26.10.2009
Til: Storting og Regjering
Norges rovdyrpolitikk er etter NOAHs syn i strid med internasjonale verneavtaler. NOAH har klaget Norge inn for Bernkonvensjonen, på bakgrunn av forvaltningen av de store rovdyrene. Mer om dette på www.dyrsrettigheter.no
Norge har gjennom ratifiseringen av Bernkonvensjonen forpliktet seg til å verne trua og sårbare arter på nivåer som samsvarer med økologiske forutsetninger og som sikrer artene langsiktig overlevelse. I stedet holdes disse artene på nivåer som innebærer vedvarende fare for genetisk utarming og utryddelse.
Av de 2000 arter i Norge som er truet av utryddelse, er de store rovdyrene blant de som har dårligst bestandssituasjon. Regjeringens og Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) handlingsplan for at trua arter skal overleve i norsk natur, motarbeides paradoksalt nok av regjeringen og DN selv, når det legges aktivt opp til reduksjon av rovdyrbestander med status som truet – bestander som er truet nettopp på grunn av myndighetenes avlivingspolitikk.
Bernkonvensjonen bestemmelser
Norge har som ett av kontraktlandene i Bernkonvensjonen, erkjent at den ville fauna innebærer en naturarv av estetisk, vitenskapelig, rekreasjonsmessig, økonomisk og indre verdi, som må bevares og videreføres til fremtidige generasjoner, og har samtidig erkjent faunaens viktige rolle i å opprettholde den biologiske balansen.
Særlig vekt i konvensjonen er lagt på trua og sårbare arter. Kontraktlandene skal foreta de nødvendige tiltak for å opprettholde eller tilpasse bestandene av faunaen og floraen til et nivå som samsvarer med økologiske, vitenskapelige og kulturelle forutsetninger.
Kapittel III – Vern av arter, artikkel 6, sier følgende:
Hvert kontraktland skal ta de passende og nødvendige lovmessige og administrative foranstaltninger for å sikre vernet av den ville faunaens arter, spesifisert i tillegg II. Følgende vil i særdeleshet være forbudt for disse artene:
a. Alle former for forsettelig innfanging og hold og forsettlig dreping.
b. Forsettlig skade og ødeleggelse av yngle- og hvileplasser.
c. Forsettlig forstyrrelse av den ville fauna, spesielt i tiden for yngling, oppfostring og dvale. (…).
I Kapittel III – Vern av arter, artikkel 9, er det nevnt flere grunner for kontraktlandene til å gjøre unntak fra bestemmelsene i foregående artikler, forutsatt at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger og at unntaket ikke vil være til skade for bestandenes overlevelse.
I tillegg til Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven, deltar og bidrar Norge også i NATURA 2000/Emerald Network, der både ulv, bjørn, jerv og gaupe er oppført blant artene Norge har forpliktet seg til å verne.
Rovdyrene i praksis ikke fredet
Året rundt tildeles skadefellingstillatelser på våre såkalt freda rovdyr. Siden januar 2009 er det gitt 75 fellingstillatelser på bjørn, 46 på gaupe, 40 på jerv og 21 på ulv, selv om langt fra alle tillatelsene har ført til felling. I jaktåret 2008/2009 ble 136 gauper og 90 jerver skutt eller omkom av andre grunner. De fleste jervene ble skutt i yngletida, ved hjelp av helikopterforfølgelse og dreping av mor og barn i hiet. Antall gauper og jerver drept siste året er det høyeste siden midten av 1800-tallet. I 2009 er det skutt 17 bjørner av en estimert bestand på 120, og 3 ulver av en bestand på 24-26.
Det ble i høst åpnet for lisensjakt på 18 bjørner og 4 ulver, til tross for at bestandsmålene ikke er nådd. Bare 3-6 årlige ynglinger av bjørn er registrert de siste årene, av bestandsmålet på 15 årlige ynglinger. Av ulv er det i år registrert en yngling, av bestandsmålet på 3 årlige ynglinger.
Høy dødelighet
Dødeligheten for rovdyrene er høy, som følge av både lovlig og ulovlig jakt. Ifølge økokrim blir en av to ulver skutt ulovlig. Illegal jakt og annen avgang har tatt livet av 15 ulver siden 2003, like mange som antallet skutt under skadefelling og lisensjakt.
Nåværende og tidligere etterstrebelse er den viktigste negative påvirkningsfaktoren for rovdyrene, men redusert genetisk variasjon og innavl er i seg selv en trussel. Til tross for dette fortsetter DN og rovviltnemndene å tildele lisensfellinger og aktivt redusere fra før utsatte bestander.
