Behandlingen av de store rovdyrene – bjørn, ulv, jerv og gaupe – blir stadig verre, og disse dyrenes fremtid i Norge er høyst usikker. NOAH har av denne grunn klaget Norge inn for Bern-konvensjonen, og har startet en underskriftskampanje for å kreve at regjeringen verner rovdyrene i henhold til internasjonale verneavtaler. Vær med å kjempe for rovdyrene du også!
Norge har i forhold til de store rovdyrene brutt internasjonale verneavtaler. Artene holdes på nivåer som ikke er i samsvar med økologiske forutsetninger og som ikke sikrer langsiktig overlevelse, men som innebærer vedvarende fare for genetisk utarming og utryddelse. Av de 2000 arter i Norge som er truet av utryddelse, er de store rovdyrene blant de som har dårligst bestandssituasjon. Regjeringens og Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) handlingsplan for at trua arter skal overleve i norsk natur, motarbeides paradoksalt nok av regjeringen og DN selv, når det legges aktivt opp til reduksjon av bestander med status som truet – bestander som er truet nettopp på grunn av myndighetenes avlivingspolitikk.
Signer NOAHs underskriftskampanje for vern av rovdyr!
Rovdyrene i praksis ikke fredet
Året rundt tildeles skadefellingstillatelser på våre såkalt freda rovdyr. Siden januar 2009 er det gitt 75 fellingstillatelser på bjørn, 46 på gaupe, 40 på jerv og 21 på ulv,selv om langt fra alle tillatelsene har ført til felling. I jaktåret 2009/2009 ble 136 gauper og 90 jerver skutt eller omkom av andre grunner. De fleste jervene ble skutt i yngletida, ved hjelp av helikopterforfølgelse og dreping av mor og barn i hiet. Antall gauper og jerver drept siste året er det høyeste siden midten av 1800-tallet.
DN og rovviltnemnda i Oppland har i år tillatt lisensjakt på 4 ulver, i tillegg til 3 ulver skutt under skadefelling. Til sammen utgjør dette over en fjerdedel av bestanden. DN åpnet i høst for lisensjakt på 18 bjørner, hvorav 9 ble skutt. I tillegg er det i 2009 skutt 5 bjørner under skadefelling, 1 under påstått nødverge og 2 som følge av manglende frykt for mennesker. Bestandsmålene er ikke nådd verken for bjørn eller ulv. Bare 3-6 årlige ynglinger av bjørn er registrert de siste årene, av bestandsmålet på 15 årlige ynglinger. Av ulv er det i år registrert en yngling, av bestandsmålet på 3 årlige ynglinger.
Høy dødelighet
Rovdyrene forekommer i svært små bestander i Norge. Ulven er listet som kritisk truet, med 24-26 individer, bjørnen som sterkt truet, med 120 individer, jerven som sterkt truet, med 321 individer og gaupa som sårbar, med 477-543 individer.
Dødeligheten for rovdyrene er høy, som følge av både lovlig og ulovlig jakt. Ifølge økokrim blir en av to ulver skutt ulovlig. Illegal jakt og annen avgang har tatt livet av 15 ulver siden 2003, like mange som antallet skutt under skadefelling og lisensjakt. Nåværende og tidligere etterstrebelse er den viktigste negative påvirkningsfaktoren for rovdyrene, men redusert genetisk variasjon og innavl er i seg selv en trussel. Til tross for dette fortsetter DN og rovviltnemndene å tildele lisensfellinger, både for å beskytte beitedyr og for å redusere de allerede trua bestandene.
Ensidig fokus på rovdyr i forhold til sauetap
De siste årenes oversikt viser at ulv tok 525 sauer i 2007, 89 sauer i 2008 og 384 sauer i 2009. De siste tre årene har altså ulv tatt i underkant av 1000 av de ca. 390.000 sauene som totalt har omkommet på beite. Minst 100.000 sauer dør hvert år på utmarksbeite av årsaker som parasitter, fluemark, giftige planter, sykdommer og skader. Bare 3000 av det årlige tapstallet på 130.000 sauer kan dokumenteres å være tatt av rovdyr, men det utbetales skjønnsmessig erstatning for 30.000 sauer.
