NOAHs arbeid for rovdyrene


av Biolog Henriette Lien og jurist Katrin Vells

NOAH kjemper stadig for de fire store rovdyrene – ulv, bjørn, jerv og gaupe – ved å klage på de fleste vedtak om skyting som vedtas av Norges forvaltningsmyndigheter. Tre av de store rovdyrene er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste 2021 og ulven som kritisk truet.

Hittil i 2023 har NOAH påklaget 63 vedtak om skadefelling, 22 vedtak om kvoter for betinget skadefelling, 13 vedtak om lisensfelling, og så langt fire vedtak om kvotejakt på den sterkt truede gaupa. Per i dag har NOAH altså sendt inn 102 klager på nedskyting av truede rovdyr. Dette omfatter en rekke vedtak der myndighetene tillater uetiske jaktmetoder, som bruk av helikopter, snøskutere for å lokalisere og ringe inn dyr, løs på drevet halsende hund, båsfangst og skyting av rovdyr innenfor forvaltningsområdene der de egentlig skal ha strengt vern.

Fokuserer på rovdyrene som et «problem» fremfor å bevare truede bestander

NOAH ser svært sjeldent at ikke-dødelige forebyggende tiltak er forsøkt før det gis tillatelse til å skyte de fredete rovdyrene. NOAH ser seg derfor nødt til å stadig minne forvaltningsmyndighetene om at Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven ikke tillater skyting av truede rovdyr; man er forpliktet til å finne og igangsette andre ikke-dødelige løsninger.

Det å drepe truede arter for å løse problemer som angår menneskelige interesser (som beitenæring), er i utgangspunktet ikke tillatt og man kan ty til skyting kun i unntakstilfeller når lovens vilkår for slikt unntak er oppfylt. Spesielt i områder som er prioritert til de store rovdyrene, må forbudet mot å forstyrre eller jakte på de fredete store rovdyrene, opprettholdes. Norge er også ifølge Bernkonvensjonen forpliktet til å fremme toleranse for store rovdyr ved å legge til rette for bedre sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

Norge står midt i naturkrisen og det å legge avgjørende vekt på hensynet om å holde bestanden av en truet art på et politisk bestemt bestandsmål er uverdig, kunnskapsløst og meget uansvarlig.

Norge er delt i 8 rovviltregioner og det er Rovviltnemndene i disse regionene som har en sentral rolle i arbeidet for å øke aksept for de store rovdyrene, og å ivareta rovdyrene og bidra til at artene ikke blir utryddet fra norsk natur. Dessverre ser vi at rovviltnemndenes forvaltningsplaner i stedet fokuserer på rovdyr som et «problem» og at det settes hovedfokus på felling fremfor å finne andre løsninger. Derfor har NOAH sendt høringsinnspill til nye forvaltningsplaner for rovvilt i region 2, 4, 5 og 6 siden 2021. Region 8 arbeider for øyeblikket med en ny forvaltningsplan, og NOAH vil også gi et grundig innspill til denne prosessen.

Norge er også ifølge Bernkonvensjonen forpliktet til å fremme toleranse for store rovdyr ved å legge til rette for bedre sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

NOAH mener at forvaltningen for lett å tillatelser til å skyte store rovdyr, både områder hvor beitedyrene har prioritet og områder hvor rovvilt er prioritert ovenfor beitedyr. Det å tillate omfattende skade- og lisensfelling av de store rovdyrene er en politisk beslutning i Norge, men dette er ikke basert på vitenskapelig grunnlag eller på en langsiktig visjon om hvordan man effektivt kan dempe konfliktene mellom rovdyr og næringsinteresser. Men så lenge forvaltningsmyndighetene fatter vedtak om nedskyting av store rovdyr, vil NOAH fortsette å klage på disse beslutningene siden vi oppfatter disse vedtakene som ulovlige.

Uverdig å holde bestanden til en kritisk truet art på et politisk bestandsmål

NOAH har påklaget rovviltnemndenes vedtak i region 4 og 5 om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen i 2024 hvor det tillates å skyte til sammen 18 ulver, i grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden, i tillegg til det helnorske Rafjellet-reviret. Norge står midt i naturkrisen og det å legge avgjørende vekt på hensynet om å holde bestanden av en truet art på et politisk bestemt bestandsmål er uverdig, kunnskapsløst og meget uansvarlig. I tillegg er rovviltnemndenes vedtak enda et skritt mot å skyve nesten hele ansvaret for å sikre levedyktighet av den sør- skandinaviske ulvebestanden over på Sverige. Rovviltnemndenes vedtak og klagene på vedtaket er sendt over til behandling hos Klima- og miljødepartementet. NOAHs klage kan leses her.

Det å drepe truede arter for å løse problemer som angår menneskelige interesser (som beitenæring), er i utgangspunktet ikke tillatt (…)

NOAH har også klaget på fem vedtak om lisensjakt på ulv i 2024 i Sverige hvor länsstyrelsene har tillatt lisensjakt på seks ulvefamilier i de fem ulike län – til sammen er det tillatt å skyte 36 ulver. NOAH mener at svenske myndigheter tillater å nedskyte omtrent 10% av ulvebestanden ut ifra vage og generelle hensyn som å minske tetthet av ulverevir og håndtere de påståtte (men ikke dokumenterte) negative sosial-økonomiske og psykososiale påvirkningene fra ulvens blotte tilstedeværelse.

Bildet viser en ulv som titter frem bak en busk
Foto: Erik Frøystein

Ifølge begrunnelsen i vedtakene legge disse negative påvirkningene til rette en økt risiko for illegal jakt på ulv. Men Sverige må også overholde rettspraksis av EØS-retten. Etter NOAHs oppfatning er de svenske ulvevedtakene klart i strid med den såkalte Tapiola-dommen fra 2019 som har lagt til grunn: «« …the mere existence of an illegal activity such as poaching or difficulties associated with its monitoring cannot be sufficient to exempt a Member State from its obligation to ensure the safeguarding of species protected under Annex IV to the Habitats Directive. On the contrary, in such a situation, that Member State must give priority to strict and effective monitoring of that illegal activity …». NOAH har klaget på svensk ulveforvaltning til EU-kommisjonen i 2021 og i 2023. Du kan lese vår siste klage til EU-kommisjonen her.

Vil du støtte NOAHs kamp for rovdyrene?

Bli medlem: