Regjeringen og Stortinget har sviktet vernet av truede dyr

Regjeringen og Stortinget har denne uken sviktet vernet av truede dyr i Norge og vedtatt at «bestandsmålet» skal tas inn i loven som en grunn til å skyte rovdyr. I Norge, og kun i Norge, setter man «bestandsmål» for truede dyr som praktiseres som et «maksimum». Dette er en selvmotsigelse. Bestandsmål er biologisk sett minimumsmål.

Det engelske begrepet er gjerne «population recovery goal», med andre ord et mål for at en bestand skal komme seg ut fra en truet status. Men på Stortinget har man innført en «ny» definisjon. Man begynte å bruke begrepet «maksimumsmål». Og forvaltningen, hvor det sitter fagfolk som burde vite bedre, lot denne forvandlingen skje. Følgelig har vi i Norge nå, mot all sunn fornuft, et politisk mål om at truede rovdyr skal forbli kritisk eller sterkt truet. Bestandsmålene er ikke mål for gjenopprettelse av bestander, men for å «holde dem nede».

Dette særnorske fenomenet fører nødvendigvis til konflikt. Først og fremst fører det til konflikt med resten av lovverket rundt naturmangfold, siden dette selvsagt ikke har som mål å redusere naturmangfoldet til et minimum. Dernest fører det til konflikt med et flertall i befolkningen, som forventer at Norge bevarer truede arter i praksis, ikke bare i internasjonale festtaler.

Til tross for at den meningsløse, norske definisjonen av «bestandsmål» er kjernen i rovdyrkonflikten, later flere politikere som om det er rovdyrene selv som skaper konflikt. Begrunnelsen for å skyte Letjenna-flokken i ulvesonen 1. januar i år, var ganske enkelt deres blotte eksistens, det at de hadde levd i reviret over tid. Eksistensen av ulv «over bestandsmålet» ble ansett for å være grunnlag for «konflikt» og dermed grunn god nok til å ta livet av dem. Med denne tilnærmingen vil ulven alltid være kritisk truet i Norge.

Siden dette er en logikk som strider imot selve formålet med både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen om vern av ville dyr, har NOAH nå gått til rettssak mot staten over vedtaket.

Mot lovens formål

Over de siste månedene har Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet løpt hverandre ned for å komme med forslag til hvordan de truede rovdyrene kan bli enda verre stilt. Herunder har de foreslått hvordan «bestandsmålet» kan tas inn i loven som selvstendig grunn til å skyte truede dyr. Det lå an til at forslagene skulle bli nedstemt, men 3. juni voterte regjeringspartiene stikk i strid med sin egen innstilling og stemte for Aps og Sps forslag. Begrunnelsen var at det ikke ville bli «særlig endring» fra slik de nå praktiserer loven.

Men praktiseringen av loven har ført til rettssaker. Allerede har lagmannsretten uttalt at Stortinget har gjort vedtak som ikke sammenfaller med loven. En lovendring som går imot lovens formål og drar Norge enda et skritt bort fra Bernkonvensjonen, skaper ikke mindre konflikt, men mer. Hvordan kan regjering og storting i Norge gjøre vedtak som gjør at vi risikerer at våre truede dyr blir enda færre, mens hele verden i år planlegger å gå sammen om en ny naturavtale for å redde ville dyr fra «den sjette utryddelsen»?

Denne uken markerer FN verdens miljødag, med fokus på naturmangfold. På det norske storting er det eneste fokuset hvordan man kan skyte flere truede dyr.