Det synes å være liten forståelse for at hovedårsaken til de store tapene og dyretragediene i sauenæringen ikke skyldes rovdyrene, men driftsformene som innebærer at sauene mer eller mindre overlates til seg selv i utmarka, og at det også er her tiltakene må settes inn. Gjennom forebyggende tiltak som rovdyrsikre hegn, og bedre tilsyn i form av gjeting og vokterhunder, kan forholdene bedres både for beitedyr og rovdyr.
Bernkonvensjonen viser til at tiltak mot trua arter bare kan settes inn hvis andre løsninger ikke finnes, og hvis tiltakene ikke setter bestandenes overlevelse i fare. Også Naturmangfoldloven stiller som krav at tiltak mot trua arter ikke må sette bestandenes overlevelse i fare.
Mot verre tider for rovdyrene
Gjennom Soria Moria 2, presentert 7. oktober 2009, har regjeringen varslet en ny rovdyrpolitikk, som blant annet innebærer nye modeller for estimering av rovdyrbestandene. Måloppnåelsen (antall ynglinger) skal ses over flere år i sammenheng, det skal samarbeides med Sverige om fordelingen av grenseulv, og ulverevirer i grensetraktene vil bli regnet inn i de norske måltallene. Det skal bli lav terskel for å ta ut hannbjørner som har gjort skade eller som representerer et skadepotensial, og også lav terskel for å ta ut ulver som har gjort skade eller som representerer et skadepotensial utenfor ulvesonen. Den forverra rovdyrpolitikken vil gjøre rovdyrene til et mål, ikke for vern, men for dreping i årene som kommer.
Norge har gjennom soneinndelingene og de lave bestandsmålsetningene, som for ulv og bjørn sin del ikke er oppnådd, sørget for å holde rovdyrene på randen av utryddelse. Delvis overføring av ansvaret for bevaring av ulv og bjørn til Sverige, hvor disse artene forekommer i mer livskraftige bestander, er heller ikke i samsvar med Bernkonvensjonens bestemmelser.
Norge kan ikke fortsette sin avlivingspolitikk mot rovdyrene uten åpenlyst å bryte med både nasjonale og internasjonale forpliktelser, og dermed ødelegge sin troverdighet som miljønasjon. Nedskytingen av trua rovdyr innebærer ikke bare et svik mot egne målsetninger, men også mot internasjonale samarbeidsavtaler – og ikke minst et svik mot rovdyrene, som har livets rett og hører til i naturen i langt større antall og utbredelse enn det som er tilfellet i dag.
NOAH krever en ny rovdyrpolitikk som innebærer:
– Aksept for rovdyrenes naturlige liv og utbredelse i norsk natur, og fokus på rovdyrene som en viktig del av det økologisk samspillet.
– Oppfølging av internasjonale bestemmelser, som innebærer levedyktige bestander tilpasset økologiske forutsetninger, og vern av rovdyrene innenfor hvert enkelt land.
– Revidering av minimumsbestandene som Stortinget har vedtatt, da disse ikke er i tråd med Artsdatabankens anslag over hvor mange individer en isolert art må telle for ikke å være truet av utryddelse.
– Opphør av soneinndelingen for rovdyr, da disse lager kunstige grenser for rovdyrenes bevegelsesfrihet og utbredelse, og ofte medfører at rovdyr skytes kun fordi de trår utenfor usynlige grenser og selv om konflikter ikke foreligger.
– Toleranse for rovdyrenes naturlige adferd og utforskingstrang, slik at rovdyrs nysgjerrighet på mennesker og menneskelige anretninger i deres eget miljø ikke fremstilles som unaturlig eller truende adferd som legitimerer avliving.
– Utvikling av forebyggende tiltak som kan redusere dødeligheten for husdyr på beite, økonomisk premiering av forebyggende tiltak og strengere krav til dokumentasjon ved erstatning av rovdyrdrepte husdyr.
– Saklig informasjon til befolkningen for å dempe irrasjonell frykt for rovdyr, og en balansert fremstilling av problemene i sauenæringen i forhold til de store tapstallene, som i hovedsak skyldes andre årsaker enn rovdyr.
Vær med å kjempe frem en ny og rettferdig rovdyrpolitikk!
Skriv til:
post@arbeiderpartiet.no
post@sv.no
epost@senterpartiet.no
venstre@venstre.no
frp@frp.no
politikk@hoyre.no
krf@krf.no
Miljøvernminister Erik Solheim:
Direktoratet for Naturforvaltning
Takk for innsatsen!
