Kamp om rovdyrene


Siden 2000 er 1677 trua rovdyr drept i Norge, og nedskytingen fortsetter. 

Norges målsetning om å sikre rovdyrene i levedyktige bestander, og internasjonale verneavtaler som Norge har underskrevet, skyves til side, til fordel for en nedskyting som vi må tibake til 1800-tallet for å finne sidestykke til.

Truet av utryddelse

Tall fra Direktoratet for Naturforvaltning viser hvor dårlig det står til med bestandene av de store rovdyrene:

  • Ulv: Bestanden telte 32 – 37 individer vinteren 2009/2010.
  • Gaupe: Før kvotejakta 2010 telte bestanden mellom 441 – 470 individer – en nedgang på 8-16 % fra året før.
  • Jerv: En vinterbestand på ca. 330 individer i perioden 2007 – 2009.
  • Bjørn: Mellom 3 og 6 årlige ynglinger registrert.

Fravær av store rovdyr skader økosystemet

Rovdyrene er en naturlig og nødvendig del av norsk natur, og en del av vår naturarv som vi plikter å ta vare på og føre videre.

Fravær av topp-predatorer skaper ubalanse i naturen. Artikkelen «Loss of Top Predators Causing Surge In Smaller Predators, Ecosystem Collapse» viser de dramatiske økologiske følgene av tilbakegang eller utryddelse av topp-predatorene.

Skutt ulv ligger i snøen og er dekket med blod
Skadeskutt ulv. Foto: Dag Bjørndahl.

Genetikere, som Linda Laikre, viser til at en kombinasjon av lite genetisk variasjon og innavl kan gi katastrofale følger for de marginale bestandene av rovdyr.

Flertall vil ha rovdyrbestander på dagens nivå eller høyere

I tillegg til å være en nødvendig del av naturen, bidrar rovdyr til viktige opplevelsesverdier. En opinionsmåling av NINA og TNS Gallup, høsten 2010, viser at et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av alle fire store rovdyrarter, som er minst på dagens nivå. Et klart flertall mener at dagens politisk fastsatte bestandsmål er passe eller for lave. En sammenligning med tall fra 2000 viser at andelen som ønsker økte bestander har steget. Også i distrikts-Norge sier et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller høyere.1)

Også i distrikts-Norge sier et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller høyere.

Dersom Stortinget og regjeringen vil imøtekomme folkeflertallet må rovdyrene bevares i bestandsmål som er minst like høye som dagens.

Driftsformene skaper store sauetap

Driftsformene i sauenæringen tilsier at konfliktnivået vil fortsette å være høyt. Det er nødvendig å evaluere driftsformene, prioritere forebyggende tiltak og gjennom tilskuddsordningen favorisere dyreeiere som tar vare på dyrene i beitetiden.

Ca. 130.000 sauer og lam omkommer på beite hvert år. I 2008 ble det utbetalt skjønnsmessig erstatning for 31.515 dyr, av disse var 2.049 dokumentert tatt av rovvilt. Resten – ca. 100.000 sauer og lam – dør av andre årsaker enn rovdyr – som flått, fluemark, giftige planter, sykdommer, ryggvelt og skader. Denne majoriteten hører vi svært lite om. Derimot blir hver sau drept av fredet rovvilt gjenstand for oppmerksomhet.

Også fylker uten fredet rovvilt har høye tapstall for beitedyr.

Også fylker uten fredet rovvilt har høye tapstall for beitedyr. Et prosjekt i Hordaland og Sogn og Fjordane, 2005-2007, igangsatt av Mattilsynet og med 102 bønder involverte, viste at med parasittbehandling og skifting av beite ble tapet av lam redusert fra 27 % til 11 % på to år. 2)

Når 30-40 sauer og lam dør på beite hver time gjennom hele beitesesongen, uten at rovdyr er innblandet, viser dette at sauenæringen har et stort etisk problem, uavhengig av antall rovdyr i naturen.

