Norge bidro ikke til å bevare ulv i Bernkonvensjonen
Nylig ble det årlige møtet mellom landene i Bernkonvensjonen holdt, og NOAH fulgte debatten. Sveits foreslo å svekke vern av ulv, men forslaget ble nedstemt. Norge stemte derimot blankt.
Et av punktene som ble diskutert og votert over, var et forslag fra Sveits om å overføre arten Canis lupus (ulv) fra Bernkonvensjonens vedlegg II (Annex II) til vedlegg III. Dette ville ha medført et betydelig svekket vern av ulven, og blant annet ført til at ulv kunne jaktes på for ren rekreasjon, slik tilfellet er med sterkt truet gaupe i Norge. Forslaget ble nedstemt – det var et klart flertall imot og det var bare seks stater som støttet forslaget. Alarmerende nok avholdt Norge seg fra å stemme.
Forskning viser problemer for ulvene i Europa
Den sveitsiske regjeringen forsøkte å få ulven bort fra Vedlegg II allerede i 2005. Da ble forslaget nedstemt. Sveits kom med et nytt forsøk 13 år senere i 2018, men forslaget ble utsatt for å undersøke nærmere hva bevaringsstatus av ulv i de ulike landene i Europa er. Bernkonvensjonen bestilte en utredning fra en forskergruppe under IUCN som kalles Large Carnivore Initiative Europe (LCIE).
Denne utredningen var ferdig i 2022. Hovedkonklusjonen i rapporten var at selv om arten ulv har spredt seg til nesten alle landene i Europa, er det fortsatt flere utfordringer med bevaring av ulv. Noen av de utfordringene som LCIE nevnte var metoder for å estimere størrelse og utbredelse av ulvebestander i ulike land, bruk av sosiale konflikter rundt ulv i politiske (og populistiske) omkamper, og mangel på formelle grenseoverskridende samarbeidsplaner mellom stater. Det siste problemet handler om at stater forvalter ulvebestanden på sitt territorium ved å telle med bestandens utbredelse i nabolandet, uten at det foreligger en «common action plan». Det er det Norge gjør.
Noen land vil svekke vern av ulv
Luigi Boitani som presenterte rapporten på Komiteens møte, uttalte; «wolf recovery in Europe is hardly a success». Han kalte det en «lucky coincidence of biological and historical factors», og denne utviklingen kan dermed lett reversere seg.
Den sveitsiske delegasjonen begrunnet sitt forslag med en signifikant økning i antall ulver i Europa de siste fem årene og økt konflikt med bønder. De sa at ulven «quickly learn that humans are not dangerous», og at mer omfattende bestandsregulering er nødvendig. De mente også at en unntaksbasert forvaltning av ulv kan føre til at ulven mister politisk aksept i på lang sikt.
EU Kommisjonen tok ordet, og mente at det ikke var grunn til å endre ulvens strenge vern etter vedlegg II, tatt i betraktning kunnskapsgrunnlaget og utfordringene knyttet til bevaring av ulv. Kommisjonen snakket på vegne av de 27 medlemsstatene i EU.
Ulven skal fortsatt ha sterkt vern
Forslaget ble nedstemt med seks stater for, 30 imot (hvorav 27 EU medlemsstater) og 3 som ikke stemte. De som støttet forslaget var Sveits, Liechtenstein, Belarus, Tyrkia, Aserbajdsjan og Georgia. Norge, sammen med Monaco og Serbia, avholdt seg fra å stemme.
Det ble ikke nevnt under møtet at ulven er en nøkkelart i økosystemet. Heller ikke kom det opp at vi står overfor en naturkrise som gjør at bevaring av slike arter heller bør styrkes enn svekkes. Men NOAH er glad for at forslaget om nedlisting av ulv ble nedstemt av landene som har underskrevet Bernkonvensjonen – selv om det ikke er Norges fortjeneste at det ble slik.
Støtt NOAHs arbeid for ulvene! Bli medlem i NOAH!
