Rettssak for ulvene i ulvesonen

Rettssaken vil pågå 13. og 14. januar, og NOAH vil oppdatere fortløpende på denne siden.

Bakgrunn for rettssaken

Regjeringen vedtok å skyte fire ulveflokker i ulvesonen – hvor ulven skal ha «høy prioritet». Vedtaket er svært likt et vedtak som nylig ble ansett ulovlig i saken der NOAH vant mot staten i Oslo Tingrett. NOAH gikk til midlertidig forføyning sammen med WWF Verdens naturfond og Foreningen Våre Rovdyr, fordi dette vedtaket også risikerte å være lovstridig.

Det er absurd at ideelle organisasjoner må gå til retten for å sørge for at regjeringen holder seg innenfor lovverket. Vi kan ikke ha en forvaltning som balanserer på en knivspiss i forhold til lovlighet, og hvor truede dyr skytes gjennom vedtak som risikerer å bryte loven.

Antallet ulver som regjeringen vil skyte innenfor sonen er hele 25 individer. Det er kun 34-38 ulver som er påvist utelukkende i Norge, mens 22-25 ulver er påvist på begge sider av riksgrensen. Det sier seg selv at dette vil presse en allerede kritisk truet art til randen av utryddelse. Flokkene som ble vedtatt skutt er Hornmoen, Rømskog, Bograngen – og Slettås, hvor foreldredyrene allerede er skutt uten tillatelse.

I dag vil staten altså bruke ressurser og kjempe for å få skyte flest mulig kritisk truet ulv innenfor ulvesona. Det er absurd at vi har myndigheter som tar denne kampen – når de burde bekjempet naturkrisen, og i HVERT FALL ikke gå på kanten av loven for å drive den frem.

Følg saken her

Her kan du følge saken direkte fra tingretten: https://domstol.webex.com/domstol/j.php?MTID=m3394ffda45e5eb92c716a1b160c5b7de

Rettsmøte torsdag 13. januar: 

Rettsmøte om midlertidig forføyning er kortere enn en ordinær rettssak om selve vedtaket, men går likevel inn på om vedtaket er gyldig eller ugyldig. Det betyr at man har begrenset mulighet til å legge frem alle nødvendige faglige bevis og vitner. Man må gjøre det beste man kan på begrenset tid. På den annen side er det viktigste i saken hvorvidt NOAH, WWF og FVR har en legitim interesse i å få prøvet vedtaket rettslig – uten at ulvene skytes. Det handler dermed om selve muligheten til å få rettsvesenets vurdering av vedtaket.

Rettsmøtets første dag ble for det meste brukt på at advokatene til NOAH, WWF og FVR fremførte de ulike sakens faktum, som vedtak, rettskilder etc – og viste at vedtaket fra 2021 er svært likt vedtaket fra 2019 (Letjenna), som Oslo tingrett dømte ugyldig. Staten holdt deretter sitt innledningsforedrag – hvor de i større grad argumenterte for st beite, jakt og frykt talte for skyting, selv om disse punktene ikke er vektlagt i vedtaket. Staten la oss vekt på hvor mye konflikt det er rundt ulv, og la spesielt vekt på at folk ikke liker ulv – og at skyting derfor er konfliktdempende.

Denne dagen holdt også NOAHs leder Siri Martinsen partsinnlegg på vegne av NOAH, WWF og FVR. Her er et utdrag:

«Som natur- og dyrevernorganisasjoner jobber vi for bevaring av truede dyr, og ulven er blant de mest truede pattedyr på norsk rødliste – den er kritisk truet og har «ekstremt høy risiko» for å dø ut fra Norge. Likevel opplever vi at staten i stadig større grad gjør vedtak om å skyte ulv som om det å holde ulven nede på kritisk truet nivå på rødlista er selve målet – og dette skjer innenfor de 5% av Norge som er ulvesonen, hvor ulven faktisk skal være særlig vernet og prioritert. Det mener vi er alvorlig fordi det uthuler hele meningen med både den norske naturmangfoldloven og den internasjonale Bernkonvensjonen, og skader naturmangfoldet i Norge.

Meningen med loven er bevaring av truede arter. Men vi opplever at lovverket som skal beskytte truede dyr ikke opprettholdes av staten, at staten gjør ulovlige vedtak. Det var bakgrunnen for at NOAH gikk til sak over Letjenna-vedtaket i ulvesonen fra 2019. Vi fikk medhold av tingretten 9. juli 2021 i at det vedtaket var ugyldig og at ikke staten forholdt seg til den høye terskelen for unntak fra strengt vern som skal beskytte ulven innenfor ulvesonen. Når nå tre organisasjoner ber retten om å stanse dette vedtaket fra 2021, er det fordi det er så likt begrunnet som Letjenna-vedtaket, at også dette vedtaket risikerer å være ulovlig. Samtidig er det mer dramatisk da hele 25 ulver i fire flokker risikerer å bli skutt som følge av et potensielt ugyldig vedtak. En midlertidig forføyning er den eneste måten vi kan unngå at disse flokkene blir borte for alltid og at de blir skutt på grunnlag av noe som viste seg å være et ugyldig vedtak. Særlig det at det gjelder et kritisk truet dyr på norsk rødliste og at det er irreversibelt å ta livet av disse dyrene, gjør at vi mener det er ekstra viktig at staten nå må vente på den rettsprosessen som tross alt er pågående.»

Deretter hadde statens partshjelper Utmarkskomunenes Sammenslutning (USS) en ordfører fra Senterpartiet som vitne. Han fremførte at bebyggerne ikke går i skogen på grunn av ulv, at hans slektninger ikke plukker sopp eller bær lenger og at han ikke vil la barna leke i sandkassen av frykt for at de blir spist av ulv, og viste til at ulv i dyrehage i Sverige har drept mennesker. (Ulver i dyrehager har ofte store mentale problemer grunnet unaturlig miljø og flokkstruktur – ordføreren kom selvsagt ikke inn på det, men NOAH har informasjon om ulv i dyrehage her.)

Rettsmøte torsdag 14. januar: 

Dagen begynte med at forsker ved NINA, Ketil Skogen, vitnet for NOAH, WWF og FVR. Han beskrev at store deler av folk i ulvesonen setter pris på ulven, og at det ensidige bildet om at lokalbefolkningen «ivaretas» av skyting derfor ikke stemmer. Han forklarte også om hvordan konfliktdemping i forhold til natur/ville dyr håndteres i ulike land, og at Norge ikke har tiltak i forhold til konfliktdemping eller sameksistens og kun bruker «felling av ulv»som konfliktdemping – noe som ikke demper konflikten per se, men kun tilfredsstiller visse grupper.

Deretter vitnet Miljødirektoratet for staten. Direktoratet fokuserte på om bestandsmålet på 3 helnorske ynglinger vil bli møtt, men bekreftet også at det vil innvandre ulv til områdene rett etter skyting – sak at det ikke er noen «varig løsning» med skyting. Dessverre var det i denne saken ikke rom tidsmessig for saksøker å gå grundig inn på at stabile flokker over tid er viktige for naturen (og mindre ofte «bedre likt») enn om det hele tiden vandrer inn ulike nye ulver – slik at det å skyte stabile flokker både er kontraproduktivt gift de interessene staten mener å representere, og verneinteressene. Miljødirektoratet ble spurt av USS om det ikke ville bli masse mer ulv dersom man ikke skjøt de fire flokkene i år, men da kunne de fortelle at man trolig ville ligge på omtrent samme nivå som det man har hatt de siste årene i forhold til ynglinger i Norge.

Dommer opplyste at dom vil være å vente 1-2 uker etter rettsmøtet.