– Hva gjorde deg interessert i å forske på ulv?
– Jeg har alltid vært interessert i natur og dyreliv, helt siden oppveksten i Danmark. Det var ønsket om å lære mer om menneskets forhold til dyr og naturen som drev meg. På slutten av 70-tallet var ulven erklært utryddet i Norge. Likevel hevdet enkelte i lokalbefolkningen at de hadde sett ulv, men ingen tok dem på alvor. Dette gjorde meg nysgjerrig; hvorfor dro ingen forskere ut i felten for å undersøke? Så jeg startet arbeidet for å bevise at det var ulv i Norge. Jeg gjorde sporsøk, og fikk mye hjelp fra lokale krefter. Miljøverndepartementet var dessuten interessert i forskningen. Etter 4 vintre fikk jeg fastslått at det fantes ulv i Norge.
– Hva består din ulveforskning i?
– Forskningen på ulv består i registreringsarbeid og forskning. Jeg er ansvarlig for opptelling av ulv i Norge, og for å følge bestandsutviklingen hver vinter gjennom sporsøk. Ironisk nok satt svensker og nordmenn på hver sin tue og telte ulv på den tiden jeg begynte. Nå samarbeides det, og Høgskolen er blant annet med i et prosjekt med radiomerking av ulv. Dette åpner opp for radikal ny forskning, fordi vi da kan innhente opplsyninger også gjennom sommerhalvåret. Tidligere har vi bare kunnet studere adferd hos ulv gjennom sporsøk om vinteren. Det var gjennom radiomerking av bjørn at man fant ut at den reelle bestanden av ulv var betydelig mindre enn det som tidligere hadde blitt antatt. Det er viktig med fakta, og uten radiosendere kan man lett trekke feil konklusjoner om bestanden.
«På slutten av 70-tallet var ulven erklært utryddet i Norge. Likevel hevdet enkelte i lokalbefolkningen at de hadde sett ulv, men ingen tok dem på alvor.»
– Hva tror du er årsaken til den norske ulvefrykten?
– Det er nok sammensatte grunner. Noen har en reell redsel som må tas på alvor. Andre er ikke redd ulv, men imot den, og bruker redsel for ulv som et vikarierende argument. Det finnes også forskere som nører opp under frykten. Vi har i de siste 100 år hatt lite erfaring og kontakt med ulv. Den generelle redselen for det ukjente kan også skapte frykt for ulven.
– Hvor «farlig» er ulv for mennesker?
– All praksis i de siste 100 år tilsier at ulven er lite farlig. Over 1000 ulver ble drept i Norge i løpet av 1900-tallet. Ingen av dem hadde drept folk. Jeg kan selvsagt ikke garantere for at ethvert individ ikke kan være farlig, eller at ulv i fremtiden ikke kommer til å drepe et menneske. Det er imidlertid en gåte for meg hvorfor ulven i praksis ikke er farligere enn den er. Hva er det med ulven som gjør at den er ufarlig i praksis, selv om den rent fysisk er i stand til å drepe et menneske? Jeg startet min forskning i 1978, men først i 1989 ble det første bildet av ulv tatt i Sør-Norge. Hvorfor gikk det så lang tid når ulven ble karakterisert som «lite sky»?
– Ulv og husdyr, har du løsningen?
– Det er vanskelig å mene noe konkret, da jeg ikke har forsket på dette selv. Det er heller ikke gjort noe feltbasert forskning på forebyggende tiltak i Norge, i motsetning til andre land, som prioriterer slik forskning. Jeg tror nok at for eksempel vokterhunder kan fungere, men det er lite kunnskap om slikt her i landet. Det er viktigst å ta for seg det som det allerede er tradisjon for i Norge, fordi det er større aksept for det. Et eksempel er flytting av sau, som man vet fungerer. Ulvepar er stasjonære innenfor reviret, og i Rendalen kartla man yttergrensene og flyttet sauene 10-15 km. utenfor reviret. Ulvene fulgte ikke etter, og saueskadene opphørte.
«All praksis i de siste 100 år tilsier at ulven er lite farlig. Over 1000 ulver ble drept i Norge i løpet av 1900-tallet. Ingen av dem hadde drept folk.»
– Du er ikke ivrig på å velge side i rovdyrdebatten, hvorfor?
– Min nøytralitet ser ut til å irritere både rovdyrforkjemperne og de som hater ulv, og begge sider har beskyldt meg for å ta parti. Jeg har mine private meninger som jeg ikke vil blande med mine profesjonelle meninger om ulv, det er saken neppe tjent med. Ulvesaken er et brennbart tema som skaper en storm av meninger. I slike opphetede situasjoner er det en fordel med nøytrale, tungtveiende fakta, og jeg tror at jeg personlig gjør mer nytte for meg ved å forbli nøytral. Jeg har dessuten et bredt samarbeide for å sanke opplysninger om ulv. Det er en stor utfordring å ha oversikt. Jeg har lokale nettverk, og får også inn meldinger fra motstandere av ulv. For meg er det viktigst med åpenhet, fordi alle er tjent med opplysningene fra forskningen. Skulle jeg mene for mye, ville jeg få stadig færre rapportører. Jeg mener det viktigste er å opprettholde mine kontakter for å få gode registreringer – uavhengig av hvilke holdninger man har til ulv. Det er deltakelse som teller.
«I slike opphetede situasjoner er det en fordel med nøytrale, tungtveiende fakta, og jeg tror at jeg personlig gjør mer nytte for meg ved å forbli nøytral.»
– Mener du at ulvebestanden bør beskattes, eller vokse fritt?
– Jeg er ikke jeger selv, men er tilhenger av jakt. Ulvestammen bør ikke få vokse fritt, selv om det er vanskelig å anslå hva en levedyktig bestand er. Jeg anser det for å være et politisk spørsmål hvor de forskjellige organisasjoner og næringsinteresser må diskutere seg frem til løsninger som alle kan leve med.
– Det verserer teorier om at ulvehybrider har blitt satt ut i Norge; hva mener du?
– Det spørsmålet har kommet hvor ulv dukker opp i nye områder. Ifølge genetiske analyser har man ikke funnet noen sammenheng med utsatte hybrider, men jeg kan selvsagt ikke garantere noe. Ulv vandrer over store områder, så det kan bety at det for eksempel er ulv fra Finnland som har kommet hit. 1983 var et godt yngleår for ulven. Det året hadde vi også verdens tetteste elgbestand. Men elgtettheten har vært stor til andre tider også, uten at ulvebestanden dermed har vokst. Hvorfor har ikke ulven svart på dette matfatet tidligere?
– Hva vil du med din forskning?
– Jeg vil lære mer om ulven, og derved gi mitt bidrag til å bevare ulv i Skandinavia, med minst mulige konflikter for de som berøres. Skal ulv forvaltes, må den forvaltes med kunnskap.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2001.
Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
