Bestandsmål for ulv er unikt lavt


av Petter Wabakken, norsk prosjektleder for det skandinaviske ulveforskningsprosjektet Skandulv og førsteamanuensis ved fakultetet for anvendt økologi, landsbruksfag og bioteknologi ved Hinn

Artsdatabanken i Norge har klassifisert den norske delbestanden av ulv som «kritisk truet». Kritisk truet er høyeste og alvorligste grad av truethet, der neste kategori er regionalt utdødd. Ulv er den eneste av de store landlevende pattedyrartene i Norge som av Artsdatabanken er gitt denne klassifiseringen

Ulvene i ulvesonen

Norsk ulvesone utgjør ca. 5% av Norges landareal og kun her tillater norsk forvaltning ulv å leve i flokk og reprodusere seg.

Ulv er en svært sosial rovdyrart, som foretrekker å leve i flokker eller par. Flokker og par lever stasjonært innenfor egne avgrensede revir, der de blir godt kjent med lokale forhold og en betydelig mengde forskning har dokumentert at ulv aktivt forsøker å unngå kontakt med mennesker.

Ved hjelp av kontinuerlig bestandsovervåking i regi av Statens naturoppsyn (SNO), Høgskolen i Innlandet og Rovdata vil fast tilhold av ulv og lokal ulvetetthet i de enkelte revirene være godt kjent. Slikt ulvetilhold er således i stor grad forutsigbart, og forutsigbarhet er svært viktig i konfliktdemping, forvaltning og bevaring.

Foreldreparet i en ulveflokk holder revirgrensene, og dersom ingen av dem avlives av mennesker, vil paret normalt leve sammen med stabilt tilhold i reviret i mange år.

Stabile revir i ulvesonen kan trolig også delvis fungere som en barriere mot svenskfødte ulver som ellers eventuelt ville vandret videre vestover til viktige sauebeiteområder i Norge. Felles ulvene i reviret åpnes områdene for gjennomtrekk og nyetableringer.

Utfordringer ved lavt bestandsmål

I motsetning til i Sverige og andre europeiske land med ulv, er gjeldende norske bestandsmål ikke på forhånd vurdert av uavhengige biologiske fagmiljøer, men kun vedtatt politisk uten slik forutgående uavhengig evaluering eller råd.

Globalt er trolig det norske bestandsmålet for ulv unikt lavt. Undertegnede er mangeårig fagbiolog på truede arter og kjenner globalt ikke til noe annet land enn Norge der det praktiseres en absolutt maksimumsgrense for antall reproduserende individer av en kritisk truet dyrebestand, der legal jakt skal drives og med en fortsatt målsetting om å begrense bestandens overlevelse til kategorien kritisk truet.

Med tanke på langsiktig levedyktighet, og sammenlignet med en større bestand, vil en liten bestand ha større risiko for å dø ut. Tilfeldigheter, feil forvaltning og ulike dødsårsaker vil i større grad være av betydning, inklusivt ukjent forsvinning og ulovlig avliving.

Ulovlig jakt og innavl

Innavl og omfanget av illegal avliving er de to viktigste utfordringene og truslene med tanke på langsiktig overlevelse og bevaring av nåværende skandinavisk ulvebestand.

SKANDULV’s forskning har vist at ulovlig jakt lenge har vært den akutt viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. Det har i Norge de siste årene forvunnet et større antall ulveflokker enn det antall som myndighetene har gitt tillatelse til å skyte.

Undertegnede er mangeårig fagbiolog på truede arter og kjenner globalt ikke til noe annet land enn Norge der det praktiseres en absolutt maksimumsgrense for antall reproduserende individer.

Dette illustrerer at ulovlig avliving av ulv fortsatt er en faktor som forvaltende myndigheter langt større grad burde tatt i betrakting i forvaltningen av ulv innenfor ulvesonen.

SKANDULV’s og annen forskning har påvist betydelig innavl i den rekoloniserte skandinaviske ulvestammen, forårsaket av stor grad av genetisk isolasjon, noe som har medført alvorlig innavlsdepresjon. Ulovlig jakt og den generelle svekkede genetiske situasjonen for den skandinaviske ulvestammen tillegges lite eller ingen vekt i rovviltnemndenes årlige avskytningsvedtak.

Brukes kunnskap av myndighetene?

Det verserer mye sprikende og uklar informasjon, betydelige faktafeil og fake-news som nesten ikke korrigeres. For eksempel råder det en oppfatning av at ulv generelt er nærgående, mens omfattende forskningsbasert kunnskap om skandinaviske ulvers adferd strider mot dette og blir i liten grad formidlet.

Etter at jeg startet feltforskningen på ulv i Skandinavia i 1978, tok det 11 år før noen klarte å fotografere ulv i Norge. Og i Trysils rikskjente Slettåsrevir viste 9 års forskning rapportert av SKANDULV med 19 000 GPS-posisjoner fra 15 merkede ulver, at ulv kun i sjeldne tilfeller (0,003 % av alle posisjoner) ble påvist mindre enn
100 m fra bosetting.

Videre viste gjennomgang av mer enn 7000 medieoppslag om disse til sammen 42 ulvene for 9-årsperioden at det ikke var mulig å påvise en eneste fotodokumentasjon av ulv ved bosetting i daglys. I den grad ulv nærmet seg bebodde hus så passerte den på natten når det ikke var menneskelig aktivitet.

Under Kontrollkommiteens høring på Stortinget i forbindelse med Riksrevisjonens kommentarer til norsk rovviltforvaltning 25. november 2019, la jeg vekt på, og forklarte hvorfor jeg mener, at manglende offentlig dialog og kommunikasjon er konfliktdrivende og viktigste utfordring med tanke på konfliktdemping i rovdyrdebatten og norsk rovdyrforvaltning, inklusive ulv.

Teksten er et tilrettelagt utdrag fra vitneforklaring til Høyesterett.

Denne artikkelen har tidligere vært på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2023.


NOAH jobber hardt for å motvirke utnytting og mishandling av dyr,
MEN VI TRENGER DIN HJELP.