Utrydningspolitikk på mindretallets premisser

De ville dyrene i Norge har aldri hatt spesielt gode kår. I tidligere tider hadde vi lover om å utrydde rovdyrene fra norsk natur. I dagens samfunn fører et stortingsvedtak om «bestandsmål» til samme resultat. Verken gaupe, bjørn eller jerv får lov til å føde mer enn et tosifret antall ungekull per år – ulven holdes i forvaltningenes jerngrep med et énsifret antall kull. Bernkonvensjonen om naturens mangfold er nå tøyd så langt av Norge at den snart bare er en uleselig strek på papiret. 

Et fåtall lokalpolitikere i rovviltnemndene har, på vegne av oss alle, fått i oppgave å bestemme hvor mange truede rovdyr som skal skytes hvert år. For skyte truede rovdyr, tas det som en selvfølge at man skal. Nemndene gaper høyere for hvert eneste år. I år er bestillingen nedskyting av tre familieflokker med ulver inne i ulvesonen, hvor dyrene skal ha ekstra høy beskyttelse. En av flokkene er delvis svensk, og svenske myndigheter har bedt innstendig om at de ikke skytes, siden den felles-skandinaviske ulvebestanden er i nedgang. Men rovviltnemndene vender det døve øret til. Begrunnelse for skytingen bryr man seg knapt med å gi – det oppgis å være «belastningen» av at ulv i det hele tatt eksisterer i skogene. Å få vekk ulvene er en «offentlig interesse av vesentlig betydning», mener politikerne. 

Flertallet ønsker vern av rovdyrene

Men de tar feil. Det er ikke noe krav fra flertallet at truede dyr skal skytes. Utrydningspolitikken drives på mindretallets premisser – det mindretallet som vil utnytte skogens dyr for egen vinning; grunneiere som ønsker å tjene mer penger på jakt. Flerårige studier fra Norsk institutt for naturforskning viser at folk flest er positive til rovdyrene – både de som bor i nærheten av dyrene og befolkningen for øvrig. Men folk flest er ikke bare positive til de truede rovdyrene, de ønsker sterkere vern: NOAH har nylig fått gjennomført en undersøkelse fra Respons Analyse om nordmenns holdninger til ville dyr. 70% er enig i utsagnet «Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet». Bare 5 % er uenige. Ved fordeling av de mer nøytrale blir 86% enige i utsagnet. Det er et overveldende flertall for at Norge tar grep for rovdyrene og andre truede dyr i norsk natur. Men Stortinget har tvert imot tatt grep mot rovdyrene, og vedtatt at de skal være truet gjennom faglig uforsvarlige «bestandsmål». 

NOAHs undersøkelse viser videre at 73% sier seg enig i at «jakt på rødlistede dyr bør stanses», mens kun 6% er uenige. Når også de mer nøytrale telles med, er hele 84% mer enig enn uenig i utsagnet. Stortinget og regjeringen har dermed ikke folket i ryggen når de driver utstrakt jakt på de truede rovdyrene – ordinær rekreasjonsjakt på gaupe, og bestandsreduserende lisensjakt på både jerv og ulv. Man bør også merke seg at flere andre arter som jaktes for rekreasjons skyld er rødlistet – bl.a. rype, hare og ærfugl. Regjeringen har i år  donert 2 millioner fra felleskassa til å promotere slik jakt for barn og unge. Det påstås i budsjettproposisjonen at «det er stor aksept for jakt i samfunnet, noko som er viktig å halde oppe.» 

Hvorfor i all verden det er viktig å ha stor aksept for å ta livet av dyr for rekreasjonens skyld, sier regjeringen ingenting om. Men forutsetningen deres om at det allerede er stor aksept for jakt generelt, er ganske enkelt feil. Det er underkommunisert i det offentlige ordskiftet at rødlistede arter utsettes for hobbyjakt. Men når folk spørres direkte, mener et overveldende flertall altså at slik jakt må stanses. Dette svaret er også gitt uten at man engang har kommet inn på dyrevelferdsproblemene ved jakt. Veterinærinstituttet har slått fast at skadeskyting under bl.a. fuglejakt utgjør «et dyrevernproblem av stort omfang», og Vitenskapskomiteen anslår skadeskyting ved slik jakt på ca. 50%. 

Er det statens oppgave å drive lobbyarbeid overfor eget folk – basert på deres egne skattepenger – på vegne av bestemte nærings- og hobbyinteresser? Det mest logiske er å svare nei – det er ikke statens oppgave å fremme næringsinteresser på bekostning av truede dyr, dyrevelferd og folkeopinion. 26. oktober inviterer NOAH til markering for de ville dyrene for å si klart i fra til våre politikere at truede dyr skal beskyttes – ikke skytes.

Kronikk av NOAHs leder Siri Martinsen på trykk i Dagbladet 28.10.2019