Den seneste debatten om hvorvidt man skal fjerne ulver fra listen over truede dyrearter i flere stater i USA har ført til at disse dyrene er blitt mål for irrasjonell politisk og medierelatert sensasjonalisme.
En innbilt fare
Et eksempel er denne artikkelen fra april 2012: ”Til tross for innføring av statlige lover som overlater ulvekontroll til statlig viltforvaltning og som tillater lisensjakt på dyr, imøteser (Idahos guvernør Butch) Otter sin nye autoritet i forhold til å, med loven i hånd, kunne adressere enhver trussel ulver kan være mot folk eller fe.»
Den grå ulven i de nordre delene av Rocky Mountains er i ferd med å bli det første dyret som noensinne er tatt av listen over utrydningstruede dyr i USA etter kongressens initiativ, presset inn i et budsjettforslag, heller enn etter vitenskapelige vurderinger.
Sitat fra dette lovforslaget er som følger: ”Den ukontrollerte formeringen av importerte ulver på privat jord har ført til en klar og nærværende fare for mennesker, deres kjæledyr og husdyr, og har dramatisk redusert tidligere trygge aktiviteter som turgåing, pikniker, sykling, bærplukking, jakt og fiske… Det er lovgivers hensikt å regulere nærværet av kanadiske grå ulver i Idaho med det mål for øyet å trygge publikum, dyreliv, økonomiske forhold og privat eiendom mot ytterligere ødeleggelse.” En «klar og nærværende fare», «trygge mot ytterligere ødeleggelse». Så poetisk – og for en haug med løgner!
Uvitenheten råder
Selvsagt vet guvernør Otter ingenting om ulvens biologi, det vet ei heller representant Lenore Barrett. Men dette hindrer ingen av dem i å lire av seg misvisende kommentarer om disse fantastiske dyrene: Fru Barrett vil ikke la barnebarna sine leke utendørs på grunn av det angivelige nærværet av ulver. Og, ved å beleilig ignorere det faktum at det ikke har vært ulveangrep på mennesker siden ulvene ble reintrodusert til Idaho i 1995, hevdet fru Barrett: ”De er mordere, de gjør det for sportens skyld, og så forlater de sine ofre fortsatt i live så de lider en langvarig død.”
«Uansvarlig feilinformasjon og spekulasjoner grunnet i sensasjonalisme basert på dårlig vitenskapelig grunnlag er skadelig for alle dyr.»
Fru Barrett er ikke alene om å kunngjøre fryktbevarende løgner. Politikere ignorerer vitenskapen, og andre som ikke vet noe om ulvers biologi nøler ikke med å uttrykke uvitende og villedende meninger. Hvorfor ignorante politikere og andre har så mye å si i forhold til hvordan ulver og andre dyr blir behandlet er forvirrende, særlig når meningene deres strider mot vitenskapelige fakta.
Medienes ansvar
Jeg er alltid bekymret for om dyr blir presentert korrekt i massemedia på grunn av medienes brede innflytelse på folk. En annen essay-tittel jeg nylig ble forbløffet over å se var ”Ulver og pumaer i ferd med å invadere tettbefolkede byer i USA”.
«Jeg er alltid bekymret for om dyr blir presentert korrekt i massemedia på grunn av medienes brede innflytelse på folk.»
Dette essayet begynte som følger: ”Eksperter frykter at ulver og pumaer snart kan være et vanlig syn i tettbefolkede byer i USA”. Dette er ikke tilfellet, for jeg har kjennskap til at de fleste eksperter ikke har dette synspunktet. Forfatteren av essayet, Dr Stan Gehrt ved Ohio State University, påstår ”Coyoten er modellen for andre dyr” inkludert ulver og fjell-løver (pumaer).“ Men dette er heller ikke tilfelle, da coyotene har vidt forskjellig livsstil fra ulver og pumaer, og dette er underbygget av solid vitenskapelig kunnskap. La oss verdsette Amerikas syngende hunder – coyotene – for hvem de virkelig er. Ja, coyoter angriper en sjelden gang husdyr, hunder og katter, men faktisk er kamper mellom hunder, hundeangrep og -bitt utrolig mye vanligere.
Det er ingen tvil om at coyoter har muligheten til å gjøre vesentlig større skade enn de faktisk gjør, men at de velger å la være. De har en sunn respekt for folk og unngår oss mesteparten av tiden.
Faglige forpliktelser
Coyoter er langt mer tilpasningsdyktige enn begge de to andre rovdyrene, og har mye større spekter. I realiteten bor ikke ulver i nærheten av ”tettbefolkede byer”, og både ulver og pumaer strekker seg langt for å unngå mennesker.
Dr. Gehrt fortsetter; ”Folk som bor i urbane områder må venne seg til å ha rovdyr på dørstokken”. Helt ærlig kan jeg ikke skjønne hvordan han kan føle seg komfortabel med å påstå dette. Det er altfor sensasjonelt og frykt-eggende til at jeg kan trives med dette utsagnet, basert på hva vi faktisk vet om disse dyrenes adferd fra solid vitenskap.
Det vi vet (og noe av dette er basert på dr Gehrts eget arbeid) er at coyoter stort sett unngår mennesker – selv i tettbefolkede områder. De er ikke på vår ”dørstokk”. Studier viser faktisk at de har lagt seg til en mer nattaktiv livsstil i byer for å unngå folk. Og vi vet også at coyoter spiller en viktig rolle i å bidra til å holde bestander av gnagere nede – blant andre gratis økologiske tjenester. Som Camilla Fox i «Prosjekt Coyote» påpeker i boken Coyoter i blant oss hvor hun er medforfatter; coyoter er smarte, tilpasningsdyktige, utholdende og fortjener respekt og verdsettelse for de mange økologiske fordelene de medfører i både urbane og grisgrendte områder.
«Uansvarlig feilinformasjon og spekulasjoner grunnet i sensasjonalisme basert på dårlig vitenskapelig grunnlag er skadelig for alle dyr.»
Ulver og pumaer er enda mer forsiktige i forhold til å unngå vårt nærvær, og er på ingen måte interesserte i å dukke opp ”på vår dørstokk”.
Mr Gehrt trenger å klargjøre hva som er spekulasjon og hva som er basert på vitenskap. På mange måter er han farligere for dyrene enn de som åpenbart ønsker å skade og drepe dem. Hans uttalelser fyrer opp under krigen mot dyrelivet. Jeg håper han endrer sine fryktskapende fremgangsmåter og sier ting som de er.
Uansvarlig feilinformasjon og spekulasjoner grunnet i sensasjonalisme basert på dårlig vitenskapelig grunnlag er skadelig for alle dyr. Vitenskapsfolk trenger å være klare og ærlige om hva vi vet og hva vi ikke vet, og vi trenger å strebe etter fredelig sameksistens med alle de dyrene vi deler våre hjem med, og som vi har «ominnredet» hjemmene til – og dette er enkelt å gjøre.
Artikkelen har tidligere vært på trykk i NOAHs Ark #3/2012.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.