Tiltak mot rovdyrtap

I følge en rapport fra NINA om ”konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen”, er innføring av rovdyrsikre gjerder et tiltak som har god effekt overfor alle rovdyr, men det er ikke dokumentert for jerv. Gjeting har vist god forebyggende effekt overfor alle rovdyrarter. Bruk av vokterhund har hatt sterk tapsreduserende effekt overfor de fleste rovviltarter, utenom ørn. Vokterhund i kombinasjon med gjeting har en sterk tapsreduserende effekt, der rovvilttap i praksis blir eliminert. Avkorting av beiteperioden i utmark er blitt prøvd ut i Telemark, Buskerud og Nord-Trøndelag, og har gitt god effekt mot gaupe.

Nødvergerett for hund

100 hunder dør i trafikken for hver hund som drepes av ulv. Tall fra forsikringsselskapet Agria i Sverige viser at det i løpet av femårsperioden 2000 – 2005, ble utbetalt erstatning til:

  • 7238 hunder skadet eller drept av bil
  • 135 hunder skadet eller drept av vådeskudd
  • 84 hunder skadet eller drept av rovdyr
  • 51 hunder skadet eller drept av andre viltarter

Tallene bør være sammenlignbare for Norge, bortsett fra at antall ulver er langt høyere i Sverige enn i Norge. Ifølge en oversikt Direktoratet for naturforvaltning har gjort ble totalt 60 hunder drept eller skadet av ulv i Norge i perioden fra 2000 til og med 2008, altså mindre enn 8 per år. De fleste hundene som ble tatt var i en jaktsituasjon. Til sammenligning tar trafikken livet av ca. 700 hunder årlig i Norge.

Nødvergerett fremstår som en falsk beskyttelse for hunden, og kan i verste fall medføre flere ulvedrepte hunder.

I de aller fleste tilfellene er det hunden som forfølger ulvens spor, ikke omvendt, slik at ulven bare forsvarer sitt revir mot en inntrenger. Hundens bjeffing oppleves for ulven som aggressiv og truende adferd.  Det er i alle situasjoner eiers ansvar å beskytte sin hund mot farer. Denne beskyttelsen bør ikke komme i form av en nødvergerett, som lett vil kunne misbrukes, men i form av krav til hundeeier om å vurdere situasjonen før hunden slippes løs. Nødvergerett vil neppe redusere risikoen for at hunder blir drept av ulv under jakt, da hunden i de fleste tilfeller allerede er død når eier kommer til stedet. Nødvergerett fremstår som en falsk beskyttelse for hunden, og kan i verste fall medføre flere ulvedrepte hunder. Personer og grupper med sterk motstand mot ulv kan bruke hunden som et middel til å skyte ulv under påskudd av nødverge.

Jaktutøvelse med løs hund vil alltid innebære en viss risiko for hunden, med trafikken som den desidert største trusselen.

Jaktutøvelse med løs hund vil alltid innebære en viss risiko for hunden, med trafikken som den desidert største trusselen. Omlag 100 ganger flere hunder drepes i trafikken enn av ulv – likevel er jegernes fokus utelukkende på ulven. Ca. halvparten av dødeligheten på ulv i Skandinavia skyldes ulovlig jakt. Når det fra jegerhold kreves nødvergerett for hund, er faren stor for at enda flere ulver vil bli skutt ulovlig, under påskudd av nødverge.

Internasjonale verneavtaler

Norge har gjennom ratifiseringen av Bernkonvensjonen forpliktet seg til å verne trua og sårbare arter på nivåer som samsvarer med økologiske forutsetninger og som sikrer artene langsiktig overlevelse.  Som ett av kontraktlandene har Norge erkjent at den ville fauna innebærer en naturarv av estetisk, vitenskapelig, rekreasjonsmessig, økonomisk og indre verdi, som må bevares og videreføres til fremtidige generasjoner, og har samtidig erkjent faunaens viktige rolle i å opprettholde den biologiske balansen. Særlig vekt i konvensjonen er lagt på trua og sårbare arter. Kontraktlandene skal foreta de nødvendige tiltak for å opprettholde eller tilpasse bestandene av faunaen og floraen til et nivå som samsvarer med økologiske, vitenskapelige og kulturelle forutsetninger.