Ensidig fokus på rovdyr i forhold til sauetap
De siste årenes oversikt viser at ulv tok 525 sauer i 2007, 89 sauer i 2008 og 384 sauer i 2009. De siste tre årene har altså ulv tatt i underkant av 1000 av de ca. 390.000 sauene som totalt har omkommet på beite. Bare 3000 av det årlige tapstallet på 130.000 sauer kan dokumenteres å være tatt av rovdyr, men det utbetales skjønnsmessig erstatning for 30.000 sauer.
Det synes å være liten forståelse for at hovedårsaken til de store tapene og dyretragediene i sauenæringen ikke skyldes rovdyrene, men driftsformene som innebærer at sauene overlates mer eller mindre til seg selv i utmarka, og at det også er her tiltakene må settes inn. Gjennom forebyggende tiltak som rovdyrsikre hegn, og bedre tilsyn i form av gjeting og vokterhunder, kan forholdene bedres både for beitedyr og rovdyr.
Bernkonvensjonen viser til at tiltak mot trua arter bare kan settes inn hvis andre løsninger ikke finnes, og hvis tiltakene ikke setter bestandenes overlevelse i fare. Også Naturmangfoldloven stiller som krav at tiltak mot trua arter ikke må sette bestandenes overlevelse i fare.
Forverring av situasjonen for rovdyrene
Gjennom Soria Moria 2 har regjeringen varslet en ny rovdyrpolitikk. Skadefellingene skal effektiviseres, det skal bli lav terskel for å skyte hannbjørner og ulver som gjør skade eller som representerer et skadepotensial, og nye modeller for estimering av bestandene vil forverre situasjonen for rovdyrene.
Norge har gjennom soneinndelingene og de lave bestandsmålsetningene, som for ulv og bjørn sin del ikke er oppnådd, sørget for å holde rovdyrartene på randen av utryddelse. Delvis overføring av ansvaret for bevaring av ulv og bjørn til Sverige, hvor disse artene forekommer i mer livskraftige bestander, er heller ikke i samsvar med Bernkonvensjonens bestemmelser.
Norge kan ikke fortsette sin avlivingspolitikk mot rovdyr uten åpenlyst å bryte med både nasjonale og internasjonale forpliktelser, og dermed ødelegge sin troverdighet som miljønasjon. Nedskytingen av trua rovdyr innebærer ikke bare et svik mot egne målsetninger, men også mot internasjonale samarbeidsavtaler – og ikke minst et svik mot rovdyrene, som har livets rett og hører til i naturen i langt større antall og utbredelse enn det som er tilfellet i dag.
En ny rovdyrpolitikk bør innebære:
– Aksept for rovdyrenes naturlige liv og utbredelse i norsk natur, og fokus på rovdyrene som en viktig del av det økologisk samspillet.
– Oppfølging av internasjonale bestemmelser, som innebærer levedyktige bestander tilpasset økologiske forutsetninger, og vern av rovdyrene innenfor hvert enkelt land.
– Revidering av minimumsbestandene som Stortinget har vedtatt, da disse ikke er i tråd med Artsdatabankens anslag over hvor mange individer en isolert art må telle for ikke å være truet av utryddelse.
– Opphør av soneinndelingen for rovdyr, da disse lager kunstige grenser for rovdyrenes bevegelsesfrihet og utbredelse, og ofte medfører at rovdyr skytes kun fordi de trår utenfor usynlige grenser og selv om konflikter ikke foreligger.
– Toleranse for rovdyrenes naturlige adferd og utforskingstrang, slik at rovdyrs nysgjerrighet på mennesker og menneskelige anretninger i deres eget miljø ikke fremstilles som unaturlig eller truende adferd som legitimerer avliving.
– Utvikling av forebyggende tiltak som kan redusere dødeligheten for husdyr på beite, økonomisk premiering av forebyggende tiltak og strengere krav til dokumentasjon ved erstatning av rovdyrdrepte husdyr.
– Saklig informasjon til befolkningen for å dempe irrasjonell frykt for rovdyr, og en balansert fremstilling av problemene i sauenæringen i forhold til de store tapstallene, som i hovedsak skyldes andre årsaker enn rovdyr.
NOAH oppfordrer med dette regjeringen, stortingspartiene, Miljøvernministeren og DN om å arbeide for å oppfylle internasjonale forpliktelser og nasjonale målsetninger for vern av trua og sårbare arter.
Vennlig hilsen
For NOAH – for dyrs rettigheter
Jenny Rolness