Foto: Erik Frøystein

Miljøministerens ulvejakt er stikk i strid med FNs klimaråd

av Siri Martinsen

I dag er FNs verdensdag for ville dyr. Her hjemme har miljøminister, Espen Barth Eide nettopp gjort sitt ytterste for å få skutt flere av en kritisk truet nøkkelart - ulven.

Denne uken møtes verdens land for å diskutere ny naturavtale. FN har selv pekt ut de største truslene mot natur og naturmangfold.

Den største trusselen er menneskers nedbygging av natur for å gjøre plass til egne aktiviteter. Den nest største trusselen er den direkte utnyttingen og desimeringen av ville dyr. Deretter kommer klimaendringer og forurensing.

Denne uken kom også FNs nye klimarapport, som viser at konsekvensene for økosystemene og dyrene som bor i dem, er dramatisk. Likevel; vår direkte utnytting av dyrene og vår grådighet på den naturen som skulle vært deres, er verre.

Toppmøtet avsluttes før FNs verdensdag for ville dyr den 3. mars. FNs slagord for dagen er «gjenoppbygging av nøkkelarter for økosystemrestaurering».

Miljøministerens ulvejakt

Norges miljøminister, Espen Barth Eide (Ap), leder natur-toppmøtet. Men samme miljøminister har nettopp gjort sitt ytterste for å få skutt flere av en kritisk truet nøkkelart her hjemme – ulven.

Regjeringen har strukket flere lover til bristepunktet i den hensikt å skyte disse rødlistede dyrene. Både minister og statssekretærer fra Klima- og miljødepartementet har endog uttalt at det er et politisk mål å holde ulven «nede» på kritisk truet nivå.

Dette er desimering – ikke restaurering.

Dette er en grell illustrasjon av den nest største årsaken til naturkrisen – slik FN beskriver den. Men det er også en illustrasjon av den største årsaken; naturen fratas de ville dyrene, og forbeholdes næringsinteresser – i dette tilfellet kjøttproduksjon basert på sauer og grunneieres ønske om å leie ut naturen til jaktturisme.

Naturen fratas de ville dyrene, og forbeholdes næringsinteresser – i dette tilfellet kjøttproduksjon basert på sauer og grunneieres ønske om å leie ut naturen til jaktturisme.

Dette er ofte interesser som i seg selv er klima- og naturfiendtlige. Slik er det også i ulvens tilfelle. Kjøttproduksjonen som får forrang foran ville dyr, er en alvorlig kilde til klimagassutslipp.

Jaktinteressene som krever at de store rovdyrene fjernes for sin egen del, bidrar til å manipulere økosystemene på en måte som gjør dem mindre robuste. Jegeren som krever kritisk truet ulv fjernet for å kunne la jakthunden springe etter haren som vipper mellom nær truet og truet på rødlisten, representerer ikke de holdninger vi trenger i møte med klima- og naturkrisen.

Uvilje mot å verne truede dyr

I Norge har NOAH vært nødt til å gå til rettssak mot staten for å beskytte truede dyr. Kommende lørdag er vi igjen tvunget til å demonstrere utenfor Stortinget – samle mennesker som bryr seg om ville dyr og natur – for å protestere mot Norges behandling av kritisk truede ulver. For de som ønsker å ta klima- og naturkrisen alvorlig, er ikke de vår regjering lytter til.

Vår miljøminister holdt nylig åpningstale for verdens land om viktigheten av å beskytte naturmangfold. Men her hjemme uttalte han i møte med NOAH bare noen dager før, at det er «bærekraftig» å holde en art nede på kritisk truet nivå.

Det er vanskelig å få en bedre illustrasjon av dobbeltmoral.

Vår miljøminister holdt nylig åpningstale for verdens land om viktigheten av å beskytte naturmangfold. Men her hjemme uttalte han i møte med NOAH bare noen dager før, at det er «bærekraftig» å holde en art nede på kritisk truet nivå.

På naturtoppmøtet uttalte den kenyanske miljøministeren frustrasjon over at «vi møtes i konferanser og vedtar resolusjoner i det uendelige». Men her i Norge er ikke bare mangelen på handling fra våre ledere problemet for naturmangfoldet.

Det er den direkte saboteringen av tiltak for naturen, den uttalte uviljen mot å verne truede dyr og natur, den villede politikken som setter næringsinteresser foran naturmangfold, som er det mest presserende problemet.

Hva er naturen uten de ville dyrene?

FNs siste klimarapport gir en tydelig anbefaling som er høyst relevant for naturtoppmøtet: Mer bruk av vern og beskyttelse av natur og arter, 30-50 prosent av naturen bør vernes. Det er svært viktig at landene som deltar i naturtoppmøtet blir enige om en kraftfull avtale som også inkluderer bedre vern av de ville dyrene.

Dessverre kan vi ikke satse på at Norge er forkjemper for dette, men andre land har begynt å peke på at hensyn til dyr bør fremheves.

For hva er vel naturen uten de ville dyrene? Hvordan kan man beskytte naturen uten samtidig å beskytte de truede dyrene som lever i den?

Debattinnlegg av NOAHs leder Siri Martinsen, på trykk i Nettavisen 03.03.2022

Foto: Erik Frøystein

Støtt NOAHs arbeid for de ville dyrene! Bli medlem i NOAH!