Staten gis rett til å ignorere domstolene i ulvesaken
Lagmannsretten har i forføyningssaken gitt staten lov til å fortsette å gjøre vedtak som kan være ulovlige, inntil Letjenna-vedtaket er behandlet i Høyesterett. NOAH, WWF Verdens naturfond og Foreningen Våre Rovdyr tapte forføyningssaken.
Organisasjonene mottok kjennelsen med skuffelse og vantro: Kjennelsen betyr at staten gis lov til å ikke forholde seg til dommer om ulovlige vedtak mot truede dyr, mens det pågår en rettsprosess. Organisasjonene gikk til midlertidig forføyning mot vedtaket om å skyte tre flokker i ulvesonen, fordi de anser faren for ugyldig vedtak som stort: Sommeren 2022 fikk NOAH medhold av Borgarting Lagmannsrett om at et lignende vedtak (Letjenna-vedtaket) var ugyldig, og denne saken kommer opp i Høyesterett april 2023. Organisasjonene mener staten ikke kan fortsette å skyte kritisk truet ulv inne i sonen, på samme ugyldige grunnlag, mens denne saken pågår. Men Lagmannsretten har nå gitt staten lov til nettopp dette.
Dommer Thomas Chr. Poulsen går i kjennelsen langt på vei i å legitimere at bestandsmålet som sådan skal kunne legitimere unntak fra vern – stikk i strid med lagmannsrettsdommen av 2022. Videre vies ikke vilkåret om andre mulige løsninger mer enn én setning, hvor retten skriver: «dersom det først legges til grunn at fellingen vil styrke tilliten til rovdyrforvaltningen og virke konfliktdempende, ikke lett å se hvordan dette kan oppnås på annen tilfredsstillende måte.»
– Dette svekker respekten for domstolene. NOAHs seier i Letjenna-saken bygger på en grundig behandling over tre dager i Lagmannsretten. Dommen slår fast at statens rettsanvendelse, hvor de skyter ulver rett og slett ut i ra bestandsmålet, er feil. Da blir det absurd at staten skal få fortsette å gjøre dette mot en kritisk truet art, frem til en Høyesterettsdom. Ved å tillate dette, setter retten til side føre-var-prinsippet. Det ser ikke ut som om retten innser at det er skyting av kritisk truede dyr saken gjelder. Kjennelsen fremstår respektløs og drøfter ikke engang problemet med at lovens vilkår settes til side, slik lagmannsrettsdommen utreder. Det virker som om forføyningsdommerne ikke innser alvoret i hvordan staten håndterer truede dyr i lys av naturkrisen, uttaler leder i NOAH – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen.
– Dette er bare trist. I desember var Norge med på å vedta en historisk naturavtale, sammen med resten av FN, der vi forpliktet oss til å stanse menneskelig aktivitet som bidrar til artsutryddelse. Da er det et paradoks at vi på hjemmebane fortsetter å behandle en kritisk truet art på denne måten. Med årlig lisensjakt i slikt omfang vil den norske delen av ulvebestanden aldri slutte å være kritisk truet. Måten Norge forvalter sine rovdyr på står i skarp kontrast til både vårt nasjonale lovverk, internasjonale forpliktelser og hva vi forventer av andre land, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
– En overraskende og trist avgjørelse. Det betyr at vi ikke kan forvente at staten tar sitt ansvar med å beskytte landets trua arter på alvor, sier daglig leder i Foreningen Våre Rovdyr, Alette Sandvik.
Tidligere klima- og miljøminister reagerer på lagmannsrettens kjennelser
Uttalelser fra jurist og tidligere miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ble brukt av lagmannsretten i deres kjennelse. Basert på Rotevatns uttalelser under Stortingets drøfting av en lovendring i 2020, hevder lagmannsretten at Stortinget «ga uttrykk for en klar forventning om at rovviltforvaltningen skal legge betydelig vekt på bestandsmålene».
Derimot mener Rotevatn at retten bruker uttalelsene hans feil og er uenig i kjennelsen. «Forvaltningen balanserer helt på kanten av både norsk lov og internasjonale konvensjoner. Jeg synes Borgarting nå egentlig sier at så sant antall ulv er over bestandsmålet, så er det greit å skyte dem. Det mener jeg ikke er i tråd med Bernkovensjonen,» sier den tidligere miljøministeren.
«Forvaltningen balanserer helt på kanten av både norsk lov og internasjonale konvensjoner.»
– Sveinung Rotevatn (V)
Rotevatn kritiserer at kjennelsen åpner for å se bort i fra loven, og bare bruke bestandsmålet: «Retten skriver at det ikke lar seg konkretisere hvordan disse dyrene, som knapt nok er blitt observert, bidrar til økt konflikt. Så da er det litt vanskelig å tolke retten på noen annen måte enn at bestandsmålet alene er tilstrekkelig. Dette er jo ulv som man vil felle utelukkende fordi bestanden ligger over bestandsmålet. Det er ikke dokumentert noen form for skader. Mitt syn er at man må påvise en konkret belastning. Jeg synes retten drar dette for langt.»
NOAH fortsetter kampen for ulvene selv om det nå ikke er praktisk mulig å anke for å redde Ulvåa-flokken. Den prinsipielle kampen om hvorvidt vedtakene er lovlige står i Letjenna-saken som skal opp i Høyesterett i april i år.
NOAH gir seg aldi i kampen for ulvene. Vil du støtte oss?
