NOAHs kamp for ulvene i ulvesonen

hovedfoto: Erik Froystein

I desember 2018 bestemte regjeringen for første gang at det var lov å skyte en ulveflokk innenfor ulvesonen – de 5% av Norge hvor ulven skal ha ekstra høy beskyttelse. NOAH valgte derfor å gå til sak mot staten. Nå er det Letjenna-flokken som står i fare for å bli skutt – de befinner seg også innenfor ulvesonen.

Regjeringen åpner for skyting innenfor ulvesonen – NOAH går til sak mot staten

I desember 2018 bestemte regjeringen for første gang at det var lov å skyte en ulveflokk innenfor ulvesonen, og Slettåsflokken i Trysil fikk dermed en dødsdom. Begrunnelsen var at «offentlige interesser» tilsa at ulvene måtte skytes – disse «offentlige interessene» var uvilje mot ulvene lokalt. Departementet innrømmet selv, i vedtaket, at hensynene som er vurdert i seg selv ikke var vektige nok for å gi rettslig grunnlag til skyting av en flokk i ulvesonen. Allikevel kom regjeringen til at ulvene må bøte med livet på grunn av det høye «konfliktnivået» i området. Og dette til tross for at forskning gjennomført i 2017 fant at ulvene i det aktuelle Slettås-reviret ikke hadde noen unormal adferd og ikke ansås å utgjøre fare.[1]

Med en slik dramatisk utvanning av lovverket for beskyttelse av kritisk truede dyr, måtte NOAH gripe inn. I romjulen 2018 begjærte NOAH med advokat og jussprofessor Mads Andenæs, midlertidig forføyning – dvs utsettelse av skytingen til vedtaket var blitt prøvd i retten. Dessverre ble det ikke gitt noen midlertidig forføyning innen jaktstart, og kort tid etter var alfaparet i Slettåsflokken allerede drept, før høringen av NOAHs søksmål i det hele tatt var igangsatt. NOAH mener det forelå et reelt grunnlag for jaktstans, da vi ønsket å få lovmessigheten av fellingsvedtaket prøvd i retten. Departementets avslag virket imidlertid rent automatisk, og vi besluttet derfor å klage inn mangel på begrunnelsen til Sivilombudsmannen. Sommeren 2019 fikk vi medhold av Sivilombudsmannen i at Klima- og miljødepartementet ikke godt nok begrunnet sitt avslag på NOAHs anmodning om å utsette skyting av Slettåsflokken: Sivilombudsmannen har kommet til at departementet «skulle ha nevnt de hovedhensynene» som ble vurdert ved vår anmodning om å utsette jaktstarten og at departementet skulle «på en klarere og mer forståelig måte gjort rede for de hensynene som var avgjørende for avslaget». Sivilombudsmannen har bedt departementet om å legge hans merknader til grunn i fremtidige saker.

Fra NOAHs markering for ulvene januar 2019. Foto: Sølvi Olsen

Siden alfaparet allerede var skutt før rettsmøtet, var det ventet at NOAH ikke fikk midlertidig forføyning. Men da kjennelsen kom mandag 7. januar 2019 var det likevel skuffende at retten var såpass summarisk i sin behandling av både Grunnloven og Bernkonvensjonen som viktige tolkningselementer for Naturmangfoldloven. Regjeringen ga selv inntrykk av at politikken de fører i beste fall balanserer på kant med lover og konvensjoner. Statsminister Erna Solberg uttalte: «Ingen har skutt så mye ulv som denne regjeringen. Vi har nå brukt hensynet til de som bor i ulvesonen som et kriterium for å felle Slettås-flokken. Fortsatt er det spørsmål her som kan reises for domstolene.»[2]

NOAH forbereder i 2019 selve hovedrettssaken mot regjeringen om hvorvidt de bryter loven ved å vedta skyting av kritisk truede dyr innenfor den snevre sonen der dyrene skal ha høy beskyttelse – og det på grunnlag av hensyn til et mindre antall menneskers personlige uvilje.

Letjenna-flokken i ulvesonen er nå i fare

Nylig har sekretariatet i region 4 og 5 (Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo) anbefalt rovviltnemndene å vedta en kvote på inntil åtte ulver innenfor ulvesona, og dermed ta ut et hele Letjennareviret under vinterens ulvejakt. De anbefaler også at det fattes vedtak om en kvote på inntil 12 dyr utenfor ulvesona – totalt 20 dyr.[3] Sekretariatet mener «lokalbefolkningen opplever belastninger knyttet både til omfattende omstilling i beitenæringa og frykt for skader på beitedyr, negativ innvirkning på jakt som fritidsaktivitet og næringsvei, og frykt og ubehag ved å ha ulv i nærheten», og at belastningen og konfliktene er av en slik alvorlighetsgrad at det danner rettslig grunnlag for skyting. Men i ulvesonen skal ulvene prioriteres fremfor kjøttproduksjon (beite) – dette ser nemnda bort i fra. Det gjenstår da «argument» om at ulv må skytes fordi noen ikke liker ulv og av hensyn til jaktinteresser.

NOAH reagerer sterkt på dette, og kommer til å klage på vedtaket som skal diskuteres den 20. august. Det er skandaløst at man igjen legger opp til å skyte kritisk truet ulv innenfor ulvesonen – for å tekkes jegernes interesser. Dette er i strid med loven og Norges internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen.