NOAH har klaget norsk ulveforvaltning inn til Bernkonvensjonen
Norske myndigheters totalkvote for kritisk truede ulver var denne vinteren 54 ulver. Dette utgjør 2/3 av den norske ulvebestanden som var rundt 83-86 ulver. Til nå er 30 ulver blitt skutt, hvorav 22 innenfor ulvesonen, samt at to ulver er blitt påkjørt. En av de påkjørte ulvene var fra det genetisk viktige Setten-reviret.
– NOAHs klage handler hovedsakelig om lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen. Norsk rett har nærmest opprettet en nulltoleranse-sone for ulv i 95% av Norge, og dette vil vi at Bernkonvensjonen skal vurdere. Norge er det eneste landet med en slik ekstrem praksis. Samtidig har Bernkonvensjonen allerede mottatt tre klager på skytingen av ulver innenfor sonen fra privatpersoner. NOAH har en pågående rettssak i Norge om lovligheten av vedtakene innenfor sonen, sier Siri Martinsen, leder i NOAH.
NOAH mener at det er i strid med Bernkonvensjonen at Norge har begrenset forekomst av ulv til kun 5% av Norges landareal ved at det nesten automatisk gis fellingstillatelser til ulv utenfor ulvesonen. Tatt i betraktning den prekære tilstanden til ulv som er kritisk truet i Norge og sterkt truet i Sverige, er Norge forpliktet til å sikre et strengt vern av ulv utover «bestandsmålet», og finne andre løsninger til eventuelle konfliktsituasjoner også utenfor ulvesonen.
– NOAH har i tillegg bedt om en vurdering av hvorvidt Norge kan påberope seg et så vidt spekter av hensyn og interesser under begrepet «offentlige interesser av vesentlig betydning» for å gjøre unntak fra det strenge vernet av ulv, sier Martinsen.
Det har vært sendt flere klager på Norges rovdyrforvaltning fra 1996 til 2022. Fleste av disse har ikke vært tatt til behandling. NOAH ser det som en svakhet at konvensjonen ikke har et reelt system for håndheving, men har håp om at sekretariatet vil se at den norske forvaltningen per nå er en skade for hele konvensjonen, og er i ferd med å uthule hele meningen med den.
– Klagebehandling under Bernkonvensjonen er ikke det samme som vi er kjent med nasjonalt; heller ikke er konvensjonen en rettsinstans som baserer seg på juridiske vurderinger. Hele klagebehandlingsprosess – fra spørsmålet om hvorvidt klagene tas til behandling og til hva som kan bli utfallet – er preget av diplomatiske og skjønnsmessige vurderinger. Bernkonvensjonens klagebehandlingssystem ligner heller et meklingsforum som kan synliggjøre eventuelle problemer og prøver å finne løsninger til disse. For den norske situasjonen er det nå prekært å synliggjøre problemene – f.eks. at regjeringens tolkning av «bestandsmål» og «ulvesone» er i ferd med å uthule meningen med konvensjonen, uttaler Martinsen.
Bernkonvensjonen er i gang med å oppdatere sitt klagebehandlingssystem. NOAH har kommet med innspill til det. NOAH har status som observatør hos Bernkonvensjonen siden 2020.