Bjørnemor med to bjørnunger

Bernkonvensjonens sekretariat har i brev av 17. juni 1996 til Direktoratet for naturforvaltning gjort det klart at kontraherende parter har klare forpliktelser under konvensjonen til å bevare populasjoner av alle trua arter (listet i både vedlegg I og II), og at disse forpliktelsene ikke er ”overførbare” til andre land gjennom adoptering av felles forvaltningsprogrammer.

I tillegg til Bernkonvensjonen, og også Naturmangfoldloven – som stiller som vilkår for felling at bestandens overlevelse ikke skal trues – deltar og bidrar Norge også i NATURA 2000/Emerald Network. Der er både ulv, bjørn, jerv og gaupe er oppført blant artene Norge har forpliktet seg til å verne.

Norge som miljønasjon

Av de 2000 arter i Norge som er truet av utryddelse, er de store rovdyrene blant de som har dårligst bestandssituasjon. Likevel legges det aktivt opp til reduksjon av disse artene, som er truet nettopp på grunn av myndighetenes etterstrebelse. Norge kan ikke fortsette en slik politikk uten åpenlyst å bryte med både nasjonale og internasjonale forpliktelser, og dermed ødelegge sin troverdighet som miljønasjon.

Nedskytingen av trua rovdyr innebærer ikke bare et svik mot egne målsetninger og internasjonale samarbeidsavtaler. Men også mot rovdyrene – som har livets rett og hører til i naturen i langt større antall og utbredelse enn det som er tilfellet i dag.

Tre ulvevenner

Direktoratet for naturforvaltning har uttalt følgende: «Livsformene på jorden dør i dag ut raskere enn vitenskapen klarer å beskrive dem. Slik vil minst 10 prosent av dyre- og planteartene som finnes på jorden i dag bli historie innen 25 år. Utryddelse av arter er ansett som en av de viktigste og største miljøtrusler verden står overfor i dag. (…) I Norge har vi et prinsipp om at ingen eier det levende viltet. I dette prinsippet ligger også en anerkjennelse av viltets egenverdi og rett til eksistens. Vi har derfor nedfelt bevaringsansvaret i vårt lovverk, og tillater kun inngrep i bestandene der dette ikke kommer i konflikt med bevaringsperspektivet.”

I lys av rovdyrpolitikken fremstår dette som tomme ord.

En ny rovdyrpolitikk bør innebære

  • Aksept for rovdyrenes naturlige liv og utbredelse i norsk natur, og fokus på rovdyrene som en viktig del av det økologisk samspillet.
  • Oppfølging av internasjonale bestemmelser, som innebærer levedyktige bestander tilpasset økologiske forutsetninger, og vern av rovdyrene innenfor hvert enkelt land.
  • Opphør av soneinndelingen for rovdyr, da disse lager kunstige grenser for rovdyrenes bevegelsesfrihet og utbredelse, og ofte medfører at rovdyr skytes kun fordi de trår utenfor usynlige grenser og selv om konflikter ikke foreligger.
  • Toleranse for rovdyrenes naturlige adferd og utforskingstrang, slik at rovdyrs nysgjerrighet på mennesker og menneskelige anretninger i deres eget miljø ikke fremstilles som unormal eller truende adferd som legitimerer avliving.
  • Informasjon til befolkningen for å dempe irrasjonell frykt for rovdyr, og en balansert fremstilling av problemene i sauenæringen i forhold til de store tapstallene, som i hovedsak skyldes andre årsaker enn rovdyr.

Vi trenger din hjelp for å kjempe for dyrenes rettsvern. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder