To nye ulveflokker i ulvesonen i fare

NOAH reagerer sterkt på forslag fra sekretariatet til rovviltnemndene i region 4 og 5 om å skyte to revirer – Kynna og Aurskog – innenfor ulvesonen kommende vinter. Sekretariatet har foreslått å skyte alle ulvene i revirene, til sammen 16 dyr. Totalt foreslås det å skyte 28 dyr i Norge. Hovedgrunnlaget til skyting innenfor ulvesonen er at ulver har brukt disse områdene «over lang tid, noe som har medført en belastning for deler av lokalbefolkningen». Samtidig har NOAHs rettssak mot det lignende vedtaket om Letjenna-flokken i fjor, blitt berammet til mars 2021. Du kan lese mer om rettsaken her.

Nemndenes forslag er en patetisk lesning. Skytingen av ulver er nå utelukkende basert på udefinerte følelser – altså en ren følelsesbasert forvaltning. I 2020 er det registrert fire skader på sau og en jakthund i ulvesonen – et av revirene som foreslås skutt har ikke skadet sau siden 2003. NOAH mener det er latterlig å påstå at fjerning av ulv vil ha noen effekt på konfliktdemping. Som vi ser fra de siste årene, er den eneste konsekvensen av skyting av ulvefamilier innenfor ulvesonen, økt konflikt. Og ikke minst er det et grovt brudd på lovens intensjon og bestemmelser. NOAH mener at vedtaket helt mangler datagrunnlag. Sekretariatet sier selv at ingen av de materielle hensynene – skade på beitedyr, psykososiale forhold, jakt – gir grunnlag for skyting. Da står man igjen med noens «opplevelse» – som plutselig defineres som en «offentlig interesse av vesentlig betydning».

Verken naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen gir adgang til å skyte ulv for å holde ulvebestanden «nede» på et lavt nivå som gjør at ulven i Norge holdes kritisk truet og kan dø ut. Forvaltningsmyndigheter har igjen gjort et vedtak om ulv, med rettslig grunnlag som faktisk ikke eksisterer.

Letjenna-flokken ble skutt på samme grunnlag – at familien hadde vært der i lang tid. Myndighetene vedtar nå skyting av kritisk truet ulv på grunnlag som lagmannsretten har uttalt at ikke eksisterer. Det er hårreisende at sekretariatet bevisst går imot lagmannsretten. I det minste må man forvente rettslig avklaring før nye vedtak. Det er en provokasjon, og forsømmelse av flertallets ønske om å leve med ulv, når myndighetene fortsetter en praksis som er lovstridig.

NOAH reagerer på at myndighetene nører opp under negative følelser for ulv

Norge har nå en forvaltning hvor motvilje mot truede dyr belønnes, og hvor myndighetenes egen retorikk legger opp til at det er de som misliker ville dyr som lyttes til. NOAH mener det er på tide at ulven ikke omtales som «belastning» – det er kun et mindretall av lokalbefolkning som mener det, men dette misbrukes av politikere som har egne næringsinteresser i å fjerne ulven som «konkurrent» i naturen. Per i dag diskrimineres en stor del av befolkningen, som er sterkt kritisk til jakt på truede dyr, og som forventer at truede dyr skal vernes i tråd med lovverket. Hele 70 % av nordmenn mener Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet.  NOAH mener det er absurd at myndighetene styres av følelser – og at følelsene til de som misliker rovdyr har forrang foran andres opplevelser, naturvitenskapelige fakta og juridiske forpliktelser.

NOAH kjemper for vernet av de ville dyrene, og du kan lese mer om vårt arbeid for rovdyrene her.