NOAH vil rette søkelyset på at de ville dyrene i praksis er rettsløse og stemmeløse i rovdyrdebatten. De telles på individnivå og er nærmest under total kontroll av mennesker, likevel tar enkelte til orde for at de skal være under enda strengere kontroll og at de få titalls individene som oppholder seg på norsk jord er «for mange». Den politiske rovdyrdebatten er på feil spor. Når det i regjering sitter politikere som faktisk mener at enkelte arter som Norge har verneansvar for, ikke skal eksistere i Norge, må debatten tas på et ganske annet plan enn diskusjon om antall individer og antall kull som ville dyr skal «få lov til» å få.
NOAH mener rovdyrdebatten i Stortinget i større grad må fokusere på de grunnleggende spørsmålene om menneskets ansvar overfor naturen. De viktigste spørsmålene og verdiene drukner i diskusjon om antall dyre-individer og pengesummer. Det natursynet som kommer til uttrykk i rovdyrmotstanden er skremmende, og det bør tas et oppgjør med den fra grunnen av. Man kan ikke hevde at noen arter «ødelegger» og per definisjon er uønskede. En slik holdning er rett og slett ikke gangbar som grunnlag for politiske avgjørelser. Rovdyrmotstandere hevder at enklete arter «tar livskraften» fra bygdekulturen og «ødelegger livskvaliteten». Med en slik retorikk er det faktisk ikke rovdyrene som er «problemet», men tvert imot holdningene til dem og til naturen generelt, som disse frasene avslører. Politikerne bør tørre å være klare på at man ikke kan bygge politikk på demonisering av arter. Det er skammelig at så ikke er tilfelle.
Ikke plass til rovdyrene?
NOAHs leder Siri Martinsen representerer også dyreverninteressene i Forsøksdyrutvalget, og ser at rovdyrene risikerer å lide på flere måter grunnet meneskers ønske om kontroll. Blant annet har ren forvaltningsmerking blitt stadig vanligere:
Det er i seg selv er absurd at vi skal vite nøyaktig antall individer som finnes av en art, og hvor de til enhver tid oppholder seg. Det er enda mer absurd dersom detaljkunnskapen om dem ikke bidrar til økt vern, men økt mulighet for utryddelse. Skal vi dithen at flertallet av ville rovdyr til slutt blir gående med radio-halsbånd og implanterte sendere, og ved hjelp av disse spores og skytes så fort de trer over en usynlig grense på et kart? Vi har kommet til et punkt hvor vi burde skamme oss over hvordan vi bruker vår makt over de ville dyrene. Rovdyrdiskusjonen idag er ikke Norge verdig. La oss se til andre land som tar vern av utryddingstruede arter på alvor. Eller er vårt land virkelig så trangt at det ikke er plass til noen av våre mest sårbare arter?
NOAHs markering ble belyst i flere medier, blant annet Nationen, TV2, NRK, P4 og flere lokalaviser.
Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid
