NOAH forsvarer ulvene i Høyesterett

Dette er en historisk rettssak som potensielt kan bidra til en omstilling i Norges rovdyrpolitikk. Samtidig er det absurd at det har blitt ideelle organisasjoners ansvar å sikre at truede dyrearter vernes. Å verne rødlistede arter bør være en selvfølge, ikke en rettslig kamp mot myndighetene. 

Tre år i retten 

Letjenna-paret og deres to årsvalper ble skutt innenfor ulvesonen den 1. januar 2020. I april samme år leverte NOAH stevning til Oslo tingrett hvor vi krevde at Klima- og miljødepartementets vedtak om lisensfelling av ulvene i Letjenna-reviret kjennes ugyldig. 

I 2021 ga tingretten NOAH fullt medhold. Retten slo fast at statens vedtak om skyting av Letjenna-ulvene var ugyldig. I 2022 ga også lagmannsretten NOAH full seier fra en enstemmig lagmannsrett. Kort tid etter lagmannsrettens dom, anket staten saken til Høyesterett. I november ble det klart at Høyesterett ville ta saken. 

Bestandsmål er ikke et maksimumsmål

I teorien har ulven vært totalfredet i Norge siden 1973 og er strengt beskyttet etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er også oppført som «kritisk truet» på Norsk rødliste, noe som innebærer at det er ekstremt høy risiko for at arten dør ut nasjonalt. Det er til enhver tid ca. 50-100 ulver som lever i Norge og på grensen mot Sverige. 

I tillegg har Stortinget vedtatt at ulvene i ulvesonen skal ha sterkt vern, og at det er «høy terskel» for å gjøre unntak fra dette vernet. Det er kun snevre unntakstilfeller som skal åpne for dreping av ulv. Ulvesonen utgjør kun 5% av Norges landareal og er det eneste området hvor ulver får leve i Norge. 

I denne saken begrunnet staten skytingen med «belastningene» ved at ulvebestanden er «over bestandsmålet» av 4-6 ynglende ulvefamilier. Norge er eneste land i verden som har satt et såkalt «bestandsmål» for en truet art, som i praksis betyr at arten holdes truet – i andre land er «bestandsmål» tvert imot et minimumsmål som man setter for å bevare arten. 

NOAH gikk til sak fordi vi mener det er viktig å få rettslig avklaring av Klima- og miljødepartementets bruk av unntaksbestemmelsen til å skyte ulv innenfor ulvesonen. NOAH mener at staten ser bort fra naturmangfoldlovens vilkår, når de skyter ulver fordi de er «over bestandsmålet», og at det ikke er noen hjemmel i loven for å holde en art truet. NOAH mener statens rettsanvendelse gjør viktige deler av loven meningsløse og uthuler formålet om å verne truede dyr. Dermed bryter staten også Bernkonvensjonen om bevaring av arter.

Skyting av ulver i ulvesonen normaliseres

NOAH er svært bekymret for den alvorlige utviklingen, hvor det ser ut til at skyting av ulver innenfor ulvesonen nå har blitt «normalen». Det skal lite til før en flokk blir «plukket ut» for skyting. Dette bryter klart mot «strengt vern» og «høy terskel» for unntak. Det viser at NOAHs rettssak er viktigere enn noensinne, og er helt avgjørende for å forhindre at flere flokker i sonen blir skutt på sviktende og ugyldig grunnlag.

Letjennaflokken var en ulvefamilie innenfor ulvesonen som ikke hadde rørt husdyr og som på ingen måte skilte seg «negativt» ut. De ble skutt rett og slett fordi de var ulver, og at flokken var «stabil over tid». Etter Letjenna, har staten skutt 8 flere familiegrupper av ulv i ulvesonen, og prøver å normalisere at kritisk truede ulver rutinemessig skytes der de skal ha strengt vern. 

Vi er midt i en naturkrise, og de ville dyrene blir stadig færre. Til tross for at verden står i en naturkrise, og vi i 2022 fikk en ny naturavtale, prøver den norske staten å tøye eget lovverk for å skyte flere truede ulver. Dette setter et dårlig eksempel for andre land, og svekker arbeidet mot naturkrisen. 

Staten skal respektere loven. Ved å ignorere naturmangfoldlovens vilkår, svekkes respekten for loven. Det er fullstendig absurd at en ideell organisasjon er nødt til å saksøke staten for å sikre at norske myndigheter holder seg innenfor lovverket.

Støtt NOAHs arbeid for ulvene! Bli medlem i NOAH!