i hver sin TV-skjerm på veggen, og det trange nakne bassenget hvor fem-seks seler svømmer de samme rundene gang på gang. «Regnskogmonteret» er slått over samme lest – i slike omgivelser virker dyrene mer døde enn levende.
«Det som før var ulovlig, kan gjøres lovlig. 22. april får Akvariet tillatelse allikevel, fordi de bygger et lite bakhegn. Buret er fortsatt for lite, men godkjennes.»
For silkeapenes vedkommende gikk det imidlertid enda verre: Av de fem apene som opprinnelig ble smuglet inn, er nå bare to i live. En døde under fødsel. Ungen døde også. En annen døde av stress. En tredje fikk en blødende haleskade, som publikum rapportere til dyrepasserne uten at det ble tatt affære. Den døde av blødningene.
Fritt frem for dyrehager
Dette var sakens tragiske etterspill. Av sakens mer komiske, men ikke mindre alvorlige, etterspill var endringen i forvaltningen som myndighetene iverksatte kort tid etterpå. 2. juni delegeres ansvaret for å dispensere fra fremvisningsforbudet av dyr fra Det sentrale dyrehelsetilsynet til fylkesveterinærene. Denne beslutningen kan gjøre det enklere å få tillatelse til å vise frem dyr i dyrehager. Dermed kan man frykte at det også blir enklere å importere ulike eksotiske dyr til dette formål – da den ene tillatelse gjerne brukes som en nøkkel til å få den andre. Dyrevernlovens intensjon er at dyr ikke skal fremvises for underholdningsformål. Når nå ansvaret for eventuell fremvisning ligger hos det lokale veterinærvesen er det større mulighet for dyrehagene til å påvirke avgjørelsene i sin favør. At Akvariet i Bergen nå er eiere av silkeaper, er et trist eksempel på dette.
Det er liten tvil om at både departement og distriktsveterinær syntes silkeapesaken var ubehagelig. Man kan også håpe på at de innså å ha sluntret unna sitt ansvar og å ha sett gjennom fingrene med frekke ulovligheter. Men istedenfor å bidra til at de som har gjort urett får sin fortjente smekk, og apene får sitt fortjente naturlige liv, endres forvaltningen slik at dyrehagene får det enklere og dyrene får dårligere vern. Man kan nesten mistenke at endringene ble gjort for at man skal slippe å bry seg med slike saker i fremtiden, og isteden la dyrehagene selv bestemme hvem de skal utnytte for pengenes skyld.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2000.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
Kilder
- 1) Brev om delegering, fra Statens Dyrehelsetilsyn, 22.06.1999
- 2) «Monkey business i Akvariets kjeller», Bergensavisen 21.04.1999
- 3) Brev om avslag på søknad, Statens Dyrehelsetilsyn, 18.03.1999
- 4) Brev om godkjenning av importdokumenter, Statens Dyrehelsetilsyn, 21.06.1999
- 5) Brev om tillatelse, Statens Dyrehelsetilsyn, 17.06.1999
- 6) Brev vedr. søknad, Statens Dyrehelsetilsyn, 22.04.1999
- 7) «Apen døde i barsel», Bergensavisen 03.08.99
- 8) Rapport fra troverdige anonyme kilder innen Akvariet
- 9) TV-2 Nyhetene 20.04.1999
- 10) Bergen politikammer.